Anmeldelser av klassisk musikk

Når sensasjonen blir ordinær

2012-03-08T18:44:00.002+01:00

Konsert:
Onsdag 7/3 2012
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Xian Zhang
Alice Sara Ott, piano

A. Bibalo: Tjener for to herrer, ouverture
F. Liszt: Pianokonsert nr. 2
E. Elgar: Enigma-variasjoner

Jo, det er noe sensasjonelt ved at en ung jente spiller Franz Liszts andre pianokonsert med fullstendig teknisk kontroll allerede som 23-åring. Problemet er at sensasjonene i det klassiske musikkmiljøet kommer så tett at de er blitt normen. Det er harde tider. At noen spiller romantikkens store soloverker perfekt, er ikke lenger sensasjonelt. Den virkelige sensasjonen ville være om noen spilte dem annerledes.

Ordinær Ott
Den siste i rekken av ukentlige sensasjoner på besøk hos Oslo Filharmonien er den tysk-japanske pianisten Alice Sara Ott. Onsdag fremførte hun Liszts andre pianokonsert i Oslo Konserthus. Ott er teknisk briljant. Hennes totale kontroll er imidlertid både hennes forse og hemsko, hvis man kan bruke det uttrykket om en solist som spiller barbent(!).

Det er vakkert å høre på og de tekniske krumspringene imponerer, men uttrykket blir snilt og ordinært, på grensen til det kjedelige. Skal man nå ut med dette virtuoseriet, kreves det mer. Det kreves særpreg og egenart. Det mangler enda hos den unge og meget talentfulle Ott.

I ekstranummeret, «La campanella», også det av Liszt, var det en helt annen solist som entret scenen. Ott smilte og lo, og lekte med både toner og kroppsspråk. Om hun bare hadde gitt like mye av seg selv i pianokonserten.

Energisk enigma
Også orkesteret virket å ha slått inn på den ordinære linjen. Bibalos humoristiske, men grusomt banale ouverture til «Tjener for to herrer» ble godt spilt, men opplevdes likevel som en transportetappe. Var ikke musikerne heller spesielt begeistret for musikken?

Elgars Enigma-variasjoner er et interessant verk. Ser man bort fra den latterlige gåten komponisten skal ha skjult i verket i form av et ikke-eksisterende tema, er musikken faktisk både vakker og ganske morsom. Også den grenser til tider til det banale, men reddes av sin friskhet og annerledeshet.

«I anledning kvinnedagen», hadde Oslo Filharmonien sørget for en kvinnelig dirigent, kinesiske Xian Zhang. At det faktisk er et tema, sier vel noe om hvor stor mannsdominansen fremdeles er i dette yrket. Vel, feminisme til side, Zhang leverte en frisk og energisk versjon av Enigma-variasjonene. Skuffende ordinær, med tanke på at hun tross alt er både kvinne og ikke-europeer. I det klassiske musikkmiljøet seirer konformiteten på tvers av både kjønn og landegrenser, men la gå. Publikum i den halvtomme salen i Oslo Konserthus virket begeistret, og fremføringen var flott.

Ubuggelig Bach

2012-03-07T10:21:00.002+01:00

Konsert:
Tirsdag 6/3 2012
Universitetets Aula

Det Norske Kammerorkester v/Terje Tønnesen
Bugge Wesseltoft, piano
Aslak Hartberg, kontrabass
Andreas Bye, slagverk

L. Janacek: Strykekvartett nr. 2 «Intime brev»
Utdrag fra Bugge Wesseltofts plate «Songs»
J.S. Bach/Tønnesen/Wesseltoft: Fra «Goldbergvariasjoner»

Blasfemi?
Når klassisk og jazz møtes, utfordres ikke bare to forskjellige sjangres unike egenart. Det reises også noen grunnleggende spørsmål om hva musikk er og bør være.

Hva kan jazzen tilføre Bach? Ingenting, vil mange si. For mange er Johann Sebastian Bachs musikk fullendt, ikonisk og sakral. For dem blir enhver tukling med dette musikalske sakramentet nærmest for skjødesløs blasfemi å regne. Bach trenger ikke trommesett eller ståbass, vil de si. Bach er best uten elektrisitet. Bøy ditt hode for mesterens skaperverk!

Motstanderne mener imidlertid at en slik konservativ posisjon gjør musikken støvete og død, og hilser nyskapningen velkommen. Å sette gammel musikk inn i en ny sammenheng gjør den levende, aktuell og spennende, er deres tese. Det er klart Bugge skal få spille Bach, hamrer de på kirkeveggen. Bach svinger. Hva er vel da bedre enn å blande Bach med jazz? Revolusjon! Eller vent… reformasjon!

To verdener
Konserten i Universitetets Aula i går kveld skulle kaste nytt lys over diskusjonen, for hva skjer når Terje Tønnesen arrangerer Bachs Goldbergvariasjoner for strykeorkester og attpåtil får med seg Bugge Wesseltoft og hans jazztrio på fremføringen?

I første del av konserten fikk publikum oppleve den store avstanden mellom sjangrene og mellom de to ensemblene. Det Norske Kammerorkester spilte Leos Janaceks andre strykekvartett, med undertittelen «Intime brev», i Tønnesens arrangement for strykeorkester. Fyrrig, elegant og stilsikkert, men til tider litt stivt. Deretter fikk Bugge Wesseltoft og venner boltre seg med et utdrag fra Bugges plate «Songs». Lekende og tiltalende, men kanskje noe ensformig. Diskrepansen i uttrykk, stil og formidling virket uforsonlig stor.

Bugges Bach
I andre del av konserten var meningen tilsynelatende at disse to musikalske verdenene skulle smelte sammen i fremføringen av Goldbergvariasjonene. Det var ikke spesielt vellykket. I enkelte partier fikk Bach riktignok en svingende hånd fra slagverker Andreas Bye, men stort sett betraktet de to strålende ensemblene hverandre fra god avstand.

Det åpnet med at Bugge spilte en av musikkhistoriens minst gripende versjoner av arien. Blant annet hadde han, av en eller annen grunn, tatt vekk all ornamentikk. Utsmykning, ja, men i denne musikalske perlen er ornamentikken det som glitrer. Uten den er arien bare enda en hard og uformelig gråstein. Forenkling kan være fruktbart, men i denne sammenhengen ble det fargeløst og intetsigende.

Statisk samspill
Det mest beklagelige ved konserten var likevel at overføringen av sterke egenskaper på tvers av sjangrene og ensemblene uteble. Jazzen kjennetegnes ofte av et unikt, notefritt, lyttende og levende samspill, som mange klassiske ensembler med fordel kunne lære mye av. Det Norske Kammerorkester lot seg imidlertid i liten grad påvirke av jazztrioen. De satt der med sine noter og spilte som de alltid har gjort. Høy kvalitet i alle ledd, godt samspill og eksellent intonasjon og presisjon, men notebasert og forutsigbart.

Istedenfor at det dynamiske i jazztrioens samspill ble overført til orkesteret, ble resultatet nærmest det motsatte. Jazzmusikernes spill ble stivt og låst da de måtte nistirre i noter de ikke er vant til å bruke.

Blasfemi?
Selv om blandingen opplevdes som problematisk ved flere anledninger i går, kan koblingen mellom klassisk og jazz likevel ha et potensiale. De to sjangrene har mye å lære av hverandre og kan utvikle sin egen egenart ved å lytte og spille mer sammen. Bach var likevel neppe det beste utgangspunktet for en slik fusjon.

Blasfemisk? På ingen måte. Men tilførte jazzen Bachs musikk noe nytt? Egentlig ikke. Med fare for å bli stemplet som konservativ… Denne fantastiske musikken lever i beste velgående når den står på egne ben. Nyskapning er kun velkomment om det kan tilføre en ny dimensjon, noe som for øvrig er en forutsetning for at det skal oppfattes som nyskapning overhodet. Bugges og Tønnesens Bachjazz tilførte Goldbergvariasjonene lite.

Har vi ikke tid?

2012-02-17T12:14:00.002+01:00

Konsert:
Torsdag 16. februar 2012
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/Joshua Weilerstein
Vilde Frang Bjærke, fiolin
Andreas Brantelid, cello
Marianna Shirinyan, piano

L. v. Beethoven: Konsert for fiolin, cello, klaver og orkester
E. Buene: Langsam und schmachtend
W. Lutoslawski: Konsert for orkester

Tid uten tid
Vestlig kunstmusikk gjenspeiler den vestlige måten å tenke tid på. Vi er aldri. Vi skal alltid. Denne streben etter noe, er selve grunnlaget for det funksjonsharmoniske systemet – bærebjelken i den klassiske musikktradisjonen. Bak ligger mål-middel-tankegangen, som i ytterste konsekvens fører til at alt blir middel til et uoppnåelig mål. Tonalitetskrisen, som i følge forenklede fremstillinger starter med «tristan-akkorden» i forspillet til Wagners opera «Tristan og Isolde», er et resultat av denne tenkningen.

Spenningen som (ikke) oppløses til avspenning. Dissonansen som (ikke) oppløses til konsonans. For Wagner tar det noen timer, men oppløsningen, eller målet, kommer til slutt i Liebestod og H-dur. Men hva skjer når målet ikke nås? Når dissonansen ikke oppløses? Da forsvinner også middelet. Hele mål-middel-tenkningen blir absurd, og erstattes av en ny kvalitet: væren. Vi skal ikke lenger. Vi er.

Vår tid er en tid uten tid. Ingen har tid i vår tid. Wagners opera representerer imidlertid en tid da det var tid. Tid til å lengte. Og til streben. Det er den unike kvaliteten i denne langsomheten som har inspirert komponisten Eivind Buene til å skrive verket «Langsam und schmachtend». Han ønsket å skrive langsom musikk med utgangspunkt i Wagners forspill. Ved å bruke Wagners tempobetegnelse som tittel, samt sitater fra mesterens preludium, er forbindelsen åpenbar. Hvorfor lykkes da ikke Buene?

Langsomt og smektende?
Langsomheten og det smektende i Wagners forspill ligger ikke i tempoet, men i etableringen av uforløst kjærlighet gjennom uoppløste dissonanser og kromatisk strebende melodilinjer. Det Buene har tatt med seg fra Wagner er først og fremst gestene. Oppadgående og nedadgående. Men Buenes gester streber ikke. De er raske og skimrer av lys, farge og klang. Musikken er verken langsom eller smektende.

I Buenes moderne tonespråk, der klangen i seg selv står i sentrum, erstattes Wagners langsomme og smektende streben av et slags øyeblikk. Tiden går ikke, men er. Og den fylles med strykernes klangrikdom og Buenes fargerike tonekomplekser. Det er en forutsetning for langsomhet, at tiden går. Og at den går langsomt. Med sine korte tidsspenn mislykkes Buene i å skape langsom musikk, men lykkes i skape moderne og verdifulle musikalske øyeblikk. Forbindelsen til Wagner blir imidlertid overflødig.

Barn av sin tid
Musikk er ikke noe før den blir fremført. Når verket «Langsam und schmachtend» skal oppleves, må også lytterne henfalle til en slags langsomhet. Det kan være vanskelig når den unge, amerikanske duracelldirigenten Joshua Weilerstein kommer småjoggende og flirende inn på scenen, holder et heseblesende innlegg om hva vi skal få med oss i den nye musikken og til slutt spretter opp på podiet for å dirigere langsomheten. Han veiver også som om det skulle vært musikken til Snurre Sprett. Sjelden har det vært større diskrepans mellom den klingende musikken og dirigentens bevegelser.

Weilerstein er utvilsomt et kjempetalent, men det er heller ikke tvil om at han er barn av sin tid. Som alle andre, har han ikke tid. Sånn sett, må det være en kombinasjon av verket og fremførelsen som førte til at opplevelsen av langsomhet uteble. Både Buene og Weilerstein ser ut til å tikke i 2000-tallets turbotempo.

Ungdommelig modenhet
Også fremføringen av Beethovens trippelkonsert, handlet på sin måte om tid. Eller kanskje snarere om timing. Weilerstein, med solistene bak ryggen, strevde med å få orkesteret inn på de rette stedene. Forholdet mellom orkesteret og solistene ble i beste fall spenningsfylt, i verste fall asynkront. Likevel har jeg aldri hørt en bedre tolkning av dette sjelden fremførte verket. Det skyldes først og fremst solistene.

Vilde Frang Bjærke, Andreas Brantelid og Marianna Shirinyan er unge. Derfor var det så bemerkelsesverdig at hovedinntrykket av trioen var modenhet. Samspillet solistene i mellom var suverent, og de fremstod med stor ro og tilstedeværelse. Dessuten hadde de åpenbart en felles idé om frasering, artikulasjon og foredrag. De gnistrende dialogene og det engasjerte kroppsspråket, kombinert med blendende teknikk og musikalsk overskudd, gjorde dette til en stor musikkopplevelse.

Solistene fikk, som alle andre i Oslo Konserthus, stående applaus. Dessverre er denne meningsytringen misbrukt i så stor grad at det har mistet sin kraft. At disse tre fortjente hyllest, er det likevel ingen tvil om.

Lutoslawski
Også avslutningsverket, Witold Lutoslawskis funklende «Konsert for orkester», ble en fin opplevelse. Jo, Weilerstein hoppet og spratt, og brukte opp kruttet altfor tidlig, men direksjonen var engasjert, presis og på teknisk høyt nivå. Dessuten spilte orkesteret upåklagelig. Anført av en slagkraftig slagverkseksjon og en bunnsolid messinggruppe, fikk publikum servert mange fine soloer og samspill på høyt nivå.

Så ble konserten en verdifull bruk av tiden likevel.

Mahlers åttende i Konserthuset

2012-02-12T14:06:00.002+01:00

Konsert:
Torsdag 9. februar
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Jukka-Pekka Saraste 

Turid Karlsen, Erika Roos, 
Hilde Haraldsen Sveen, 
Marianne Beate Kielland, 
Maija Skille, Per-Håkan Precht, 
Tommi Hakala, Magne Fremmerlid

Oslo Filharmoniske Kor, Sølvguttene,
Grex Vocalis, Kammerkoret NOVA,
Oslo Domkor, Vestre Aker kammerkor

G. Mahler: Symfoni nr. 8

De tusendes symfoni
Jeg har egentlig aldri likt Mahlers åttende. Symfonien er en av romantikkens siste store krampetrekninger: En komponist som vil innlemme hele verden i en symfoni tyr til selve kronjuvelen i den tyske litteraturens høyborg i et desperat forsøk på å fastholde den gamle tidens idealer. Ved å henvise til at det er universet og planetene som nå klinger, er det som om Gustav Mahler prøver å unnslippe musikkens grunnleggende forutsetning: det menneskelige.

Men skal Goethes Faust og en middelalderhymne om skaperkraften i en banalt overpompøs musikalsk innpakning liksom henføre publikum til det hinsidige? Og hva med musikken? Klimaksene kommer for tett, veggen av lyd blir ofte ugjennomtrengelig, fullkommen presisjon er uoppnåelig med så mange utøvere og tonespråket er strippet for den mahlerske ambivalensen som preger resten av komponistens produksjon.

