Konsert:
Søndag 28/6 kl. 17:00
Risør kirke
Severin van Eckardstein, piano, Ilya Gringolts, fiolin og Audun A. Sandvik, cello
Birgitte Christensen, sopran og Leif Ove Andsnes, piano
Thine Thing Helseth og Risør Festival Strings
Oslo Strykekvartett
D. Sjostakovitsj: Klavertrio op.8 nr.1
R. Wallin: Drei Gedichte von Rainer Maria Rilke
J.N. Hummel: Trompetkonsert i Ess-dur
L.v. Beethoven: Strykekvartett op. 130
At Risør Kammermusikkfest 2009 har vært heldige med været er det ingen som helst tvil om. Sol og 25 grader borger for ordentlig god feststemning. Når festivalfolket stuer seg sammen, seks på hver benkerad i en gammel trebygning fra 1600-tallet for å nyte kammermusikk av ypperste klasse hadde det imidlertid ikke vært noe å si på en sval sommerbris gjennom de vidåpne barokkvinduene. Heten ble faktisk et problem for utøvere og publikum. Oslo Strykekvartett er landets fremste ensemble av sitt slag og leverer vanligvis konserter av topp internasjonal standard. Også i går var mange partier glimrende, som den usedvanlig vakre tolkningen av 5. sats, den kjente Cavatinaen. Med letthet og varme i klangen produserte de fire musikerne et av disse uforglemmelige musikalske øyeblikkene man skulle ønske aldri tok slutt, men at man bare kunne fortsette å flyte på Cavatinaens strømmer av ren skjønnhet. Da var det synd at enkelte intonasjonsproblemer i noen av de øvrige satsene ga inntrykket av at dette ikke var Oslo Strykekvartett på sitt aller beste. Beethovens sene kvartetter er ekstreme på mange måter, og svært krevende å fremføre selv under normale omstendigheter. I 40 graders varme blir de nærmest umenneskelige. De små urenhetene er selvsagt detaljer, og det er viktig å påpeke at uttrykket ble gnistrende formidlet og at helheten i all hovedsak var solid. Presisjonen, kommunikasjonen og samspillet mellom firkløveret er alltid eksemplarisk, og de kommuniserer også utmerket med publikum. Når publikum føler seg som aktive deltakere i musikken har musikerne virkelig oppnådd noe gjennom sitt engasjement. Med en kvartett av et slikt kaliber forventer man seg likevel teknisk perfeksjon.
Festivalkomponisten på årets kammermusikkfest i Risør er Rolf Wallin, og også på festivalens siste konsert var hans musikk representert. Av de tre stykkene for sopran og klaver var det ”Schlusstück” som apellerte mest. Det fengslende uttrykket, de enkeltstående akkordene og den gripende melodiske linjen tok pusten fra det allerede surstoffnødlidende publikummet i kirken, og stillheten var enorm. Selv måkene som fra tid til annen akkompagnerte Beethoven og Sjostakovitsj ble brakt til stillhet av dødens stemme som ler midt i blant oss. Birgitte Christensen og Leif Ove Andsnes fremførte denne og de to andre satsene med stor ekspressivitet og teknisk sikkerhet. Christensen viste frem sitt omfang, sin store klanglige variasjon og sitt ekspressive uttrykk. Også Dmitrij Sjostakovitsj tidlige klavertrio ble fremført på en overbevisende måte av Eckardstein, Gringolts og Sandvik.
Men det var først da Tine Thing Helseth entret podiet rett før pause at konserten virkelig tok fyr. Det brennhete trompettalentets fremførelse av Johann Nepomuk Hummels (1778-1837) trompetkonsert var fantastisk. Akkompagnert av Risør Festival Strings’ gnistrende spill serverte hun lynraske løp, elegant utformede fraser, lange melodilinjer og stor klanglig variasjon. Det er fristende å si at denne fremføringen av Hummels trompetkonsert nærmest var perfekt. I tillegg til at teknikken og samspillet stemte har Helseth en formidabel formidlingsevne og en fremragende kjemi med orkesteret. Hun fremførte musikken innenfra med spill levende og ektefølt musikalitet. Dette var konsertens desiderte høydepunkt, og publikum visste å sette pris på en så strålende fremføring i den kolossale varmen.