Likevel er det nærmest umulig å forholde seg kjølig, negativ eller likegyldig til dette verket. Med orgelbuldrende klanger, litterært gull og et usedvanlig insisterende tonespråk tar det tak i deg og fillerister deg til du sitter der svett i ørene og grubler over «det evig kvinnelige». Hva er det med denne symfonien?

Må oppleves i salen
Få verk i den vestlige kunstmusikkens historie er mer avhengig av å oppleves i konsertsalen enn denne gigantsymfonien. Oslo Konserthus er på ingen måte noe ideelt sted, verken med tanke på plass eller akustikk. Hvordan kan det da ha seg at torsdagens konsert likevel ble en stor musikkopplevelse?

Mye har med dirigent Jukka-Pekka Saraste å gjøre. Han er kjent for å forme store, senromantiske symfonimasser til forståelige kunstverk. Mahlers åttende er derfor som skapt for den finske maestroen. Han velger relativt raske tempi for å binde det hele sammen. Viktigere er imidlertid det dynamiske. Han holder igjen og holder igjen, helt til musikkolossens fulle tyngde og overveldende krefter slippes ut på de siste klimaksene i hver av delene. Etter forholdene var også balansen og presisjonen akseptabel, selv om oppgaven med å få alt til å klinge sammen, nærmer seg det umulige.

Blant solistene var Marianne Beate Kielland den desidert sterkeste. Stemmen hennes har solid bærekraft uten at hun må ty til den irriterende vibratoen som preget flere av hennes kolleger i konserthuset. Kielland innehar også en unik klanglig kvalitet i sin solosang. Torsdag grenset den i visse partier til det magiske. Korene leverte også god innsats, selv om de i perioder kunne vært enda mer samkjørte.

Kollektiv kraft
Det er noe med Mahlers åttende, en slags uutsigelig, suggererende og hypnotiserende kraft, som bare kan utløses i konsertsalen. Det unike og det underlige har trollbundet publikum helt siden den sagnomsuste urfremføringen i München for 102 år siden, der over tusen personer medvirket.

Kanskje symfoniens fremste kvalitet ligger i det kollektive. Mahler har forlatt det tvetydige, lagt konflikter til side og hengitt seg til troen på den samlede menneskehetens uimotståelig makt og på sangens og musikkens transendentale egenskaper. «Alle menschen werden Brüder» i den åttende, og alle musikalske krefter drar i samme retning. Hvor? Kanskje mot det hinsidige.

Nytt om gammelt og gammelt nytt

2012-02-02T09:48:00.000+01:00

Konsert:
Onsdag 1/2 2012
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/Eivind Gullberg Jensen
Lars Anders Tomter, bratsj

Egil Hovland: Fanfare og koral
Erkki Sven Tüür: Illuminatio
Antonin Dvorak: Symfoni nr. 9

Er det et grunnleggende trekk ved mennesket at det søker det kjente og skyr det ukjente? Det er akkurat som om det ønsker å inngå i en kvalmende, konservativ konformitet som fråder etter gjenkjennelse og glefser etter bekreftelse. Og den nye vinen – ja den kan faen meg bli liggende i den muggbefengte kjelleren til den blir gammel og god!

Når det klassiske konsertpublikum presenteres for klangverdener fra ulike tider, er reaksjonen alltid like forutsigbar. Det nye møtes med en iskald skulder og kjølig hoderisting, etterfulgt av automatisert, følelsesløs og totalt ukritisk applaus. Det kjente og kjære derimot, bejubles, og publikum nynner i gangene mens de nikker og smiler og nipper til vinen – den gamle, gode vinen. Den forbanna gode vinen.

Hovlands verden
Fanfare! Eivind Gullberg Jensen formelig løper inn på podiet, hopper opp på plattingen og brenner til med første akkord i Egil Hovlands «Fanfare og koral». Tonespråket i verket, som er komponert midt på 60-tallet, er snilt og imøtekommende, men tilstrekkelig friskt til å påkalle oppmerksomhet. Og har ikke Hovland hørt Bela Bartoks «Konsert for orkester», er det et under. Likheten er slående med heftige rytmer, messingfanfare og en andektig koral. Musikalsk høytid og fest!

Og publikum klapper klamt i hendene… Mener de noe? Eller klapper de fordi stykket er ferdig?

En verden av lys
Den estiske samtidskomponisten Erkki Sven Tüür tar publikum med på en reise til en annen musikalsk verden. Selv beskriver han verket «Illuminatio» som «en pilegrimsreise mot det evige». For meg handler det om lys. Bølger av lys skyller gjennom orkesteret, men stadig skimrer noe annet. Et sterkere lys.

Lars Anders Tomter tryller frem uante farger fra bratsjen, og stråler med buen på strengene. Men noe truer. Lyset brennes opp innenfra, og et mørke bryter frem i brutale orkesterpartier. Kanskje for mange. For hver gang, blekner lyset i Tüürs verk, og kanskje sitter vi igjen med tomhet. Til slutt treffer likevel lyset igjen ørene våre, og balansen gjenopprettes. Eller er det det evige?

Og publikum kapper klamt i hendene… Det er sørgelig tomt i konserthuset, og dette er grunnen. Ny musikk. Salen er knapt halvfull, og da er det medregnet et par skoleklasser, som er busset inn for å oppleve høykultur i hovedstaden. Står disse konsertene i fare for å bli seniorunderholdning. I så fall, er det bare å slutte å spille samtidsmusikk. Slutt å utfordre publikum! Slutt å fremme vår tids klingende uttrykk! Og slutt å følge med i tiden! Gi meg Haydn og kamferdrops, da vel!

Dvoraks gamle verden
En gang var også Dvoraks klangverden ny. Jo da, inspirert av Brahms og mange andre, men likevel distinkt og personlig. Særlig etter at han reiste til Amerika og møtte musikken vinland hadde å by på. I sin niende symfoni vandrer han både i sin nye verden og i de kjente og kjære bøhmiske skoger, med en melodisk oppfinnsomhet få, om noen, kan måle seg med. Det er ikke uten grunn at verket er blitt en av de mest spilte symfonier overhodet.

Og publikum jubler. Noen reiser seg. I begeistring eller av gammel vane, hva vet jeg? Alle er enige om at det var en flott konsert. Alle er enige og folk nynner i gangene.

Jeg nynner i gangene. For den er forbanna god, den gamle vinen. Det er bare det at…

Stjernekrig mot fordommer

2012-01-21T18:28:00.000+01:00

Konsert:
Torsdag 19/1 2012
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Lucas Richman

J. Williams: Star Wars suite

Fjernt for de fleste
«Once upon a time, in a galaxy far, far away…» Det er vel omtrent der majoriteten av barn, ungdom og unge voksne i dagens Norge mener den symfoniske orkestermusikken hører hjemme. – Denne musikken er ikke for oss, og tilhører ikke vår tid. Likevel vrimlet det av ungdom da Oslo Filharmonien spilte John Williams’ symfoniske filmmusikk fra den episke filmsagaen «Star Wars» i Oslo Konserthus i går. Og jubelen stod i taket etter hvert eneste nummer. Ungdommens herlige respons står i grell kontrast til den blaserte og dørgende forutsigelige applausen fra filharmoniens gjengse publikum. Tenk om begeistringen, interessen og entusiasmen kunne være like stor etter Brahms!

Opplevelser som denne, gjør det betimelig å stille seg noen viktige spørsmål: Hvem er det som har gravd den dype grøften mellom de store orkesterinstitusjonene og det yngre publikum, når interessen åpenbart er der? Hvem er det som har bygget konserthusets terskel så høy at den føles uoverstigelig for så mange? Og hvem er det som opprettholder den ekskluderende og selvdestruerende forestillingen om at klassisk musikk generelt, og symfoniske orkesterkonserter spesielt, er for de få og dedikerte?

Filmmusikk fenger
Så, hvorfor kommer ungdom, barnefamilier, studenter og filmnerder for å høre på musikken fra Star Wars, uten at de får se filmen? De kan jo bare leie den på Blu-ray og se den på hjemmekinoanlegget til tretti tusen med topp lydkvalitet, surround, popcorn og pauseknapp. Svaret ligger i musikkens tiltrekningskraft og umiddelbare appell, men kanskje også i konsertens form, forhåndsomtale og formidling. Uansett er det ugjendrivelig bevis for at det er interesse for orkestermusikk spilt «live» i konsertsalen.

Det er ingen tvil om at John Williams har lykkes med å nå ut til et bredt publikum med sin storslåtte Star Wars – musikk. Og ja, musikken er nok mer umiddelbart tilgjengelig enn mye av det kunstmusikalske kjernerepertoaret. Det betyr likevel ikke at musikken er uinteressant. Den er full av fengslende rytmer, store klanglig variasjon bl.a. i slagverk, uttrykksfulle temaer og presise skildringer av handling, karakterer eller atmosfære. Interessant nok, spøker Gustav Holsts «Planetene» stadig i bakgrunnen.

Strålende formidling
Like viktig som musikken selv, er formidlingen av den. Jeg gjentar: LIKE VIKTIG som musikken selv, er formidlingen av den. Torsdag ble formidlingen preget av at den smørblide amerikanske dirigenten Lucas Richman introduserte hvert enkelt nummer i Star Wars suiten. Richman fortalte levende og humoristisk om Luke Skywalker, Darth Vader, mørke krefter og dødsstjerner, og la aldri skjul på sin begeistring verken for musikken eller filmene. På den måten fikk han god kontakt med, og respons fra, publikum, og det oppstod en unik toveiskommunikasjon som er sjelden i denne salen.

Det er merkelig at man fremdeles er så redd for å snakke på klassiske konserter. Jo, Oslo-filharmonien har introdusert «Bak notene», men da må man selv oppsøke dette før konsertstart, og besøkstallene er varierende. Jeg tror ytterst få blir forstyrret av at noen kommer med en kort kommentar til verkene som skal spilles underveis i konserten. Snarere tvert i mot. For majoriteten vil det berike opplevelsen vesentlig.

Popularitet for enhver pris?
At Oslo-filharmoniens Star Wars – konsert var en suksess, tror jeg ingen av de tilstedeværende er i tvil om. Den tilgjengelige musikken ble fremført med høy kvalitet og profesjonalitet, og formidlet levende og underholdende. Stemningen stod i taket og publikum var i ekstase. At karakterer fra filmene vandret rundt i foajeen, og til og med brøt inn i konserten, gjorde opplevelsen stor også for de minste tilhørerne. Denne konserten var en perfekt introduksjon til orkesterkonserter for førstegangsbesøkende.

Betyr det at orkesteret utelukkende skal spille populær og tilgjengelig musikk, fra filmens eller underholdningsbransjens verden, for å fenge et nytt og yngre publikum? Selvsagt ikke. Oslo-filharmonien har, som landets fremste orkester, et ansvar som bærer av en kulturell arv og formidler av den europeiske kunstmusikktradisjonen. Noe hyppigere innslag av lettere og mer populær musikk hadde for så vidt ikke vært skadelig det heller, men det er særlig på formidlingsaspektet det er grunnlag for nytenkning.

Oslo-filharmonien behøver ikke å være et orkester for alle, men det kunne vært et orkester for langt flere dersom formidlingsformen og publikumskontakten var annerledes. Dette orkesteret har et produkt av gull, som et bredt lag av befolkningen kunne være interessert i, men det er pakket i et grått innpakningspapir. Kanskje den kommende sjefsdirigenten Vassily Petrenko har den magiske kraften som skal til for å åpne den forslitte emballasjen og vise frem gullet som glitrer på innsiden.

Klangen av Kilden

2012-01-19T09:23:00.002+01:00

(Teksten er også publisert på Ballade)

Kilden sitret av spenning da publikum endelig fikk oppleve akustikken i Kristiansands spektakulære nye konsert- og teaterhus.

Akustisk spenning
Uendelige tester og høy kompetanse til tross, det er alltid knyttet usikkerhet til akustikken i en ny konsertsal. Svarene kommer først når huset er reist, publikum sitter på plass og tonene fyller rommet. Kilden er allerede bejublet for særegen arkitektur og et usedvanlig bredt spekter av musikk- og kulturuttrykk. Torsdag utløstes spenningen tilknyttet akustikken i den påkostede konsertsalen.

Kristiansand symfoniorkester og dirigent Rolf Gupta innviet akustikken i Kilden med gamle og nye norske kunstverk da de presenterte «Vårt symfoniske grunnfjell». De fremførte bestillingsverket «Resurgence» av Ørjan Matre, Halvorsens tredje symfoni og Griegs a-mollkonsert med Håvard Gimse som solist.

Detaljer, nyanser og velklang
Når akustikken skulle testes, kunne man knapt valgt et mer avslørende verk enn Griegs a-moll. For det første kjenner alle musikken, og for det andre ga det mulighet for å prøve ut det akustisk krevende samspillet mellom soloklaver og symfoniorkester. Fra første akkord ble det klart at salen var vellykket, for har Griegs konsert noen gang vært fremført under bedre akustiske forhold i Norge?

Det mest iørefallende med Kildens akustikk er den store fyldigheten i klangen. Torsdag fylte musikken rommet på en måte som aldri ville være mulig i Oslo Konserthus. Samtidig var klangen detaljrik, nyansert og gjennomsiktig. Alt hørtes, både i orkesteret og i solostemmen. Hver minste trille og detalj i Gimses glimrende klaverspill kom skinnende frem gjennom orkesteret. Også Matres nye verk, med musikere rundt i salen, ble en klanglig opplevelse og en verdig åpning av det akustiske skattekammeret.

Enda mer å gå på
Kilden er utvilsomt i det akustiske toppsjiktet, både i Norge og internasjonalt. Likevel mener Gupta det er mer å gå på. - Denne salen er en Lamborghini. Vi har satt oss inn i bilen og vet hvordan den fungerer, men nå må vi lære oss å kjøre den, sa dirigenten under konserten. Det er liten tvil om at orkesteret må utvikle seg og tilpasse seg for å få maksimalt ut av de eksepsjonelle forholdene.

Det er en stor fordel at akustikken i Kilden kan reguleres med justerbare lydreflektorer i taket. Her er det rom for prøving og feiling den første tiden. Torsdag var det enkelte tendenser til at blåserne overdøvet strykerne. Om dette skyldtes orkester eller sal er vanskelig å si, men at det er mulig å rette opp den lille skjevheten, er jeg ikke i tvil om.

Ny debatt i Oslo?
Det er bare å gratulere hele Sørlandet med et vidunderlig konserthus og en overlegen akustikk. Kanskje kan Kilden og det kommende konserthuset i Stavanger også blåse nytt liv i debatten om nye lokaler for Oslo-Filharmonien, akkurat i tide til 100-årsjubileet i 2019? Alle som opplever akustikken i Kilden og kjenner Oslo Konserthus blir i alle fall smertelig klar over betydningen av, og behovet for, nytt konserthus også i hovedstaden.

Lettvekterhelter

2011-12-09T14:51:00.002+01:00

Konsert:
Torsdag 8/12 2011
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/Fabio Luisi
Jan Vogler, cello

R. Strauss: Don Quixote
L. v. Beethoven: Symfoni nr. 3 «Eroica»

For mange er Ludwig van Beethoven en av musikkhistoriens store, revolusjonære helter. Kanskje nettopp derfor tillegges hans heltesymfoni «Eroica» ofte en kolossal tyngde og sprengkraft. I Fabio Luisis hender, derimot, ble Beethovens helt en elegant, dansende lettvekter. Hvordan passer det musikken?

Luisis letthet
Takk og lov for at ikke alle tolkninger av Beethovens symfonier er like! Hva ville vel ikke vært kjedeligere enn det? At Luisi velger å gjøre Beethoven på sin måte er selvsagt bare velkomment, og så blir det opp til oss tilhørere å avgjøre om det faller i smak eller ikke. Luisis stil er gjennomsiktig: I august dirigerte han Bruckners åttende med dette orkesteret, og både den gangen og nå ga han musikken en overraskende letthet.

I «Eroica» valgte Luisi raske og jevne tempi, korte åttendedeler og dynamisk måtehold. Slik fikk han frem den dansende karakteren i Beethovens rytmer og temaer. Tolkningen var frisk, men savnet av den Beethovenske tyngden og det store dramaet i musikken ble merkbart. Faren med en slik elegant og lettbent tolkning er at verket kan fremstå som overfladisk og trivielt. Mest kritisk var det i andresatsens berømte sørgemarsj som, etter mitt skjønn, ble både for rask og for lett, på grensen til intetsigende.

Musikalske helter
Luisis letthet preget også fremføringen av Richard Strauss’ tonedikt «Don Quixote», og selv om denne Don-en ikke er en virkelig helt og kanskje heller ikke fortjener verken dybde eller musikalsk heroisme, savnet fremføringen drama og høydepunkter. Luisi fremhevet enkelte klanglige og motiviske detaljer på en forførende måte, men spente Strauss’ senromantiske buer noe for lavt etter min smak.

Der Don Quixote og til dels også Fabio Luisi forble lettvekterhelter i Oslo Konserthus, var det flere virkelige helter blant musikerne på scenen. Den tyske cellisten Jan Vogler, som for øvrig ligner litt på Jan Eggum i utseende, behersket solorollen i Strauss-diktet strålende. Også bratsjen har lange solopartier, og orkesterets egen solobratsjist Catherine Bullock leverte også hun en heltemodig og solid innsats. Sammen med orkestermusikerne, som igjen presterte på toppnivå, kan Jan og Catherine ri inn i solnedgangen som kveldens desidert tøffeste helter.

Petrenko på prøve

2011-11-25T12:22:00.002+01:00

(Denne teksten er også publisert på Ballade: http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2011112414583385547264)

I 2013 tar russiske Vassily Petrenko over jobben som sjefsdirigent for Oslo-Filharmonien etter Jukka-Pekka Saraste. Den talentfulle maestroen har gjort stor karriere i Liverpool, og denne uken gjestet han Oslo. Ballades anmelder fulgte Petrenko på prøve, bak notene og på konsert i Oslo Konserthus.

Petrenko på prøve
Vassily Petrenko har uttalt at han kommer fra en skole der sølv er nederlag og at han ønsker å få ut orkesterets fulle potensiale. Allerede under onsdagens orkesterprøve kunne man ane at denne mannen mener alvor. Petrenko var ekstremt nøye og presis i måten han jobbet med orkesteret på, og fokuset var like sterkt om komponisten het Rolf Wallin eller Sibelius. Dirigentens meninger ble formidlet til musikerne med tydelig taktering og klare beskjeder, men i en vennlig tone og med glimt i øyet.

Bak notene
På introduksjonsseansen «Bak notene» før Filharmoniens konserter er det vanligvis en håndfull skuelystne. I går, da Petrenko var på plass, var antallet mangedoblet. Det skyldtes nok ikke bare nyhetens interesse, men også at dirigenten har et naturlig publikumstekke. Han er ung og utadvendt, har et sympatisk og avslappet vesen og masse humor. «Jo, jeg er kjent i Liverpool, men ikke like kjent som John, Paul, George og Ringo eller Steven Gerrard», sa han til humring fra salen. Bak notene lovet Petrenko både CD-innspillinger, turneer og et variert repertoar når han tar over. «Det blir ikke bare russisk musikk», forsikret han.

Festkonsert
Russisk ble det imidlertid da Petrenko hadde med seg Tsjaikovskijs fjerde symfoni på torsdagens konsert i Oslo Konserthus. Og for en konsert det ble! Det var nok ikke bare TV-kameraene som gjorde at musikerne satt litt lenger frem på stolene, var skjerpet til fingerspissene og spilte strålende. For er det noe Petrenko sprer både til musikere og publikum, så er det energi, entusiasme og engasjement. Hans eksplosive vitalitet betyr imidlertid på ingen måte at det skorter på dybde i fortolkningen. Petrenko formet de lange linjene, de emosjonelt ekspressive oppbygningene og de klanglige finessene i Tsjaikovskij på en fremragende måte. Fremføringen ble møtt med stående ovasjoner, og Petrenko bladde frem ekstranumre av Rachmaninov og Tsjaikovskij.

Før Konserthuset fyltes av russisk romantikk, fikk publikum høre Jean Sibelius’ berømte fiolinkonsert med selveste Joshua Bell som solist. Han leverte en strålende og personlig fremføring med stort teknisk og musikalsk overskudd. Det var også gledelig at Rolf Wallins enestående «Act», også det fenomenalt fremført, ble spilt som åpningsnummer. Og skal vi tro Petrenko kan det bli mer ny, norsk musikk når han tar over. Hans ord fra «Bak notene» klinger i alle fall som musikk i denne anmelderens ører: «Hvis ikke vi spiller norsk samtidsmusikk, hvem gjør det da?»

Filharmonisk fremtid
Bare tiden vil vise om Oslo-Filharmonien har valgt rett sjefsdirigent. Petrenkos prøvetid i Oslo tyder i alle fall på at orkesteret får en entusiastisk, utadvendt og usedvanlig begavet dirigent med høye ambisjoner og stort publikumstekke. Det kan være akkurat det dette orkesteret og denne musikkformen trenger.

Konserten sendes på «Hovedscenen» på NRK 2 i desember.

Ren nytelse i Operaen

2011-11-07T19:03:00.002+01:00

Konsert:
Søndag 6/11 2011
Operaen

Det Norske Kammerorkester
Leif Ove Andsnes, piano

L. van Beethoven: Pianokonsert nr. 1 og 3
W. A. Mozart: Ouverture til Idomeneo
D. Sjostakovitsj: Preludium og Scherzo for strykeoktett

Norsk verdensstjerne
Det var stor jubel i Operaens hovedsal da Norges største verdensstjerne innen klassisk musikk, Leif Ove Andsnes, fremførte to av Beethovens pianokonserter med Det Norske Kammerorkester. Det klages ofte over at tolkningene av de klassiske mesterverkene er for like, og Andsnes’ tolkning kan heller ikke karakteriseres som voldsomt sjokkerende. Likevel er det noe unikt ved denne mannens pianospill, en kvalitet av renhet, letthet og fullkommen balanse få andre pianister i verden kan vise til. Men hvordan harmonerer det egentlig med Beethovens lynne og revolusjonære sprengkraft?

Klaverets mestre
Andsnes er en av verdens ledende pianister i sin generasjon. Hans teknikk behøver egentlig ikke annen omtale enn at den er fullkommen, og hver frase er så velbalansert og musikalsk at det er ren nytelse å lytte til. Hans klangbehandling er delikat, elegant og til tider oversanselig vakker, og artikulasjonen er av en annen verden. Når Andsnes spiller raske løp i svake styrkegrader kan man ikke annet enn å måpe av beundring.

Ludwig van Beethoven var en av verdens ledende pianister i sin generasjon. Vi aner ikke hvordan han spilte. Vi aner ikke om teknikken hans var fullkommen eller om hver frase var så velbalansert og musikalsk at det var ren nytelse å lytte til. Vi aner ikke om klangbehandlingen hans var delikat, elegant og til tider oversanselig vakker, eller om artikulasjonen var av en annen verden. Vi aner heller ikke om publikum måpte. Og gjorde de det, var det neppe bare av beundring, men trolig også av sjokk. Vi vet ikke. Vi må gjette.

Tolkning med mening
Det handler egentlig ikke om historisk orientert oppføringspraksis. Den debatten spares herved til en annen anledning. Derimot handler det om hva som kunne vært annerledes i en strålende fremføring, ikke nødvendigvis bedre, men annerledes. Musikken er jo tross alt komponert av musikkhistoriens kanskje aller største dynamittgubbe. Så spørsmålet er betimelig: Kunne det gagnet fremføringen om Andsnes hadde spilt med enda større eksplosiv kraft og djevelsk råskap?

Jo, i enkelte partier kunne det gjort seg med et mer gnistrende temperament, a la Martha Argerich. Det er, av flere ulike grunner, vanskelig å sjokkere med Beethovens pianokonserter lenger, men et par snertne piskeslag eller musikalske raseriutbrudd kunne fått publikum til å måpe, ikke bare av beundring, men også av overraskelse. Det var ikke altfor mange store overraskelser i Andsnes’ Beethoven. Dette til tross, jeg har aldri hørt en bedre fremførelse av Beethovens første og tredje klaverkonsert. Nei, jeg ble ikke sjokkert, og jeg måpte mest av beundring, men når en pianist leverer en så teknisk perfekt og musikalsk, gjennomtenkt og helhetlig tolkning, kan man i grunnen ikke ønske mer. Å høre Andsnes spille Beethoven er ren nytelse.

Stilrent kammerorkester
Også Det Norske Kammerorkesters spill var til å nyte under gårsdagens konsert. Det dynamiske samspillet med hverandre og med solisten, den klokkeklare intonasjonen, presise presisjonen og stilrene musikalske helheten passet utsøkt med Andsnes’ tolkning. Som Andsnes, kunne imidlertid også orkesteret tatt ut enda mer på de dynamiske toppunktene. Det var kanskje særlig tydelig i førstesatsen av klaverkonsert nr. 1. Dessuten kunne de svakeste partiene med fordel vært enda svakere. Det hadde akustikken i Operaen tålt. Førstesatsen i konsert nr. 1 ble i beste fall måteholden og avbalansert, i verste fall dynamisk flat. Foruten dette ønsket om enda større dynamisk variasjon, var orkesterets spill upåklagelig. I tillegg til Beethoven-konsertene leverte de en solid Mozart-ouverture og en gnistrende Sjostakovitsj-oktett.

På eventyr med KORK

2011-11-06T12:16:00.000+01:00

Konsert:
Lørdag 5/11 2011
Universitetets Aula

Kringkastingsorkesteret v/Arvid Engegård
Juliet Jopling, bratsj

W.A. Mozart: Symfoni nr. 29
B. Bartok: Bratsjkonsert
N. Rimskij-Korsakov: Sheherazade

Musikalsk eventyr
Den persiske prinsessen, Sheherazade, skal tilbringe en natt med den onde og morderiske kong Shahryar. Kongen har får vane å ta livet av sine koner etter bryllupsnatten, fordi han ikke stoler på dem lenger. Sheherazade må fortelle eventyr på eventyr for at kongen ikke skal drepe henne, og hver natt passer hun på å stoppe midt i fortellingen. Kongen vil vite hvordan det ender, og utsetter henrettelsen igjen og igjen…

De fantastiske fortellingene fra «1001 natt» er bakteppet for Nikolaj Rimskij-Korsakovs mest kjente orkesterverk, «Sheherazade». Og musikken er eventyrlig den også. Rimskij-Korsakov var orkestreringens mester, og de orientalskkrydrede russiske tonene presenteres med en usedvanlig fargerik og variert klangpalett. Hvert instrument har idiomatiske stemmer. De er virtuose, men ligger godt i musikernes hender. Enda viktigere er Rimskij-Korsakovs sans for delikate klangkombinasjoner, og at han lar hvert enkelt instrument og hver instrumentgruppe få klinge ubesudlet av andre klanger.

Forbilledlig formidling
At musikken er sagnomsust er imidlertid ikke tilstrekkelig for at en konsertfremføring av «Sheherazade» skal bli vellykket. Det er også avgjørende at fortelleren av eventyret, orkesteret, fremfører det med innlevelse og kvalitet. En av Kringkastingsorkesterets forser, i forhold til mange andre ensembler i det klassiske musikkmiljøet, er nettopp dets egenskaper innen musikkformidling, både verbalt og musikalsk. Det begynner allerede i forhåndsomtalene på nettet og andre steder, og ender opp i selve konserten.

KORK har for vane å presentere musikken kort med en konferansier, og så også under gårsdagens konsert i Aulaen. Jeg er av den klare oppfatning at Jan Fredrik Heyerdahls fyndige introduksjoner til musikken ikke på noen måte virket forstyrrende for konserten, men at de tvert i mot beriket opplevelsen for mange. Det er ikke til å undres over at publikum på KORK’s konserter har en uvanlig lav gjennomsnittsalder til orkesterkonserter å være når innpakningen er så innbydende.

Enda viktigere er selvsagt den musikalske formidlingen, og også på dette punktet skårer KORK høyt. Musikerne smiler på scenen. Det er ikke en selvfølge i dette miljøet. De har en enestående kontakt med hverandre, med dirigent og med publikum. I går fikk de dessuten drahjelp av en over gjennomsnittet engasjert og entusiastisk dirigent i norske Arvid Engegård, som sprudlet av teknisk og musikalsk overskudd fra ende til annen.

Høyt musikalsk nivå
Det må også påpekes at det musikalske nivået i KORK for tiden er meget høyt. Under «Sheherazade» fikk publikum i Aulaen høre et vell av strålende soloer, særlig i treblåserne og i solofiolin. Intonasjonen var i all hovedsak god gjennom hele konserten, og med unntak av en ustø åpning av Mozart-symfonien var presisjonen på plass. Det spruter av KORK når de spiller musikk, og da er det mye lettere å se gjennom fingrene med litt, nærmest ubetydelig, småslaps i noen få messinginnsatser og en og annen småsur treblåserakkord. Alt i alt spilte orkesteret glitrende gjennom hele superlørdagen.

Glitrende kan også være en passende beskrivelse av konsertens bratsjsolist, Juliet Jopling. Med tekniske krumspring, variert klangbehandling og godt samspill med orkester og dirigent viste hun hvorfor Bartoks fascinerende bratsjkonsert gjerne kunne vært spilt enda oftere. Jopling passet for øvrig som hånd i hanske med kringkastingsorkesterets levende formidling. Også solisten bød på seg selv med mimikk, smil og kroppsspråk. Den strålende musikalske fremførelsen og den gode kontakten med publikum falt i smak, og bratsjisten ble møtt med jubel fra salen.