Risør Kammermusikkfest er over for denne gang. Glødende revolusjon, intens varme og noen av landets heteste musikernavn har preget sørlandsbyen hele uken og servert den ene musikalske godbiten etter den andre. Man kan ikke annet enn å konkludere med at årets kammermusikkfest har vært en stor suksess.
mandag 29. juni 2009
Skjulte skatter og levende spøkelser
Konsert
Søndag 28/8 kl. 12:30
Risør kirke
Bjørn Rabben, slagverk
Vertavokvartetten og Katrine Øigaard, kontrabass
Severin van Eckardstein, piano, Ilya Gringolts, fiolin og Øystein Sonstad, cello
R. Wallin: Purge
G. Onslow: Kvintett i f-moll op.33
L.v. Beethoven: Trio op.70 ”Spøkelsestrioen”
Dykking er en populær aktivitet i Risør. I det enorme havet finner dykkeren vakre skjell, forlatte skipsvrak, små perler og kanskje, hvis han har hellet med seg, en skatt eller to. Utenfor Risørkaia kan man sogar poste sine brev i verdens eneste undervannspostkontor. Også konserten i Risør kirke søndag formiddag bød på dypdykk, men da i musikkhistoriens uuttømmelige hav, og tror du ikke det dukket opp en skjult skatt? Kanskje dekket av et tynt lag med sand, og kanskje ikke fullt så glinsende som musikkens aller største skatter, men vakker, verdifull og sjelden. Den franske komponisten, George Onslows(1784-1853) strykekvintett i f-moll var et helt nytt bekjentskap, hvertfall for undertegnede som må innrømme aldri å ha hørt musikk av denne komponisten før denne glodvarme sommerdagen ved Skageraks kyst. Vertavokvartetten, forsterket med kontrabassist Katrine Øigaard ledet an i skattejakten, og de børstet sand av denne lille perlen med stor entusiasme, godt samspill og et solid håndverk. Enkelte små problemer med intonasjon og presisjon må nevnes, men det kunne ikke forhindre et godt helhetsinntrykk, og det ble ingen riper i den nyervervede skatten.
Aldri en skikkelig skattejakt uten spøkelser, og de dukket opp også i Risør kirke, i form av Ludwig van Beethovens velkjente ”Spøkelsestrio.” Trioen har fått sitt navn etter tremolobevegelsene i den mystiske andresatsen. Som helhet er det imidlertid lite i dette verker som minner om døde laken og møllkuler. Tvert i mot spruter den av vitalitet, energi og temperament, noe de tre eminente musikerne, Severin van Eckardstein, Ilya Gringolts og Øystein Sonstad formidlet på en eksemplarisk måte. I kirkerommet, som under hver konsert denne helgen ble forvandlet til en brennhet sauna, holdt de koken og spilte så svetten sprutet. Intonasjon, presisjon og samspill, alt var på plass, og Beethovens spøkelse så ingen grunn til å gå igjen i Risørs gamle kirketårn, og vil neppe hjemsøke disse tre store kunstnerne i natt.
En som derimot var på plass i Risør kirke var den norske samtidskomponisten, Rolf Wallin. Hans slagverkstykke, Purge, åpnet denne formiddagskonserten, og helt fritt for spøkelser var heller ikke denne programposten. Wallins kombinasjon av slagverkinstrumentenes klang og elektroniske lyder er så godt sammensveiset at man nesten skulle tro det var overjordiske krefter som ulte, surklet og knitret oppunder mønet i Risør kirke. Helheten ble rett og slett bergtagende. Lytteren får ikke presentert en kontrast mellom elektronikk og akustiske instrumenter, men en enhet der man aldri vet helt hvor lydene kommer fra, og hva som vil følge som neste trinn i utviklingsforløpet. Bjørn Rabben, som verket er komponert for og i samarbeid med, imponerte stort der han svevet mellom de ulike slagverkinstrumentene i et landskap av lyd som han selv fyllte med stadig nye rytmiske og klanglige dimensjoner.
Dykking, skattejakt og spøkelser. Det ble en intens opplevelse i Risør denne formiddagen.
Søndag 28/8 kl. 12:30
Risør kirke
Bjørn Rabben, slagverk
Vertavokvartetten og Katrine Øigaard, kontrabass
Severin van Eckardstein, piano, Ilya Gringolts, fiolin og Øystein Sonstad, cello
R. Wallin: Purge
G. Onslow: Kvintett i f-moll op.33
L.v. Beethoven: Trio op.70 ”Spøkelsestrioen”
Dykking er en populær aktivitet i Risør. I det enorme havet finner dykkeren vakre skjell, forlatte skipsvrak, små perler og kanskje, hvis han har hellet med seg, en skatt eller to. Utenfor Risørkaia kan man sogar poste sine brev i verdens eneste undervannspostkontor. Også konserten i Risør kirke søndag formiddag bød på dypdykk, men da i musikkhistoriens uuttømmelige hav, og tror du ikke det dukket opp en skjult skatt? Kanskje dekket av et tynt lag med sand, og kanskje ikke fullt så glinsende som musikkens aller største skatter, men vakker, verdifull og sjelden. Den franske komponisten, George Onslows(1784-1853) strykekvintett i f-moll var et helt nytt bekjentskap, hvertfall for undertegnede som må innrømme aldri å ha hørt musikk av denne komponisten før denne glodvarme sommerdagen ved Skageraks kyst. Vertavokvartetten, forsterket med kontrabassist Katrine Øigaard ledet an i skattejakten, og de børstet sand av denne lille perlen med stor entusiasme, godt samspill og et solid håndverk. Enkelte små problemer med intonasjon og presisjon må nevnes, men det kunne ikke forhindre et godt helhetsinntrykk, og det ble ingen riper i den nyervervede skatten.
Aldri en skikkelig skattejakt uten spøkelser, og de dukket opp også i Risør kirke, i form av Ludwig van Beethovens velkjente ”Spøkelsestrio.” Trioen har fått sitt navn etter tremolobevegelsene i den mystiske andresatsen. Som helhet er det imidlertid lite i dette verker som minner om døde laken og møllkuler. Tvert i mot spruter den av vitalitet, energi og temperament, noe de tre eminente musikerne, Severin van Eckardstein, Ilya Gringolts og Øystein Sonstad formidlet på en eksemplarisk måte. I kirkerommet, som under hver konsert denne helgen ble forvandlet til en brennhet sauna, holdt de koken og spilte så svetten sprutet. Intonasjon, presisjon og samspill, alt var på plass, og Beethovens spøkelse så ingen grunn til å gå igjen i Risørs gamle kirketårn, og vil neppe hjemsøke disse tre store kunstnerne i natt.
En som derimot var på plass i Risør kirke var den norske samtidskomponisten, Rolf Wallin. Hans slagverkstykke, Purge, åpnet denne formiddagskonserten, og helt fritt for spøkelser var heller ikke denne programposten. Wallins kombinasjon av slagverkinstrumentenes klang og elektroniske lyder er så godt sammensveiset at man nesten skulle tro det var overjordiske krefter som ulte, surklet og knitret oppunder mønet i Risør kirke. Helheten ble rett og slett bergtagende. Lytteren får ikke presentert en kontrast mellom elektronikk og akustiske instrumenter, men en enhet der man aldri vet helt hvor lydene kommer fra, og hva som vil følge som neste trinn i utviklingsforløpet. Bjørn Rabben, som verket er komponert for og i samarbeid med, imponerte stort der han svevet mellom de ulike slagverkinstrumentene i et landskap av lyd som han selv fyllte med stadig nye rytmiske og klanglige dimensjoner.
Dykking, skattejakt og spøkelser. Det ble en intens opplevelse i Risør denne formiddagen.
Liberté!