Snipp snapp snute…
Etter et to timer langt, sprudlende musikalsk eventyr i Universitetets Aula gikk publikum igjen hver til sitt. Sheherazade går til slutt tom for eventyr hun også, men da har Kongen forelsket seg i henne og blitt en klokere og bedre mann. Han sparer livet hennes og gjør henne til sin dronning. Jeg tror nok mange tilhørere har forelsket seg i KORK også, og skal den klassiske musikken overleve i fremtiden, bør nok flere i det klassiske musikkmiljøet lytte når dette orkesteret forteller musikalske eventyr.

Moderne mesterverk

2011-10-28T11:13:00.000+02:00

Konsert:
Torsdag 27/10 2011
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/Lawrence Renes
Arthur Kisenyi, skuespiller

D. Sjostakovitsj: Symfoni nr. 9
R. Wallin: Strange News

I introduksjonssamtalen «Bak notene» hevdet professor i musikkvitenskap Erling Gulbrandsen at Rolf Wallin nok må regnes som Norges fremste nålevende komponist. Mye tyder på at han har rett. Wallins musikk spilles verden over, og han har mestret det kunststykket å komponere musikk i et personlig og moderne tonespråk, men likevel fange interesse fra et bredt publikum. Under gårsdagens konsert ble denne antagelsen bare bekreftet. Det gripende multimediaverket «Strange news», som omhandler det hjerteskjærende fenomenet barnesoldater, er intet mindre enn et moderne mesterverk.

Før Wallin fikk slippe til i konserthuset var det imidlertid Sjostakovitsjs niende symfoni som stod på programmet. Mon tro om dirigent Lawrence Renes var stresset? Samtlige satser, med unntak av første, gikk i alle fall i et uvanlig høyt tempo, og det gikk ut over det musikalske. Den spøkelsesaktige andresatsen med sine klanglige og teksturale finesser ble tom og intetsigende. Det syntes nok publikum også, for maken til kollektivt hosteanfall etter en sats har jeg nesten ikke opplevd i Oslo Konserthus.

Fjerdesatsen gikk også for fort, og de vulgære messingstøtene ble ufarliggjort til det kjedsommelige. I det hele tatt virket det som Renes forsøkte å dekke over alt det absurde, sarkastiske og «sjostakovitsjske» i denne symfonien, og da er det ikke mye igjen. Heldigvis lot Renes være å dirigere den ekspressive fagottsoloen, som ble sterkt og personlig fremført av orkesterets førstefagottist. Til tross for at Renes’ heseblesende tempo tidvis gikk ut over artikulasjonen i orkesteret, leverte musikerne en heroisk innsats og mange virtuose soloprestasjoner. Alt i alt ble Sjostakovitsj-fremføringen likevel «strange», paradoksalt nok nettopp fordi Renes dekket over alt som er «strange».

Både orkester og dirigent kom imidlertid langt mer til sin rett i Wallins verk. Her viste Renes seg som en ypperlig leder med full kontroll over det musikalske. Orkesteret, anført av en sylskarp slagverkseksjon, viste militær presisjon og raffinert klangbehandling. Samspillet var like upåklagelig i de dundrende krigspartiene som i den sarte og håpefulle avslutningen av verket. En stor del av æren for at konserten satte så dype spor skal også den unge skuespilleren fra Uganda, Arthur Kisenyi, ha. Hans resitering av teksten, direkte i konsertsalen og projisert på filmlerretet innimellom de grusomme nyhetsreportasjene, var så intens og ektefølt at det virkelig rørte publikum.

I hverdagen serveres så mange «strange news» gjennom ulike medier at ethvert menneske er nødt til å holde emosjonell avstand for ikke å gå til grunne. Da er det sunt å oppleve verk som dette, å bli minnet om den grunnleggende menneskelige egenskapen empati.

Symfonisk briljans

2011-10-21T15:24:00.000+02:00

Konsert:
Torsdag 20/10 2011
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/Jun Märkl

R. Strauss: Tod und Verklärung
F. Liszt: En Faust-symfoni

Franz Liszt er kjent for sitt lange, tynne hår og sine lange, flagrende fingre, for blendende pianoteknikk og prangende primadonnanykker, men klaverhistoriens største superstjerne var ikke bare briljant ved tangentene. Han var også en orkestreringens mester og virtuos. Når hans 200-årsjubileum nå feires over hele verden, er det derfor både gledelig og på sin plass at han også huskes som symfoniker. Oslo Filharmonien bidro til festivitasen med å fremføre et av Liszts best kjente orkesterverk, En Faust-symfoni, i et nesten fullsatt Oslo Konserthus torsdag.

Arven fra Hector Berlioz, og den franske orkestreringsstilen, er tydelig hos Liszt, og han hadde åpenbart både sans og sensibilitet for de ulike klangfargene i orkesteret. «En Faust-symfoni» er orkestrert på en måte som gjør at de ulike instrumentene og instrumentgruppene får klinge fritt, uten å drukne i en orkestral masse. Solistiske innslag, særlig i treblåserne og strykerne, avløses av smakfulle og velkalkulerte klangkombinasjoner, i et fargerikt, nyansert og variert fyrverkeri.

Dette musikalske fargespekteret kom fint frem i Filharmoniens fremføring torsdag. Blant de mange gode soloprestasjonene, er det spesielt verdt å nevne førsteoboistens følsomme klangbehandling samt en sjelden, men også sjeldent fint fremført, bratsjsolo. I tillegg imponerte treblåserne som gruppe, med sikker intonasjon og lyttende samspill. Noen av de lyse, velbalanserte treblåserakkordene var helt nydelige.

Da helheten var så vellykket, får vi heller bære over med at det tidvis var litt småsurt i enkelte av de kammermusikalske strykerpartiene og at det var sporadisk smågrums i horngruppen. Den tysk-japanske dirigenten Jun Märkl ledet orkesteret med stødig hånd og stort engasjement. Kunne han likevel tatt noe bedre tid i enkelte fraseavslutninger og overganger? I alle tilfeller ble fremføringen, både av Faust-symfonien og Strauss-stykket, en flott og givende musikkopplevelse.

I pausen på torsdagens konsert ble Arve Tellefsen overrakt Sibelius-prisen, bl.a. for sitt arbeid med å fremme finsk musikk generelt og Sibelius’ fiolinkonsert spesielt.

Gigantomaniens pris

2011-10-16T20:10:00.000+02:00

Konsert:
Torsdag 13/10 2011
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Eivind Gullberg Jensen
Kenneth Tarver, tenor
Oslo Filharmoniske Kor
Oslo Kammerkor
Follo Kammerkor
KORiOSLO
Sølvguttene
Barnekoret ved Den Norske Opera og Ballett
Trefoldighet jentekor

J. Haydn: Te Deum
A. Skrjabin: Le poéme de l’extase
H. Berlioz: Te Deum

Hector Berlioz er kjent for to ting: sin briljante, fargerike orkestrering og sine gigantprosjekter og vanvittige ideer. Da hans mektige «Te Deum» ble urfremført i 1855, medvirket nesten tusen utøvere. I Oslo Konserthus torsdag var det «bare» drøyt 400 musikere i kor og orkester. Det var mer enn nok, for selv om et kor på 320 sangere er et mektig skue, har denne gigantomanien sin høye pris.

Det var ingenting å si på de unge og gamle korsangernes innsatsvilje og engasjement, og i de sterke partiene, akkompagnert av orgel og fullt orkester, demonstrerte koristene et imponerende lydnivå. Men når det mektige og lydsterke står i fokus, kan det gå ut over andre sider ved fremføringen. Til tross for Eivind Gullberg Jensens overtydelige dirigering, var det stadig vekk presisjonsproblemer både innad i koret og mellom kor og orkester. Dessuten var intonasjonen i de svakere partiene ikke alltid den beste. I Berlioz’ voldsomme hyllest til Napoleon, eller Gud eller hvem det nå er, var det derfor sangsolisten som imponerte mest. Kenneth Tarvers stemme hadde stor bæreevne og forbløffende lite vibrato i Oslo Konserthus’ håpløse lokaler.

Det er også verdt å stille spørsmål ved om det virkelig var fornuftig å fremføre dette verket i Konserthuset i det hele tatt. De dundrende åpningsakkordene i Berlioz-verket er avhengig av lang etterklang for å oppnå effekt og gi mening, men i Konserthuset kveles både orgel- og orkesterklang til døde. Lokalet var så uegnet til fremførelse av denne musikken at konserten til tider grenset til det parodiske. Så lenge Oslo har et av Europas akustisk dårligste konserthus, kunne man vurdert å flytte fremførelsen, for eksempel til en stor kirke, eller latt være å sette opp Berlioz’ «Te Deum» overhodet.

På en kveld spesielt preget av problematiske rammefaktorer, var orkesterets fremførelse av Aleksander Skrjabins «Ekstasens dikt» et lyspunkt. Skrjabin står høyt på den lange listen over komponister som hadde fortjent mer oppmerksomhet, og hvis musikk hadde tålt langt hyppigere fremførelse. Jo, tendensen til det overdrevne kan passe fint som beskrivelse av Skrjabins musikk og tenkning også, men som komponist har han dessuten mange spennende kvaliteter, bl.a. i harmonikk, klang og orkestrering.

Etter en dvask Haydn, var det befriende å høre orkesteret vise noe av sitt potensiale i Skrjabins forunderlige klangunivers. Ledet av en opplagt Gullberg Jensen demonstrerte Oslo Filharmonien lekker klangbehandling, lyttende samspill og velproporsjonerte dynamiske oppbygninger. Dessuten fikk publikum høre flere virkelig fine soloer, bl.a. i trompet og fiolin. Kanskje var det ingen poster på programmet som fikk publikum i ekstase denne oktoberkvelden i konserthuset, men Skrjabin kom desidert nærmest.

Kvinder fra Litteraturhuset til Manchester

2011-10-15T23:42:00.000+02:00

Konsert:
Søndag 9/10 2011
Litteraturhuset, Oslo

Kvindelige Studenters Sangforening v/
Marit Tøndel Bodsberg

Norsk og nordisk korrepertoar

NRK har valgt Kvindelige Studenters Sangforening til å representere Norge i korkonkurransen «Let the Peoples Sing». Søndag sang «kvindene» på Litteraturhuset i Oslo.

Let the Peoples Sing
«Let the Peoples Sing» er en internasjonal korkonkurranse, der amatørkor fra ulike europeiske land møtes for å kappes om heder, ære og plasseringer. Konkurransen arrangeres annethvert år i regi av den europeiske kringkastingsunionen EBU, og årets finale avholdes i Manchester, England førstkommende søndag. Da vil kor fra Sverige, Finland, Danmark, Estland, Bulgaria, Tyskland, USA, Slovenia og Norge delta. Finalen sendes direkte på en rekke europeiske radiostasjoner, deriblant NRK P2.

Syngende studenter
Som Norges representant har NRK valgt å sende Kvindelige Studenters Sangforening (KSS). Under ledelse av sin faste dirigent, Marit Tøndel Bodsberg, har koret hatt en rivende utvikling de siste årene. De har bl.a. vært med på en rekke TV-opptredener, gitt ut den kritikerroste CD-platen «Arme jord ha jolefred», og urfremført flere verker av norske samtidskomponister. Og synger de studerende kvinnene som de gjorde under «generalprøven» i Litteraturhuset søndag, har NRK gjort et meget godt valg.

Rødt i Litteraturhuset
Kvindelige Studenters Sangforening har valgt kjoler i nyanser av rødt som sitt konsertantrekk i Manchester, og dette ble prøvd ut i Litteraturhuset søndag. På mange måter passer rødfargen både til kvinnenes sang og til repertoaret de har valgt som konkurranserepertoar. Klangen koret har i Karin Rehnqvists «När natten skänker frid» er rosenrød og silkemyk. Folketonen «Som den gylne sol frembryter» klinger friskt og fargerikt, som en gryende morgenrøde, i Henrik Ødegaards ypperlige arrangement. Og i den spanskinspirerte «Malaguena» fra Einojuhani Rautavaaras «Suite de Lorca» brenner kvinnene til med et fyrrig og gnistrende temperament.

Nytt og nordisk
Fellesnevnerne for det ti minutter lange programmet KSS har valgt til finalen i Manchester er nytt og nordisk. Rehnqvist, Rautavaara og Ødegård er alle ledende nålevende korkomponister i henholdsvis Sverige, Finland og Norge. Likevel er finaleprogrammet variert og spennende, og koret får virkelig vist hva de kan. I Litteraturhuset var disse verkene satt sammen med andre norske og nordiske korskatter. KSS sang den krevende «Triumf att finnas till» (Rehnqvists) like imponerende som den melankolske, finske folketonen «On suuri sun rantas autius». Og ingen synger nasjonalromantiske perler, som Edvard Griegs «De norske Fjeld» og Halfdan Kjerulfs «Over de høie fjelde», vakrere enn Kvindelige Studenters Sangforening.

Klang og kvalitet
Den homogene, velpolerte og vakre korklangen er utvilsomt en av KSS’ fremste egenskaper, men koret demonstrerer høy kvalitet på flere områder. I Litteraturhuset viste sangerne at de også behersker komplekse rytmer, klangeffekter og mer dissonanstette strukturer. Dessuten har de utviklet sylskarp presisjon og en spill levende musikkformidling. Kvindelige Studenters Sangforening er i toppform, og på sitt aller beste kan de ha vinnersjanser i «Let the Peoples Sing» på søndag. Da er det bare å håpe at de dyktige damene temmer juryen i Manchester med sine røde kjoler, sin fyrrige Malaguena og sin lysende nordiske korklang.

Finalen i «Let the Peoples Sing» sendes direkte på NRK P2 søndag 16. oktober fra kl. 19:00.

Filharmonisk fest for UiO

2011-09-26T16:51:00.002+02:00

Konsert:
Lørdag 24/9 2011
Universitetets Aula

Oslo Filharmonien v/ Eivind Aadland
Håvard Gimse, piano

L. v. Beethoven: Innvielsen av huset
E. Grieg: Konsert for klaver og orkester, a-moll
J. Svendsen: Symfoni nr. 1

I anledning Universitetet i Oslos 200-årsjubileum inntok Norges fremste symfoniorkester Universitetets Aula lørdag. Oslo Filharmonien og dirigent Eivind Aadland inviterte til festkonsert, og feiret hovedstadens akademiske høyborg med å fremføre noen av våre fremste nasjonale musikkskatter. På programmet stod Griegs a-mollkonsert og Svendsens første symfoni.

Det er spesielt gledelig at Johan Svendsens musikk får plass på programmet ved en slik anledning. Svendsen har ikke akkurat vært overrepresentert på symfoniorkestrenes konsertprogrammer de siste årene, selv om musikken hans åpenbart har mange fine kvaliteter. Jo, Svendsen er først og fremst en festkomponist, og musikken hans er ofte enkel å følge, men det ligger også noe mer der. Hans første symfoni er frisk og freidig i tonespråket, og full av sjarmerende melodier og klar klangbehandling. I likhet med resten av hans symfoniproduksjon, både fortjener og tåler verket å bli fremført oftere.