Konsert
Lørdag 27/6 2009
Risør kirke
Risør Festival Strings v/ Christian Eggen
Birgitte Christensen, sopran
Bjørn Sundquist, forteller
Christianne Stotijn, mezzosopran
Leif Ove Andsnes og Eldar Nebolsin, piano
Ilya Gringolts, fiolin, Severin van Eckardstein, piano og Olli Leppäniemi, klarinett
Ludwig van Beethoven: Egmont
Franz Schubert: Militærmarsj i D-dur
Igor Stravinskij: Suite fra Historien om en soldat
Gustav Mahler: Lieder fra Des Knaben Wunderhorn
Revolusjon er temaet for Risør kammermusikkfest 2009. Politisk, økonomisk og ikke minst musikalsk revolusjon. Hovedkomponisten på årets festival er Ludwig van Beethoven (1770-1827). Idealene fra den franske revolusjon, politisk og religiøs frihet, appellerte sterkt til Beethoven, og dessuten må han kunne betraktes som en av musikkhistoriens musikalsk sett mest revolusjonære skikkelser. Han sprengte grensene, og de seneste verkene forbløffer oss den dag i dag. Med sviktende hørsel og usedvanlige musikalske evner stod han på musikkhistoriens barrikader, og kjempet med blod og svette for kunstnerindividet, for seg selv, for geniet. Med sin kamp førte han musikkhistorien i helt nye retninger. Revolusjon!
Lørdag ettermiddag var det Beethoven på sitt mest revolusjonære, hvertfall rent politisk, som stod på programmet i Risør kirke. Hans musikk til Goethes drama om den flamske adelsmannen Egmont, en historisk person som på 1500-tallet stod opp mot det spanske regimets grusomme behandling av protestanter for deretter å bli henrettet, ble fremført i sin helhet. Vanligvis fremføres kun ouverturen, så det var spennende å høre den kjente satsen i sin opprinnelige sammenheng, og verket som helhet er fullt av musikalske godbiter. Til tross for at hertug Egmonts liv ble avsluttet av bøddelens øks rakk han likevel å utrettet mye. Hans kamp tente et opprør i befolkningen som til slutt førte til Nederlands selvstendighet. Beethovens musikk er heller ikke tragisk, men heroisk, en hyllest til frihetens seier.
Risør Festival Strings, under ledelse av Christian Eggen, og solist Birgitte Christensen fremførte verket med glødende entusiasme, strålende intonasjon og presisjon som skutt ut av en kanon. Det var nesten som om man kunne lukte kruttrøyken i kirken etter den intense ouverturen. Jeg vet ikke om eimen av harpiks, de 40 varmegradene og den stappfulle trekirken fra 1600-tallet bidro til dette, men i alle tilfeller spilte orkesteret gnistrende. Hvis orkesteret skjøt med skarpt, så hadde imidlertid fortelleren, Bjørn Sundquist, ladet sitt ellers så sylskarpe verbale våpen med løskrutt, eller kanskje snarere vått krutt. Det var liksom litt tamt og usikkert, spesielt i begynnelsen, men kruttet tørket så til de grader opp mot slutten av verket da skuespilleren bombarderte tilhørerne i den hvite barokkirken i Risør med suggererende oppfordringer til revolusjon på den mest kraftfull nordlandsk, akkompagnert av skarptromme og Beethovens avsluttende ”Seierssymfoni.” Dette rettet opp inntrykket, men kanskje var den svært begavede Bjørn Sundquist likevel ikke helt på hjemmebane i kveld. Alt i alt var det imidlertid en forrykende flott fremføring av et relativt lite spilt verk.
Også det øvrige programmet var preget av det militære. Pianistene Leif Ove Andsnes, som er kunstnerisk leder for Kammermusikkfesten 2009, og Eldar Nebolsin fremførte Franz Schuberts (1797-1828) berømte Militærmarsj i D-dur for 4-hendig klaver, til stor begeistring blant de fremmøtte, og Gustav Mahlers (1860-1911) sanger, som Christianne Stotijn fremførte så gripende, var preget av kamp for frihet eller for livet. Stotijn har kanskje ikke det største volumet i sin stemme, i alle fall ikke i den knusktørre akustikken i Risør kirke, men derimot har hun en raffinert klangbehandling, elegant frasering, stor variasjon i uttrykket og en usedvanlig vakker klang. De lange, lyriske linjene virket like naturlige som de mer staccato-pregede marsjpartiene for den nederlandske sangsolisten. Hun fremførte ”Der Schildwache Nachtlied,” ”Wo die Schönen Trompeten blasen,” ”Zu Strassburg auf der Schanz” og ”Das Irdische Leben” med stor dramatikk og innlevelse uten å bli overdramatisk eller vulgært ekspressiv, slik sangere kan ha en tendens til i fremføringen av senromantiske orkestersanger. Stotijn viser at det er mulig.
Igor Stravinskij(1882-1971), var i likhet med Beethoven, svært opptatt av politisk og kunstnerisk frihet. Han måtte flykte fra det undertrykkende sovjetregimet og levde store deler av sitt liv i eksil i utlandet. Dessuten var han en forkjemper for musikalsk frihet. I løpet av livet var Stravinskij innom en rekke ulike stilarter og blandinger av disse, og i kveldens verk, Historien om en soldat (1918) blander Stravinskij sitt eget tonespråk med populærmusikalske sjangre som tango, vals og ragtime. Ilya Gringolts, Severin v. Eckardstein og Olli Leppäniemi spilte med den fleksibiliteten, lekenheten og humoren som får denne musikken til å leve, og kile i øregangene. Klangen i Gringolts fiolin hadde i enkelte partier noe vanskelig for å komme ut i kirkerommet, men det har nok mer med akustikken enn med utøveren å gjøre.
Etter denne konserten i Risør kirke hever jeg revolusjonens flagg og veiver det energisk i den svale sommerbrisen på sørlandet. Jeg veiver for arrangørene av denne flotte festivalen, for Egmont, Goethe og Beethoven, for Stravinskij, Mahler og Schubert, for alle de fantastiske utøverne, og for politisk, religiøs og musikalsk frihet. Liberté!
Lørdag 27/6 2009
Risør kirke
Risør Festival Strings v/ Christian Eggen
Birgitte Christensen, sopran
Bjørn Sundquist, forteller
Christianne Stotijn, mezzosopran
Leif Ove Andsnes og Eldar Nebolsin, piano
Ilya Gringolts, fiolin, Severin van Eckardstein, piano og Olli Leppäniemi, klarinett
Ludwig van Beethoven: Egmont
Franz Schubert: Militærmarsj i D-dur
Igor Stravinskij: Suite fra Historien om en soldat
Gustav Mahler: Lieder fra Des Knaben Wunderhorn
Revolusjon er temaet for Risør kammermusikkfest 2009. Politisk, økonomisk og ikke minst musikalsk revolusjon. Hovedkomponisten på årets festival er Ludwig van Beethoven (1770-1827). Idealene fra den franske revolusjon, politisk og religiøs frihet, appellerte sterkt til Beethoven, og dessuten må han kunne betraktes som en av musikkhistoriens musikalsk sett mest revolusjonære skikkelser. Han sprengte grensene, og de seneste verkene forbløffer oss den dag i dag. Med sviktende hørsel og usedvanlige musikalske evner stod han på musikkhistoriens barrikader, og kjempet med blod og svette for kunstnerindividet, for seg selv, for geniet. Med sin kamp førte han musikkhistorien i helt nye retninger. Revolusjon!
Lørdag ettermiddag var det Beethoven på sitt mest revolusjonære, hvertfall rent politisk, som stod på programmet i Risør kirke. Hans musikk til Goethes drama om den flamske adelsmannen Egmont, en historisk person som på 1500-tallet stod opp mot det spanske regimets grusomme behandling av protestanter for deretter å bli henrettet, ble fremført i sin helhet. Vanligvis fremføres kun ouverturen, så det var spennende å høre den kjente satsen i sin opprinnelige sammenheng, og verket som helhet er fullt av musikalske godbiter. Til tross for at hertug Egmonts liv ble avsluttet av bøddelens øks rakk han likevel å utrettet mye. Hans kamp tente et opprør i befolkningen som til slutt førte til Nederlands selvstendighet. Beethovens musikk er heller ikke tragisk, men heroisk, en hyllest til frihetens seier.