Svendsens symfonier må selvsagt fremføres godt, og da kunne ikke valget av orkester og dirigent vært mer heldig enn i Aulaen lørdag. Eivind Aadland kjenner helt tydelig dette repertoaret ut og inn, og fikk Svendsens symfoniske toner til å sprudle i orkesteret. Han var på ingen måte noen festbrems, men lot tvert i mot champagnekorken sprette der musikken innbød til det. Han dirigerte med mye humor og stort overskudd. Og orkesteret fulgte opp. Musikerne blandet sin sedvanlig høye kvalitet med humørfylt energi og klanglig intensitet. Resultatet ble velbalansert, men lekent.

Det er ikke bare Munchs malerier som gjør Universitetes Aula til et unikt konsertlokale. Også akustikken er interessant. Riktignok smeller lyden tilbake fra steinveggene slik at detaljene ikke alltid er krystallklare, men i dette rommet får orkesterklangen i alle fall skikkelig trøkk. For alle som er vant til å høre Filharmonien i Oslo Konserthus var det en opplevelse å nyte de saftige strykerne i Svendsen, og å kjenne Griegs a-mollkonsert i mellomgulvet. Endelig fikk publikum høre den fyldige og intense klangen vi har sett strykergruppen prestere i Konserthuset.

Griegs a-mollkonsert har, som kjent, opplevd stikk motsatte fremføringsskjebne enn Johan Svendsens musikk. Verket er så ofte fremført at man kan begynne å lure på om det fremdeles er mulig å gjøre en tolkning spennende og personlig. I aulaen lørdag gjorde Håvard Gimse mye. Det mest iørefallende ved Gimses glimrende pianospill var de store og tidvis brå temposkiftene. De skapte nærmest haltende rytmer, og mye liv i hver enkelt frase. For at et slikt solospill skulle fungere, var den gode kommunikasjonen med en årvåken Aadland og et oppvakt orkester helt avgjørende. Det strålende samspillet mellom solist, dirigent og orkester ga Gimse muligheten til å boltre seg, og skape en personlig og interessant tolkning.

Gimse fikk fortjente ovasjoner og svarte med å spille Harald Sæveruds «Kjempeviseslåtten» som ekstranummer. Den gode, gamle aulastemningen var for alvor tilbake, og den filharmoniske festen for Universitetet i Oslo ble feiende flott.

Mer enn entusiasme?

2011-09-17T17:40:00.000+02:00

Konsert:
Fredag 16/9 2011
Oslo Konserthus

Göteborgs Symfoniker v/Gustavo Dudamel
Martin Fröst, klarinett

K. Rehnqvist: Tiger Touch
W. A. Mozart: Klarinettkonsert
P. I. Tsjaikovskij: Symfoni nr. 6 «Pathetique»

Et stappfullt Oslo Konserthus sitret av forventning da den venezuelanske dirigenten Gustavo Dudamel skulle lede Göteborgs Symfoniker og Martin Fröst i to av musikkhistoriens mest berømte verker. Med glødende entusiasme og engasjement, og personlige, patosfylte tolkninger, kan Dudamel ikke unngå å skape store følelser og mange meninger der han er. Men er stjernedirigenten med det krøllete håret og den latinamerikanske lidenskapen noe mer enn evig sprudlende energi?

Dudamel er bare 30 år, og til hans bursdag hadde Göteborgs Symfoniker bestilt et nytt verk av den svenske komponisten Karin Rehnqvist. Rehnqvist er mest kjent for sine korkomposisjoner, og orkestermusikken blir neppe mer blendet av rampelyset etter det nye stykket «Tiger Touch». Ideen, med koralaktige temaer satt opp mot svenske folkemusikkrytmer, er for så vidt god. Den episodiske og usammenhengende helheten, gjorde imidlertid at inntrykket av verket ble heller labert. Når dette var kombinert med et urkonvensjonelt tonespråk og en grå klangverden, ble Rehnqvists tiger uinteressant og ufarliggjort, som et utstoppet dyr; stivt og støvete. Publikum klappet høflig, men heller ikke mer. Gratulerer til Gustavo, men mon tro om det ikke var noe annet han ønsket seg i 30-årsgave.

Etter den fislete feiringen, steg stemningen i salen betraktelig da Martin Fröst fremførte Mozarts klarinettkonsert. Ingen spiller denne konserten bedre, og atter en gang var tolkningen hans makeløs. Enten det er bassettklarinett, som i går, eller et mer konvensjonelt instrument, er den svenske klarinettisten et teknisk unikum. Dessuten er Fröst en formidabel formidler. Han spiller selvsagt utenat, og henvender seg hele tiden til medmusikanter, dirigent og publikum. For en tilhører finnes det knapt noe mer tilfredsstillende enn følelsen av at musikere taler direkte til deg. Nettopp det satt man igjen med da Fröst hadde båret sitt publikum gjennom en musikkfremføring med deilig pianissimoklang, og der hver tone var fylt med liv. Fröst fikk jublende tilrop, og svarte med et ekstranummer, der han viste at han er uoffisiell verdensmester i sirkelpust.

Hva så med gjestene fra Göteborg? Hovedinntrykket av det svenske symfoniorkesteret var at det var høy kvalitet, men at det hele ble litt for pent. I Mozart manglet det spenst og presisjon for at orkesteret skulle stå til Martin Frösts sprudlende solospill, og i Tsjaikovskijs gripende musikalske drama var det som om alt gled for lett, som om det var for lite motstand og spenning i klangen. I klimakspartiene ble orkesteret pisket av sin dirigent, og musikerne spilte med masse trøkk og intensitet, men i de dynamisk svakere partiene, der håpløshet, resignasjon og sorg råder, ble klangen altfor udramatisk, på grensen til likegyldig. Når det er sagt, spilte orkesteret teknisk svært solid, toppet med noen vidunderlig vakre soloer i klarinett.

Så, tilbake til det innledende spørsmålet. Er Dudamel mer enn patos og entusiasme? Jo, selvsagt er han det. Han har en klar tanke med frasering og tempovalg, og er en strålende formidler av budskapet. I de intense, voldsomme partiene, når messingen tuter, paukene buldrer og strykerne sager som besatt, hopper og rister han så de mørke krøllene nesten letter fra hodet. I de svakere partiene blir han imidlertid nesten passiv, til tross for all lidelsen som ligger så latent i musikken. Særlig i siste sats kunne han med fordel gitt mer tid til de høyromantiske, ekspressive gestene og det hendøende uttrykket. Det er nesten som om Dudamel ikke hadde tålmodighet til å vente på det uunngåelige, at hjerterytmen i dype strykere til slutt stanser. Da siste akkord i Tsjaikovskij hadde klinget ut, og levnet publikum stille og rørt, var det likevel ingen tvil om at Dudamel er langt mer enn bare entusiasme. Han er veldig mye musikk også.

Sanger fra livets jord

2011-09-14T21:44:00.000+02:00

Konsert:
ULTIMA - festivalen
Tirsdag 13/11 2011
Universitetets Aula, Oslo

Det Norske Kammerorkester v/ Christian Eggen
Christian Ihle Hadland, piano
Terje Tønnesen, fiolin
Cecilie Løken, altfløyte
Marianne Beate Kielland, mezzosopran
Helge Rønning, tenor
Qi Ai, resitatør

Gustav Mahler: Das Lied von der Erde
Helge Iberg: Sanger fra Livets Jord

«Morph», eller omforming, er temaet for ULTIMA-festivalen 2011. I Universitetets Aula i går fikk publikum erfare hvordan mer enn tusen år gamle, kinesiske dikt har blitt (om)formet til musikk på vidt forskjellige måter av Gustav Mahler og Helge Iberg.

Universelt og tidløst
I møtet mellom Mahler, Iberg og kinesisk poesi, ble kunstens universelle og tidløse kvaliteter et naturlig tema. Diktene, opprinnelig skrevet av Li Bai og andre store kinesiske diktere på 700-tallet, handler om livets evige temaer, og er i så måte vel så aktuelle i dag. Tekstene sier mye om det uforsonlige forholdet mellom evigheten og livets forgjengelighet, og om forsoningen vi alle søker når «hjertet er rolig og lengter etter sin time».

Selv om Mahlers musikk, gjennom oversettelser og tonespråk, er knyttet til sin tid, er den ikke mindre gyldig i dag. Den taler til oss på musikkens universelle språk. Mer enn hundre år etter at den ble skrevet, evner Mahlers musikk fremdeles å røre og berøre sitt publikum. Og hva kommer til Iberg, så er kanskje ikke «samtidsmusikk» en god betegnelse likevel. For i motsetning til mennesket, har musikken muligheten for evig liv.

Klang og kontrapunkt
Det umiddelbart mest spennende med Ibergs nye, atonale musikk var det klanglige: Kontrastene mellom skimrende, lyse klanger på den ene siden og det dype og dunkle på den andre. Det er et fascinerende spektrum av klanglige fargenyanser han får ut av sitt instrumentarium. Musikken begrenser seg imidlertid på ingen måte til statiske klangflater. Tvert i mot veksler de utholdte klangene stadig med mer bevegelige teksturer, fulle av kontrapunktiske linjer og hypnotiske eller meditative rytmeostinater.

Iberg fremviste også særlig stor grad av variasjon i formidlingen av teksten. I tillegg til sang i tradisjonell forstand, ble teksten projisert på et lerret, og resitert på fransk, engelsk og kinesisk. Den kinesiske resitasjonen, fremført av Qi Ai, ga Ibergs komposisjoner en ekstra, noe uventet, språklig-musikalsk dimensjon.

Eggen i spissen
Helge Ibergs nykomponerte musikk var definitivt i de rette hender i Universitetets Aula. I spissen for stjernelaget av norske musikere stod dirigent Christian Eggen, som må kunne regnes som ekspert på, og forkjemper for, ny norsk musikk. Få kjenner det ukjente så godt som han, og i går ledet han Det Norske Kammerorkester med tydelighet, intensitet og musikalsk nerve.

Det mest imponerende med Det Norske Kammerorkester er egentlig ikke alle de flotte soloprestasjonene fra hver enkelt musiker, men at de fungerer så usedvanlig godt som enhet. Skal én musiker likevel trekkes frem, må det bli altfløytist Cecilie Løken for sin suverene solo i Ibergs «Le soir d’automne». Terje Tønnesens fiolinsolo var, som alltid, energisk og oste av kvalitet, og pianist Christian Ihle Hadland spilte med stort teknisk og musikalsk overskudd i det nye repertoaret.

Kveldens ubestridte stjerne var likevel sanger Marianne Beate Kielland. I Ibergs verker viste hun at hun behersker ny musikk på en ypperlig måte, men det var Mahler-tolkningen som virkelig tok pusten fra publikum. Mot slutten av «Der Abscheid» tror jeg det var flere i salen som skulle ønske det varte «Ewig… ewig…». Tenor Helge Rønning bleknet kanskje noe ved siden av sin vokalkollega, men leverte likevel en solid prestasjon i det krevende stoffet.

ULTIMA-festivalen varer til og med lørdag 17.9.

(Teksten finnes også på Ballade)

Stille, Strauss og musikalske bilder

2011-09-10T20:11:00.000+02:00

Konsert:
Lørdag 10/9 2011
Universitetets Aula, Oslo

Kringkastingsorkesteret v/Thomas Søndergård
Gisella Stille, sopran

Knut Vaage: Mylder (urfremføring)
R. Strauss: Vier letzte Lieder
C. Debussy: Preludium til en fauns ettermiddag
M. Musorgskij/M. Ravel: Bilder på en utstilling

Det er noe spesielt med Universitetets Aula. Det historiske og symbolske suset blåser både musikere og publikum gjennom håret der de beskuer, og beskues av, Edvard Munchs maleriske mesterverker. Likevel er det sjelden musikken passer så fortreffelig til salen som det gjorde da Kringkastingsorkesteret (KORK) og sjefsdirigent Thomas Søndergård inviterte til «Superlørdag» den 10. september. Når livets sol går ned i en av Richard Strauss’ siste sanger, «Im Abendrot», og når Musorgskijs briljante skildringer av «Bilder på en utstilling» klinger ut i Maurice Ravels blendende orkestrering, er det vanskelig å tenke seg mer hypnotiske og rørende omgivelser enn Munchs strålende sol.

Konserten begynte, som seg hør og bør, med en festouverture. Knut Vaages bestillingsverk «Mylder» ble urfremført til varm mottakelse fra publikum. Vaage siterer både egne og andres verker, i en sammenblanding så mangfoldig og humoristisk at betegnelsen polystilistikk kiler på tungespissen. I mylderet av musikalske stiler, stemninger og klanger, var det i alle fall lett å kjenne igjen flere kjente operaouverturer. Vaages festouverture bar preg av stadige skifter mellom statiske, utholdte klanger på den ene siden og urolig myldrende teksturer på den andre. Verket var tidvis preget av collage og tidvis av at sitatene var mer integrerte i helheten. Musikken var hele tiden oppfinnsom, festlig og humoristisk.

Humoristisk er derimot ikke ordet for å beskrive R. Strauss’ «Vier letzte Lieder». Sangene, som omhandler døden, er preget av en komponist som har innfunnet seg med at livets ende nærmer seg. Til å fremføre orkestersangene hadde KORK fått med seg den svenske sopranen Gisela Stille. Stille er en glimrende sanger, og hun imponerte nok en gang publikum med sin stemmeprakt. Skulle man likevel ønsket noe annerledes, er det at hun kunne sunget litt mer… ja, stille. I enkelte partier, særlig i de tre første sangene, gikk det ekspressive, lydsterke uttrykket og den store vibratoen i Stilles stemme på akkord med det tekstlige innholdet om stille fred. Avslutningen av den siste sangen, «Im Abendrot», var imidlertid himmelsk vakker foran Munchs sol.

Koblingen mellom Strauss og Munch er for øvrig interessant. Richard Strauss besøkte Oslo i egen høye person 17. og 18. mars 1917 for å akkompagnere sine sanger i Aulaen. Kulturimpresario Rulle Rasmussen skrev i sine memoarer at «Strauss hutret og frøs» i Oslo, men at han ble aldeles betatt da han så Munchs malerier. Under hele konserten så Strauss opp på Munchs sol, og de to kunstnerne utviklet et nært vennskap.

Etter Strauss’ avskjedssanger, beveget dirigent Søndergård og KORK seg via Debussys drømmende «Preludium for en fauns ettermiddag» til Musorgskijs mesterlige «Bilder på en utstilling». Det var en opplevelse å høre Musorgskijs maleriske musikk under noen av de mest berømte maleriene fra norsk kunsthistorie. Selv om Musorgskijs musikk er skrevet til helt andre bilder, ga det absolutt mening å knytte musikken til Munchs malerier.

Kringkastingsorkesteret spilte jevnt over svært bra. Presisjonen i ansatser og avslutninger av toner var riktignok ikke alltid fullkommen, noe som var særlig tydelig i dynamisk svake akkorder i blåserne. Klangbehandlingen kunne også vært enda mer subtil i «Faunen». Særlig kunne de svake partiene med fordel vært enda svakere og noe rundere i klangen. Intonasjonen var imidlertid god, og intensiteten formidabel. Dessuten fikk vi høre mange vellykkede solopartier. Den fine fløytesoloen i «Faunen», de nydelige hornsoloene i Strauss-sangene og den delikate saksofonsoloen i Musorgskijs bilder kan trekkes frem som høydepunkter i så måte. Dette, kombinert med KORK’s eminente evne til å formidle musikken både verbalt og musikalsk, gjorde dagen helt super for det begeistrede publikumet i en fullsatt Universitetets Aula denne lørdagen i september.

Da Oslo Filharmonien møtte veggen!

2011-09-09T18:02:00.002+02:00

Konsert:
Torsdag 8/9 2011
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Jukka-Pekka Saraste
Yuja Wang, klaver

J. Sibelius: Dryaden
B. Bartok: Pianokonsert nr. 2
J. Brahms: Symfoni nr. 1

Denne anmeldelsen skulle handle om den kinesiske sensasjonspianisten Yuja Wang, om Oslo Filharmonien og Saraste, og om Sibelius, Bartok og Brahms. Det gjør den også, men først er det noe annet jeg må skrive om: En vegg! Der man vanligvis ser de tomme benkeradene på podieterrassen bak orkesteret i Oslo Konserthus, fikk publikum i går se en veldig trekonstruksjon. Store plater var satt sammen til en sammenhengende vegg bak orkesteret. Visuelt sett, kanskje ikke det helt store. Hensikten var likevel åpenbar. Det handler slett ikke om å behage øyet, men om lyd.

Få ting er mer utskjelt enn akustikken i Oslo Konserthus. Og det med god grunn. De akustiske arbeidsforholdene for Norges ledende symfoniorkester har rett og slett vært elendige. Akustikken var også hovedårsaken til at stjernedirigent Mariss Jansons forlot orkesteret i sinne i år 2000. Ethvert forsøk på å utbedre situasjonen ønskes derfor hjertelig velkommen. Og det er selvsagt her veggen kommer inn, men fungerte det?

Førsteinntrykket, under fremførelsen av Sibelius’ merkelige tonedikt «Dryaden» og Bartoks andre pianokonsert, var at det var mer av alt: Mer volum og mer detaljer. Dessverre var pianoklangen imidlertid like sløret og grumsete som før. Det var først under Brahms’ første symfoni at fordelene med veggen begynte å utkrystallisere seg.

Hovedproblemene med akustikken har, slik jeg ser det, vært at klangen er usedvanlig «tørr» (kort etterklang), at strykerklangen har vært dvask og at bassregisteret blir helt borte, særlig i cello og kontrabass. På de to siste punktene synes jeg veggen ga klar bedring. Så saftige strykere tror jeg nesten ikke jeg har hørt i Konserthuset, og det var så mye «trøkk» i bassen at man nesten kjente det i magen! Mitt inntrykk var at strykerne tok større plass i lydbildet, og at balansen i orkesteret dermed ble bedre og mer naturlig. Også under solopartier i treblåseinstrumentene synes jeg veggen ga en viss effekt. Klangen virket rundere, fyldigere og mer avslappet enn tidligere. Det er for tidlig å konkludere om veggens betydning for akustikken i Oslo Konserthus etter én konsert, men det lover svært godt at en bedring var å spore allerede på første konsert.

Med den nye veggen som bakteppe, imponerte Oslo Filharmonien og Jukka-Pekka Saraste nok en gang stort i fremførelsen av en romantisk symfoni. Saraste kjenner dette repertoaret ut og inn, og evner å forme de store linjene i Brahms’ symfoniske strukturer på en imponerende måte. Han dirigerte (selvsagt) utenat og med et gnistrende engasjement, som helt tydelig smittet over på orkestermusikerne. Selv om samtlige musikere spilte utmerket, fortjener konsertmester Elise Båtnes spesiell ros for den nydelige klangbehandlingen i andresatsens fiolinsolo. I tillegg vil jeg trekke frem spesielt fine soloer i klarinett i tredjesatsen og i horn i sistesatsen. Kanskje hadde veggen noe av æren for den flotte konsertopplevelsen, men jammen skal orkesteret ha skryt også. Nå, når orkesteret er på et så høyt nivå og akustikken ser ut til å ha blitt noe bedre, hadde det vært spennende å høre mer nytt og ukjent repertoar i Oslo Konserthus.

En som ikke fikk noe særlig akustisk drahjelp av den oppsatte veggen var kveldens solist, den kinesiske pianosensasjonen Yuja Wang. Selv om enkelte av detaljene druknet eller fordunstet i konserthusets akustikk, begeistret hun likevel publikum med blendende teknikk og eksplosiv uttrykkskraft. Bartoks pianokonsert er klang og kontrapunkt, og en av de vanskeligste på pianorepertoaret. Yuja Wang representerer imidlertid en generasjon unge, kinesiske utøvere som ikke vet hva tekniske utfordringer betyr en gang. Når man dessuten er så full av musikk og musikkforståelse som Wang, blir det en fest å høre på.

Dette var altså kvelden da Oslos konsertpublikum fikk stifte bekjentskap med enda en strålende kinesisk soloutøver, men det var også kvelden da Oslo Filharmonien bokstavelig talt møtte veggen. Det blir spennende å se, og ikke minst høre, hvilken effekt trekonstruksjonen har på annet repertoar enn klangfyldige Brahms. Uansett er budskapet klinkende klart: La klangen leve! La veggen stå!

(teksten finnes også på Ballade: http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2011090913212673749141)

Mektig monument

2011-09-01T14:20:00.002+02:00

Konsert:
Onsdag 31/8 2011
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Fabio Luisi

Anton Bruckner: Symfoni nr. 8
(original versjon - 1887)

Det er lett å bli overveldet av monumentaliteten i Anton Bruckners symfonier, og den åttende er kanskje den største og mektigste av dem alle. For mange forblir nok de massive dørene inn i disse kolossale katedralene for tunge å åpne, og de blir stående å beskue mesterverkene utelukkende fra utsiden. Da kan musikken fremstå som ugjennomtrengelige granittblokker av lyd. Makter imidlertid orkester og dirigent å åpne dørene på gløtt med en enestående fremføring, vil utsmykningene inne i Bruckners symfoniske monumenter åpenbares i all sin prakt. Det var nettopp en slik fremføring Oslo Filharmonien og den italienske dirigenten Fabio Luisi stod for onsdag.

Det var stor spenning knyttet til Oslo Filharmoniens sesongåpningskonsert i Oslo Konserthus. Direktør Odd S. Gullberg sa i sin åpningstale at det er umulig å tilfredsstille alles ønsker når det gjelder valg av program, og at de ikke kan ta inn «mer av alt». Det er for så vidt riktig, og det er et fint program orkesteret presenterer sesongen 2011-2012, men i mine øyne er det for stor vekt på romantisk og senromantisk musikk, og altfor lite nytt og norsk. Det blir mye musikk komponert mellom 1800 og 1950 også denne høsten og våren. Når det er sagt, er det denne musikken de er eksperter på. Få orkestre i verden spiller Bruckner, Mahler, Tsjaikovskij og Brahms bedre enn Oslo Filharmonien.

Når man evner å få Bruckners massive blokker til å klinge bevegelig, lett og dynamisk, men samtidig mektig og fyldig, er det ingen tvil om at hele orkesteret fungerer svært godt. Likevel ønsker jeg å trekke frem én instrumentgruppe spesielt etter gårsdagens mektige konsertopplevelse. For sjelden har jeg hørt horngruppen i Oslo Filharmonien, inkludert fire wagnertubaer, spille så solid, rent, følsomt og presist. I likhet med de øvrige messingblåserne, fortjener de bravorop for denne flotte fremførelsen. Den kanskje mest gripende opplevelsen var likevel strykernes subtile klangbehandling i den langsomme tredjesatsen. I tillegg til at satsen ble vidunderlig spilt, bidro nok den tragisk tårevåte sommeren vi har lagt bak oss til den emosjonelle utladningen publikum opplevde i møtet med Bruckners vakre adagio.

Mye av æren for den vellykkede konserten skal dirigent Fabio Luisi ha. Hans friske tempovalg i scherzo-satsen, gjorde den litt lettere og gjorde samtidig plass for den humoren som det faktisk er rom for i denne musikken. Likevel bevarte Luisi det inderlige og alvorlige i den langsomme tredjesatsen, der han løftet frem strykerklangen på en utmerket måte og sørget for perfekt balanse mellom instrumentgruppene. Visse overganger fungerte ikke optimalt dynamisk, men det har vel så mye med akustikken som med Luisi å gjøre. Etter noen av de kraftigste klimakspartiene falt intensiteten for brått som følge av mangelen på etterklang i Oslo Konserthus. Man kan ikke fremføre musikalske monumenter i en pappkasse! Og om man gjør det, så bør man i stor grad ta hensyn til de akustiske forutsetningene som ligger til grunn. Når det er sagt, er denne kritikken ikke først og fremst rettet mot gjestedirigent Luisi, men til politikerne som sitter med pengesekken. De siste årene har det dukket opp storslåtte nye konserthus bl.a. i Helsinki, i København og på Island. Det burde være mulig å få til i Oslo også, for dette orkesteret fortjener definitivt nye og bedre lokaler.

Men, akustikk til side. Onsdagens sesongåpningskonsert med Oslo Filharmonien ble en stor musikkopplevelse. Fabio Luisi og Oslo Filharmonien åpnet dørene til Anton Bruckners monumentale verk, og vi fikk alle skue gullet som glitrer på innsiden.

Vårtriumf i Paulus kirke

2011-05-30T11:17:00.002+02:00

Konsert:
Søndag 29/5 2011
Paulus kirke, Oslo

Kvindelige Studenters Sangforening v/Marit Tøndel Bodsberg
Ane Marthe Sørlien Holen, slagverk

Variert repertoar med vekt på
nordisk kormusikk

Etter en forfriskende godværsskur i Oslo søndag kveld, satte nok publikum stor pris på å kunne trekke inn i Paulus kirke på Grünerløkka. Der ble livets triumf og vårens vidunderlighet feiret med korsang av aller ypperste merke. Ikledd vårlette kjoler i nyanser av rødt, blomstret Kvindelige Studenters Sangforening for fullt i sin varme og vakre vårkonsert.

Kveldens hovedverk var skrevet av to av Nordens ledende samtidskomponister: svenske Karin Rehnqvist og finske Einojuhani Rautavaara. Rehnqvists «Triumf att finnas til» (1990), til tekst av Edith Södergran, var et av konsertens høydepunkter. Fremført av de kvinnelige studentene ble det dissonanstette og effektrike verket kolossalt uttrykksfullt og gripende. Rehnqvist var også representert med de mildere, enkle og lyriske «Var inte rädd för mörkret» og «När natten skänker frid», som ble sunget klangfullt og inderlig.

De korte satsene i Rautavaaras spennende «Suite de Lorca» ble fint formet til en fungerende helhet av dirigent Marit Tøndel Bodsberg. Hun ledet koret med autoritet, tydelighet og stor musikalsk forståelse gjennom hele konserten. Koret skal for øvrig ha ros for usedvanlig god tekstdiksjon. Dette til tross, er det ikke til å unngå å komme med en innvending til programheftets utforming her. Når koret synger på finsk, spansk, tysk, latin, dansk, svensk og engelsk, i tillegg til norsk, er det en absolutt forutsetning at teksten er trykket i programmet eller at tekstenes innhold er kommentert. De som ikke er så heldige at de behersker dette mangfoldet av språk, går glipp av en vesentlig dimensjon når teksten forblir uforståelig.

For å komplettere den nordiske fargen på vårkonserten bestod det øvrige programmet av den finske folketonen «On suuri sun rantas autius» i Matti Hyökkis arrangement, «De lyse nætter» av dansken Jørgen Jersild, og de norske folketonene «Bruregrauten» og «Bruremarsj fra Vågå», i tillegg til Edvard Griegs nasjonalromantiske «De Norske Fjelde» til Nordahl Rolfsens geografibelærende og passe svulmende tekst. I tillegg ble to romantiske lieder av Johannes Brahms samt Francis Poulencs arkaisk klingende Ave Verum Corpus fremført.

Kvindelige Studenters Sangforening hadde fått med seg slagverkeren Ane Marthe Sørlien Holen på kveldens konsert. Foruten akkompagnerende medvirkning på enkelte av korets numre, fremførte hun Iannis Xenakis’ dundrende Rebonds B med bravur og til jubeltilrop fra kirkebenkene. Kanskje var den greske komponistens trommedrønn noe malplassert i et program som ellers bestod av klangfull, nordisk korsang? Eller kanskje det var en frisk kontrast, både klanglig og uttrykksmessig? Jeg er ikke sikker. Uansett ble verket fenomenalt fremført av Sørlien Holen.

Denne konserten var likevel først og fremst de «kvindelige» korsangernes store triumf, og KSS bergtok publikum fra de norske fjelde, over finske innsjøer og helt til Spania. Strålende!

Jubel for Jansen og Jensen

2011-05-10T10:17:00.002+02:00

Konsert:
Torsdag 5/5 2011
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Eivind Gullberg Jensen
Janine Jansen, fiolin

D. Sjostakovitsj: Fiolinkonsert nr. 2
S. Rachmaninov: Symfoni nr. 2

Det er noe spesielt med Janine Jansen. Både teknisk og musikalsk er hun uovertruffen. Likevel er det ikke det som gjør henne unik, og som skiller henne fra mengden av dyktige fiolinister rundt om i verden. Torsdag var det med den forbløffende, og noen ganger nærmest teatralske, formidlingen av musikken, det lidenskapelige uttrykket og den sjeldent store klangvariasjonen at det nederlandske fiolinfenomenet evnet å gi publikum i Oslo Konserthus fullstendig hakeslepp.

Det var ingen publikumsfavoritt Janine hadde tatt med seg til Oslo. Dmitrij Sjostakovitsjs mørke og sjeldent fremførte andre fiolinkonsert har, kanskje ufortjent, kommet i skyggen av den langt hyppigere spilte første fiolinkonserten. Det var derfor spesielt gledelig at en av sin generasjons fremste fiolinister hadde valgt å spille nettopp dette verket. Ukjent musikk krever ofte en suveren fortolkning for å bli godt mottatt. Jansen behersket hele spekteret av uttrykk, fra det lyriske og «sjostakovitsjsk» spøkelsesaktige, til det dramatiske og ekspressive. Når musikken krevde det, gnistret hun til i opprivende rytmer, djevelske dobbeltgrep og løpske løp. Hele tiden med det intense, til tider demoniske blikket til medmusikere, dirigent og publikum. Ikke en tone ble spilt uten at det var en tanke bak.

Og orkesteret fulgte opp. Hver enkelt musiker virket opplagt, forberedt og lyttende, og Gullberg Jensens kommunikasjon med Jansen var upåklagelig. Det var likevel først i Rachmaninovs strålende andre symfoni at orkesteret virkelig fikk skinne om kapp med den varme vårsolen. Ledet av Eivind Gullberg Jensen, som kanskje leverte sin beste konsert i Oslo, spilte filharmonikerne med varme og sødme i klangen, energisk driv og den store emosjonelle ekspressiviteten denne musikken innbyr til. Gullberg Jensen formet de store linjene, og mestret både tempomessige og klanglige overganger til fulle. Publikum satte stor pris på både Jansens og Jensens prestasjoner, og belønnet solist, orkester og dirigent med begeistrede ovasjoner denne vakre maikvelden i hovedstaden.