Risør Festival Strings, under ledelse av Christian Eggen, og solist Birgitte Christensen fremførte verket med glødende entusiasme, strålende intonasjon og presisjon som skutt ut av en kanon. Det var nesten som om man kunne lukte kruttrøyken i kirken etter den intense ouverturen. Jeg vet ikke om eimen av harpiks, de 40 varmegradene og den stappfulle trekirken fra 1600-tallet bidro til dette, men i alle tilfeller spilte orkesteret gnistrende. Hvis orkesteret skjøt med skarpt, så hadde imidlertid fortelleren, Bjørn Sundquist, ladet sitt ellers så sylskarpe verbale våpen med løskrutt, eller kanskje snarere vått krutt. Det var liksom litt tamt og usikkert, spesielt i begynnelsen, men kruttet tørket så til de grader opp mot slutten av verket da skuespilleren bombarderte tilhørerne i den hvite barokkirken i Risør med suggererende oppfordringer til revolusjon på den mest kraftfull nordlandsk, akkompagnert av skarptromme og Beethovens avsluttende ”Seierssymfoni.” Dette rettet opp inntrykket, men kanskje var den svært begavede Bjørn Sundquist likevel ikke helt på hjemmebane i kveld. Alt i alt var det imidlertid en forrykende flott fremføring av et relativt lite spilt verk.
Også det øvrige programmet var preget av det militære. Pianistene Leif Ove Andsnes, som er kunstnerisk leder for Kammermusikkfesten 2009, og Eldar Nebolsin fremførte Franz Schuberts (1797-1828) berømte Militærmarsj i D-dur for 4-hendig klaver, til stor begeistring blant de fremmøtte, og Gustav Mahlers (1860-1911) sanger, som Christianne Stotijn fremførte så gripende, var preget av kamp for frihet eller for livet. Stotijn har kanskje ikke det største volumet i sin stemme, i alle fall ikke i den knusktørre akustikken i Risør kirke, men derimot har hun en raffinert klangbehandling, elegant frasering, stor variasjon i uttrykket og en usedvanlig vakker klang. De lange, lyriske linjene virket like naturlige som de mer staccato-pregede marsjpartiene for den nederlandske sangsolisten. Hun fremførte ”Der Schildwache Nachtlied,” ”Wo die Schönen Trompeten blasen,” ”Zu Strassburg auf der Schanz” og ”Das Irdische Leben” med stor dramatikk og innlevelse uten å bli overdramatisk eller vulgært ekspressiv, slik sangere kan ha en tendens til i fremføringen av senromantiske orkestersanger. Stotijn viser at det er mulig.
Igor Stravinskij(1882-1971), var i likhet med Beethoven, svært opptatt av politisk og kunstnerisk frihet. Han måtte flykte fra det undertrykkende sovjetregimet og levde store deler av sitt liv i eksil i utlandet. Dessuten var han en forkjemper for musikalsk frihet. I løpet av livet var Stravinskij innom en rekke ulike stilarter og blandinger av disse, og i kveldens verk, Historien om en soldat (1918) blander Stravinskij sitt eget tonespråk med populærmusikalske sjangre som tango, vals og ragtime. Ilya Gringolts, Severin v. Eckardstein og Olli Leppäniemi spilte med den fleksibiliteten, lekenheten og humoren som får denne musikken til å leve, og kile i øregangene. Klangen i Gringolts fiolin hadde i enkelte partier noe vanskelig for å komme ut i kirkerommet, men det har nok mer med akustikken enn med utøveren å gjøre.
Etter denne konserten i Risør kirke hever jeg revolusjonens flagg og veiver det energisk i den svale sommerbrisen på sørlandet. Jeg veiver for arrangørene av denne flotte festivalen, for Egmont, Goethe og Beethoven, for Stravinskij, Mahler og Schubert, for alle de fantastiske utøverne, og for politisk, religiøs og musikalsk frihet. Liberté!
Abonner på:
Innlegg (Atom)