Pust, pianogigant og sterk symfoni

2011-04-29T13:53:00.002+02:00

Torsdag 28/4 2011
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Jukka-Pekka Saraste
Radu Lupu, piano

A. Webern: 5 orkesterstykker, op. 10
L. van Beethoven: Pianokonsert nr. 4
J. Sibelius: Symfoni nr. 4

«Wie ein Hauch» (som et pust) står det i notene til det fjerde av Anton Weberns 5 orkesterstykker op. 10, og akkurat som et pust blåste denne merkverdige musikken liv i konserten allerede fra første stillferdige klang. Fremføringen var fin, og Saraste evnet å skape atmosfære og helhet i Weberns antydende åndedrag. Reaksjonen etter Weberns musikk er ofte den samme: en nølende applaus akkompagnert av summing til sidemannen. 100 år etter at den ble skrevet ser denne musikken ut til fremdeles å ha evnen til å forbløffe og forundre.

Akkurat den karakteristikken passer usedvanlig godt også til kveldens hovedverk, Jean Sibelius’ enigmatiske fjerde symfoni, også den komponert i 1911. Sibelius’ mest moderne, dissonante og minst umiddelbart tilgjengelige verk ble mottatt med stor skepsis og forundring i samtiden, og selv om den nå betraktes som et mesterverk, er den fremdeles Sibelius’ sjeldnest fremførte og kanskje også minst forståtte symfoni. Til tross for Filharmoniens fortreffelige formidling var reaksjonen like avventende og usikker som etter Webern.

Oslo Filharmonien viste seg fra en svært solid side torsdag kveld. Både de solistiske innslagene i strykerstemmene og de mange treblåsersoloene i Sibelius-symfonien fikk best mulig behandling. Det var likevel som helhet orkesteret imponerte aller mest med et årvåkent og tydelig kommuniserende samspill, så får man heller se gjennom fingrene med et par upresise ansatser i messinggruppen. Saraste kjenner sin landsmann Sibelius’ musikk ut og inn, og formet nok en gang linjene fenomenalt i den finske mesterens klingende verden.

Mellom de to 100-årsjubilerende verkene, var Beethovens fjerde klaverkonsert plassert i et spesielt vellykket sammensatt program. Ikke bare skapte Beethoven en fin kontrast i programmet. Forbindelsen mellom Webern og Sibelius, og mellom første og andre wienerskole var tydelig også bevisst. Og ikke nok med det. På pianokrakken satt en gigant i form av rumenske Radu Lupu. Den mektige skikkelsen, med den enda mektigere skjeggveksten, kom inn på scenen med stoisk ro og tilsynelatende enorm selvtillit. Etter å ha dumpet ned ved pianoet, trillet og tryllet han frem en Beethoven-tolkning det er lenge siden jeg har hørt maken til i konserthuset. Fikk Webern og Sibelius ufortjent lunken mottakelse, så fikk i alle fall Lupu og hans briljante Beethoven-fremføring jublende tilrop og stående ovasjoner. Også orkesterets musikere, som for øvrig selv spilte meget bra også i Beethoven, viste sin begeistring med ektefølt applaus for den rumenske bamsen. Lupu svarte med ekstranummer på det som ble en minneverdig kveld i Oslo Konserthus.

Gråvær i Konserthuset

2011-04-09T10:48:00.001+02:00

Konsert:
Torsdag 7/4 2011
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Jukka-Pekka Saraste
Dan Styffe, kontrabass

J. Sibelius: Tapiola
R. Martinsson: Kontrabasskonsert (urfremføring)
L. v. Beethoven: Symfoni nr. 6 «Pastorale»

Programmet for konserten i Oslo Konserthus torsdag duftet av vår og friske farger: Jean Sibelius’ mektige og fabelaktig orkestrerte tonedikt «Tapiola», Rolf Martinssons rykende ferske konsert for kontrabass og orkester, og til slutt landlig, symfonisk idyll i Beethovens sjette. Men da konserten var ferdig var det meste grått og innhyllet i tung tåke.

Du vet følelsen av å åpne døren en vårmorgen. Det er ganske mildt i luften, nesten vindstille og egentlig ganske fint å være ute, men himmelen er grå og ingen av naturens spirende farger funkler slik de gjør i vårsolens morgenstråler. Slik føltes det når Oslo Filharmonien spilte Beethovens sjette symfoni. Orkesteret spilte fint, for all del, men frasene fikk ikke puste, tonene fikk ikke skinne og våren fikk ikke danse. Det var pent å høre på, men ikke mer. Var musikerne topp motiverte? I alle fall la et tynt, grått tåketeppe seg over Beethovens skinnende, pastorale lydlandskap.

Kanskje var gråværet i Beethoven-symfonien bare etterdønninger av det våte og kalde sluddværet rett før pause. Det knyttet seg stor forventning og nysgjerrighet til kveldens urfremføring: en nyskrevet kontrabasskonsert av den høyt ansette svenske samtidskomponisten Rolf Martinsson. Dessverre gjorde verken musikken eller fremføringen noe godt inntrykk. Komponisten unngikk nærmest alle utfordringene knyttet til orkestrering av musikk for dette instrumentet. I stedet var mer eller mindre usammenhengende deler, vekselvis lange, uakkompagnerte solodeler og fragmentariske orkesterpartier satt sammen til en uorganisk og lite fungerende helhet. Dessuten var kontrabassens klanglige muligheter utforsket i svært liten grad. Dette, kombinert med et lite innovativt tonespråk, gjorde rett og slett konserten uinteressant og kjedelig. Når det i tillegg var vesentlige intonasjonsproblemer både i solistens og orkesterets spill pisket det iskalde sluddet ubehagelig i ansiktet.

Det aller mest avgjørende for at dette, etter min mening, ikke ble vellykket var likevel selve formidlingen av musikken. Å få presentere helt nyskrevet musikk, og attpåtil for et uvanlig soloinstrument burde være en stor ære og inspirasjon, men når samtlige involverte, fra solist via dirigent til orkestermusikere virker merkelig uinspirerte innbyr det ikke til konsentrert og nysgjerrig lytting. Dan Styffe er en strålende kontrabassist, en av landets aller beste, og jeg er sikker på at Rolf Martinsson har mye på hjertet og også evnen til å formidle det på en utmerket måte som komponist, men i denne kontrabasskonserten i Oslo konserthus torsdag viste ingen av dem seg fra sin beste side.

Konsertens høydepunkt, og eneste virkelige lyspunkt, var orkesterets fremførelse av «Tapiola». Få kjenner Sibelius’ musikk bedre enn landsmannen Jukka-Pekka Saraste og han formet det symfoniske diktet mesterlig også denne gangen. Orkestermusikerne virket opplagte og på hugget, selv om presisjonen ikke alltid var hundre prosent i treblåserne. Strykerne spilte de dramatiske tremoloteksturene med stor intensitet, og hele fremføringen bar preg av mange fine linjer og vellykkede klanglige overganger. I skogsguden Tapios rike, slapp altså solstrålene gjennom den tette granskogen og ga et lysglimt til en ellers grå og disig konsert.

Danske drenger i domkirken

2011-04-03T13:32:00.002+02:00

Konsert:
(Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival)
Lørdag 2/4 2011
Oslo Domkirke

Københavns Drengekor
Det Kongelige Kantori
Den Norske Operas orkester
Henning Kraggerud, bratsj
Paul McCreesh, dirigent

P. Hindemith: «Trauermusik» for bratsj og strykeorkester
H. Howells: Elegi for bratsj, strykekvartett og strykeorkester
W. A. Mozart: Requiem (Robert D. Levins versjon)

Hvor mange ganger kan man egentlig høre Mozarts rekviem før man går lei? Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival har i år hatt den katolske dødsmessen som tema, og en ukes variert og spennende program ble i går avsluttet med det aller mest kjente og oftest fremførte verket i denne sjangeren. Enda en gang fikk publikum oppleve vredens dag, den tårevåte «Lacrimosa» og bønnen om evig hvile innhyllet i Mozarts fortryllende tonespråk. Likevel var mye annerledes denne gangen.

Det var nemlig ikke Franz Xaver Süssmayrs etablerte fullendelse av den ufullendte dødsmessen som klang ut i domkirken lørdag, men en versjon fra 1990-tallet, komponert av den amerikanske Mozart-eksperten Robert D. Levin. Den største endringen i forhold til Süssmayrs versjon er utvilsomt tilføyelsen av den imponerende Amen-fugen etter «Lacrimosa». For øvrig virket orkestreringen gjennomgående lettere og mer gjennomsiktig. Etter førsteinntrykket å dømme fungerer Levins restaurering av mesterens relikvie minst like godt, kanskje bedre enn Süssmayrs mer enn 200 år gamle versjon.

Det var et stjernelag av utøvere Kirkemusikkfestivalen hadde klart å lokke til fremføringen av Mozarts «Requiem» i domkirken. I spissen for det hele stod selveste Paul McCreesh, en av verdens ledende dirigenter innen tidligmusikk. Med sin særegne, for utenforstående nesten litt kantete, men åpenbart effektive direksjonsstil ledet han det store koret, orkesteret og solistene sikkert og stilriktig. McCreesh oppnådde en fremføring full av kvalitet og musikalitet. Frasene pustet og samspillet mellom musikerne fungerte svært godt. Skal man likevel kritisere noe må det være at balansen mellom orkester og kor var skjev i de første satsene. Dette bedret seg imidlertid vesentlig etter hvert og koret kom godt frem fra og med «Dies irae».

Flere av utøverne fortjener særlig omtale. Av solistene imponerte tenoren Andrew Staples mest. Han hadde den letteste og mest inderlige stemmen av de fire. Også alten Renata Pokupic og bassen Matthew Rose stod for fine prestasjoner selv om deres stemmer var noe mer anonyme. Sopran Sarah Fox sang først med en forstyrrende stor vibrato, men la denne fra seg etter de første satsene og hadde senere nydelige tolkninger av solistpassasjene. I orkesteret fortjener treblåserne mye ros for balansen og klangbehandlingen, som både i fagotter og bassetthorn (klarinettinstrument) var upåklagelig. Treblåserlinjene, for eksempel i åpningssatsen, var blant konsertens høydepunkter.

Aller mest imponerte likevel de danske drengene i guttekoret fra København. Det er en helt spesiell klang i et guttekor, særlig når det er av så høy kvalitet som dette. Det man mister i klangfylde og modenhet får man igjen mange ganger i form av klokkeklar klang, plettfri intonasjon og musikalsk entusiasme. Det er gripende å høre barn synge om døden. Med et langt liv foran seg har de et annet perspektiv enn voksne. Man kan undre om barn fullt ut forstår hva døden handler om. Dramatikken de danske drengene hadde i «Dies irae», inderligheten i «Lacrimosa» og ærefrykten i «Rex tremende» vitner om en innsikt, både eksistensielt og musikalsk, få voksne kan vise frem. Understøttet av de solide herrene i Det Kongelige Kantori ga gullguttene publikum i den fullsatte domkirken en stor opplevelse.

Før Mozarts «Requiem» fremførte Henning Kraggerud, denne gang på bratsj, små forspill til ettertanke. Både Hindemiths «Trauermusik» og Howells «Elegi» var lavmælte, men emosjonelt ladede verk som var med på å sette publikum i rett stemning før kveldens hovedverk. Det meste handlet likevel om Mozarts rekviem, og etter å ha blitt beveget av denne musikken nok en gang, er vel svaret åpenbart: Man går aldri lei av Mozarts rekviem.

Brøl og Bravur

2011-03-31T10:20:00.000+02:00

Konsert:
Onsdag 30/3 2011
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Jukka-Pekka Saraste
Guro Kleven Hagen, fiolin

P.I. Tsjaikovskij: Fiolinkonsert
S. Prokofjev: Symfoni nr. 3

Oslo Filharmonien hadde en nærmest umulig oppgave etter pause på gårsdagens konsert i Oslo Konserthus. For hva skal man egentlig spille etter en 16 år gammel jentes sensasjonelle debut i Tsjaikovskijs fiolinkonsert? De forsøkte med et brøl fra en sint russisk bjørn.

Det finnes musikk som hvisker deg forsiktig i øret og kiler deg ømt i øregangene. Sergej Prokofjevs tredje symfoni tilhører på ingen måte den kategorien. Denne «sint-ung-mann-musikken», som foredragsholder Morten Carlsen så treffende kalte den, brøler tidvis så brutalt og aggressivt at du tror du sitter i helvetes forgård når du hører den. Det dissonanstette, ofte lydsterke og groteske tonespråket er ikke noe publikumsfrieri, og det var kanskje derfor applausen var såpass lunken. Oslo Filharmonien, under ledelse av en usedvanlig opplagt og energisk Jukka-Pekka Saraste og anført av en messinggruppe i toppform, fremførte nemlig den fengslende musikken glimrende, og hadde fortjent stående ovasjoner.

Stående ovasjoner fikk derimot Guro Kleven Hagen etter sin debut med Oslo Filharmonien. Og for en debut! Jeg må stadig vekk minne meg selv om at Guro bare er 16 år gammel, for den musikalske modenheten hun viser på scenen er rett og slett forbløffende. Ikke bare er hun et sjeldent stort talent rent fiolinteknisk. Hun former allerede frasene som en erfaren fiolinist, og viser med hele kroppsspråket at hun lever i musikken. Guro Kleven Hagen bekreftet at hun er et av de største musikktalentene i landet og at hun har alle mulige forutsetninger for å bli en superstjerne på den klassiske musikkhimmelen.

Friksjon

2011-03-30T14:59:00.002+02:00

Konsert:
(Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival)
Tirsdag 29/3 2011
Oslo Domkirke

Accademia Bizantina v/ Ottavio Dantone
Sonia Prina, kontraalt

A. Vivaldi: Arier og instrumentalverk

En viss motstand og spenning kan være det som skal til for å løfte en musikalsk fremføring fra det ordinære til det ekstraordinære. Blir friksjonen for stor blir den derimot ytterst destruktiv. Sjelden har jeg opplevd større motstand og uoverensstemmelse mellom de medvirkende og mellom musikere og musikk enn i Oslo domkirke tirsdag kveld.

Sonia Prina er en strålende sangerinne. Hennes teknikk er blendende og hun kan synge raskere løp enn de fleste. Tatt i betraktning at hun også regnes for å være barokkspesialist var det derfor spesielt overraskende at stemmen hennes virket så til de grader tung og malplassert da hun fremførte ukjente Vivaldi-arier med Accademia Bizantina i Oslo domkirke. Prina sang med stor romantisk vibrato, artikulasjonen var gjennomgående diffus og ornamentene virket påtvungne og kunstige. Den kanskje største ulykken var likevel at hun sang med et friskt italiensk barokkensemble. Det ble mer friksjon enn en konsert kan tåle.

Jeg vil ikke vikle meg inn i en debatt om tidlig musikk og oppføringspraksis, men å fremføre Vivaldi med en vibrato og en dramatisk stemmeprakt som i beste fall tilhører høyromantisk opera, og egentlig ikke der heller, fremstår for meg som særdeles merkelig. Det handler egentlig ikke først og fremst om en streben mot den uoppnåelige autentisiteten, men snarere om estetiske kvaliteter. Vivaldis arier innbyr ikke til å synge på denne måten. Vibratoen skaper en motstand denne musikken ikke kan overvinne. Eller for å si det på en annen måte: Vivaldis arier låter glimrende hvis de fremføres med lite vibrato, frie og improviserte ornamenter, og barokk frasering og artikulasjon. Musikerne i Accademia Bizantina spilte nettopp med barokkartikulasjon og frie ornamenter, som virket nærmest improviserte. Dessuten brukte de vibrato utelukkende som et spesielt ekspressivt virkemiddel på utvalgte steder. Selv om Sonia Prina og ensemblet hadde evnet å musisere sammen ville altså denne blandingen aldri kunne bli noe annet enn bisarr.

Accademia Bizantina lyste opp en ellers vanskelig konsertkveld med sin interpretasjon av Concerto Grosso i a-moll op. 3 (RV 522). På sitt beste svinger det virkelig av det italienske ensemblet, som i fremføringen av denne konserten, fremviste levende samspill og gnistrende musisering. Alt i alt var imidlertid friksjonen, både mellom solist og ensemble og mellom musikere og musikk, så stor i Oslo domkirke at denne konserten nok glemmes fortest mulig av undertegnende.

Tårer og Allsang i Domkirken

2011-03-26T16:16:00.002+01:00

Konsert:
Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival
Fredag 25/3 2011
Oslo Domkirke

Det Norske Solistkor v/ Grete Pedersen
Oslo Camerata v/ Stephan Barratt Due
Det Norske Blåseensemble
Gjermund Larsen, fele
Kåre Nordstoga, orgel

F. Schubert: Gesang der Geister über den Wassern
T. Takemitsu: Requiem for strykeorkester
E. Buene: Allsang
J. Haydn: Missa in Angustiis (kjent som Nelson Messe)

Det var noe grandiost over åpningen av Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival 2011. Oslo Domkirke var fylt til randen, den kulturelle eliten var godt representert, og NRK sørget for direkte radiooverføring og opptak for TV. Kveldens hovedverk, Joseph Haydns mektige Nelsonmesse, stod i stil med den storslåtte rammen. Likevel var det et stillferdig stykke for strykeorkester som gjorde aller mest inntrykk.

Den japanske komponisten Toru Takemitsus Requiem (1957) har ingenting med jordskjelvet og tsunamien i Japan å gjøre, men i lys av den siste tidens hendelser har verket likevel fått ny og hjerteskjærende aktualitet. Da Oslo Camerata, under ledelse av Stephan Barratt Due, fremførte verket så gripende og sjelfullt dukket bildene opp på netthinnen, av kolossale ødeleggelser og det bunnløse mørket som har senket seg over soloppgangens rike. Kanskje har ikke dødsmessens dempede tonespråk og subtile klangbehandling kraft nok til å være filmmusikk til skrekkbildene fra nyhetssendingene. Samtidig er det gråtkvalthetens stillhet og hvert enkeltmenneskes sorg og nød som griper en aller sterkest. Toru Takemitsus musikalske tårer rant rett til hjertet og satte spor i sjelen. En gripende opplevelse.

Tragedien i Japan har nok en gang vist hvilken destruktiv kraft vannet kan ha, men også hvilken absolutt nødvendig forutsetning vann er for menneskeliv. Etter den drepende flodbølgen har mangelen på rent drikkevann gjort livet vanskelig for dem som overlevde. J. W. von Goethes dikt «Gesang der Geister über den Wassern» åpner med tekstfrasen «Menneskesjelen likner vannet: Fra himmelen kommer den, til himmelen stiger den, og igjen synke til jorden må den, evig skiftende.» På mange måter har også disse ordene fått ny mening den siste tiden. I går ble Franz Schuberts musikk til Goethes tekst utsøkt fremført av herrestemmene i Det Norske Solistkor og strykerne fra Oslo Camerata. Den romantiske poesien ble gitt klanglig dybde og varme i et vart lyttende samspill mellom musikerne.

Det lyttende samspillet var en sentral komponent også i Eivind Buenes nyskrevne verk, «Allsang.» I verket for kor, felesolist og lydopptak interagerer musikerne ikke bare med hverandre, men også med et fortidig opptak og en folkelig tradisjon. Sangerne på scenen skal, ved hjelp av mp3-spillere, lytte til opptak av en folkesanger og respondere på dette. Buene er opptatt av «spennet mellom det europeiske korsang-idealet og den norske folkesang-tradisjonen, som er utpreget solistisk og individuell.» Med dette verket håper han å «lage noen sprekker i den homogene, klassiske korklangen og å utforske noen av mellomrommene mellom individuelle og kollektive syngemåter.» Resultatet var fascinerende. Den bevisste lille forskyvningen som følge av mangel på fullkommen synkronisering var, i tråd med Buenes intensjon, med på å bryte opp korklangens tradisjonelle homogenitet. Forbindelsene mellom kunstmusikk og folkemusikk, og mellom fortid og nåtid var originalt og kreativt utforsket, og da det gamle opptaket av folkesangeren ble avspilt til slutt fyltes domkirken med en eim av tidløshet. Eivind Buene er en samtidskomponist med noe på hjertet, og han er ikke redd for å synge det ut i Allsang. Komposisjonen ble svært godt mottatt av domkirkens publikum.

Det gjorde også fremføringen av Joseph Haydns «Missa in Angustiis,» bedre kjent som «Nelsonmessen.» Oslo Camerata fikk følge av musikere fra Det Norske Blåseensemble i orkesteret, mens Det Norske Solistkor stod for både solister og kor. Det hele ble ledet av kveldens dyktige dirigent, anerkjente Grete Pedersen. Med så mange fremragende musikere samlet var presisjonen, intonasjonen og den tekniske utførelsen, som ventet, glimrende. Dessuten var klangen i Solistkoret så homogen at det låt som ett stort og velklingende instrument. Dette ble krydret med imponerende sangsolistiske prestasjoner fra sopranene Berit Norbakken Solset og Ingeborg Dalheim, og bassolist Halvor Festervoll Melien. Med denne fremføringen beviste samtlige involverte at de tilhører eliten av norske musikere.

Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival arrangeres i år for ellevte gang, og etter åpningskonserten å dømme er det på ingen måte den siste. For selv om folk generelt flykter fra kirken strømmer de til konsertene på denne festivalen, som også i år kan skilte med et spennende program og utøvere i verdensklasse. Temaet for årets festival er død, men Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival lever i beste velgående.

Stravinskij som smurt

2011-03-03T10:30:00.000+01:00

Konsert:
Onsdag 2/3 2011
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Marc Albrecht
Christian Ihle Hadland, piano

M. Ravel: Le Tombeau de Couperin
W. A. Mozart: Klaverkonsert nr. 21 (Elvira Madigan)
I. Stravinskij: Vårofferet

Samtidig med at titusener av brølende og kubjelleristende skientusiaster hyllet medaljevinnere på Universitetsplassen, foregikk en kulturbegivenhet av en litt annen karakter bare noen steinkast unna, i Oslo Konserthus. Klokken 19:30 runget den lydisk fargede VM-fanfaren utover Karl Johans gate da dagens medaljører steg opp på prispallen. I samme øyeblikk entret den tyske dirigenten Marc Albrecht podiet i Konserthuset for å dirigere orkesterverket Le Tombeau de Couperin av Maurice Ravel. Det fargerike og festlige verket ble flott fremført, men var likevel bare lett oppvarming for det som skulle komme.

Opprinnelig var det Lars Vogt som skulle være solist i Mozarts velkjente tjueførste klaverkonsert, men på grunn av sykdom måtte superreserve Christian Ihle Hadland steppe inn på svært kort varsel. Det er jo prisverdig i seg selv. Dessuten hadde nok Hadland vært hjemme og trent, for den norske pianisten spilte til gull. Hadland viste eminent teknikk, spenst i frasparket og et forbausende overskudd. Orkesteret virket også forberedt, og samspillet med solisten gled godt. Likevel fikk man inntrykk av at laget med rødt klister var litt i tjukkeste laget. Selv om alt satt som det skulle, manglet det litt snert i enkelte partier. Det var på ingen måte snakk om kladdeføre, men det gikk litt trått i de friskeste utforkjøringene. Alt i alt må man likevel kunne si at både solist og orkester taklet presset og innfridde de høye forventningene.

Selv om Oslo Filharmonien hadde toppet formen til alle fremførelsene i Oslo Konserthus onsdag, var det først etter hvilen de virkelig slo til. I Vårofferet av Igor Stravinskij ga de alt, og utstyret fungerte åpenbart optimalt. Maestro Albrecht hadde et forrykende taktomslag, og fikk maksimalt ut av utøverne sine. Han dirigerte kjempekreftene han hadde for hånden slik at alle dro i samme retning, og da er Oslo Filharmonien nærmest uslåelige. Det er vanskelig å peke ut enkelte instrumentalister eller instrumentgrupper når samtlige leverte varene som i går. Messinggruppa øste av krefter og vrengte hornene i fortissimo, men viste også at de behersker subtil klangbehandling i lettere partier av løypa. Samtlige treblåsere, fra altfløyte via fagott til bassklarinett, stod for suverene enkeltmannsprestasjoner og fungerte også utmerket som lag. For ikke å snakke om strykerne, som spilte med en presisjon helt utenom det vanlige. Jeg lurer på om jeg noen gang har hørt Oslo Filharmonien spille bedre.

Selv om tilropene fra salen neppe kan måle seg med Kollen-brølet i volum, viste publikum at de virkelig satte pris på den fremragende prestasjonen. Det er fristende å ty til sportskommentatorenes aller mest utslitte uttrykk, for dette var: fantastisk!

Minneverdig med mester Mørk

2011-01-29T13:34:00.002+01:00

Konsert:
Onsdag 26/1 2011
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Eivind Gullberg Jensen
Truls Mørk, cello

R. Schumann: Symfoni nr. 1 ”Vårsymfonien”
A. Dvořák: Cellokonsert

Det er fristende å si at onsdagens konsert i Oslo Konserthus på mange måter representerte et lys i mørke. I januarmørket ble publikum først minnet om lysere tider med Robert Schumanns ”Vårsymfoni,” før en stor cellist viste at det, etter to års sykdom, igjen er lys i Mørk(e).

Det er ikke mange klassiske musikere forunt å oppleve rungende applaus og jubeltilrop fra publikum før man har spilt en eneste tone. Da Truls Mørk entret scenen, for å gi sin første konsert i Norge på over to år, var mottakelsen så hjertelig og full av glede at jeg ikke kan huske å ha opplevd maken i Oslo Konserthus. Ovasjonene varte i flere minutter før Mørk fikk stillhet nok til å stemme strengene og spenne buen. En cellokonsert av Antonin Dvořák senere var det ingen tvil: Cellomesteren er tilbake!

Truls Mørk overbeviste fra første til siste tone. Varmen i klangen, artikulasjonen, teknikken og musikaliteten i Mørks cellospill er rett og slett enestående. Publikum var begeistret og spratt entusiastiske opp av setene umiddelbart etter at siste klang hadde tonet ut. Mørk ble for øvrig overrakt Sibeliusprisen 2010 for å ha fremmet forholdet mellom norsk og finsk kultur. Han svarte med ekstranummeret ”Stille skoger,” riktig nok av den tsjekkiske komponisten Dvořák, men, som Mørk selv påpekte, med en tittel som passer like godt til finske forhold.

På dirigentpodiet i Oslo Konserthus onsdag stod internasjonalt anerkjente Eivind Gullberg Jensen. Med stor glød ledet han orkesteret gjennom Robert Schumanns lyse ”Vårsymfoni.” Orkesteret svarte godt, og selv om presisjonen ikke alltid var hundre prosent var fremføringen frisk og velklingende. Denne kvelden handlet likevel aldri om Schumann, men om Truls Mørk og Dvořáks lidenskapelige cellokonsert.

Filharmonien har spilt inn dette verket med nettopp Truls Mørk, og det hørtes at musikerne var godt kjent med både musikken og solisten. Perfekt balansert mot Mørks cello og skjerpet i alle ledd gjorde orkesteret sitt for at det ble en minneverdig festaften i Konserthuset. I cellokonserten viste også Gullberg Jensen, gjennom sin gode kjemi med solisten og dynamiske kommunikasjon med orkesteret, at hans navn bør være høyt på listen over aktuelle kandidater til den nye sjefsdirigentjobben i Oslo Filharmonien etter Saraste. Med Truls Mørk tilbake og Eivind Gullberg Jensen på full fart fremover ser fremtiden ytterst lys ut for norsk musikkliv.

Graffiti og brede penselstrøk

2011-01-24T21:02:00.001+01:00

Konsert:
Torsdag 20/1 2011
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Jukka-Pekka Saraste
Det Norske Solistkor

M. Lindberg: Graffiti
A. Bruckner: Symfoni nr. 7

Trodde du graffiti var et nytt fenomen? Da må du tro om igjen. Magnus Lindbergs ”Graffiti” er nemlig ikke spraymalte budskap hentet fra moderne T-banestasjoner, men 2000 år gamle inskripsjoner på veggene i den historiske byen Pompeii. Graffitien fra den askebegravede byen spenner fra grove fornærmelser til vakre kjærlighetserklæringer, fra ussel grammatikk til blomstrende poesi. Morsomst er kanskje utsagn som ”Gari Flos” (”Fiskesausenes konge”), men det er sannelig lett å trekke på smilebåndet av de mer vulgære ”Hic ego bis futui” og ”Myrtis bene fellas” også. Uten å avsløre betydningen kunne denne graffitien like gjerne vært funnet på offentlige toaletter i dag.

Den finske samtidskomponisten Magnus Lindberg har allerede risset navnet sitt inn i musikkhistorien med orkesterverker som ”Kraft,” ”Aura” og ”Feria.” Med ”Graffiti” (2009) har han nå også komponert et bredt anlagt verk for kor og orkester. Som flere av Lindbergs rene orkesterverker er også ”Graffiti” preget av store kontraster og voldsomme utbrudd sydd sammen til en symfonisk enhet. Enheten mellom kor og orkester ble faktisk også markert visuelt i Oslo Konserthus torsdag da koret var plassert midt i orkesteret. Akustisk sett fungerte dette bare middels. Det Norske Solistkor tok nok i, men flere ganger druknet både tekst og korklang i orkesterlyden. Det er vanskelig å avgjøre om dette primært skyldes Lindbergs komposisjon, akustikken i Oslo Konserthus eller plasseringen av koret, men at teksten ble borte var i alle fall problematisk for opplevelsen. Når det er sagt var ”Graffiti” et klanglig, teksturalt og motivisk spennende verk. Lindberg kan utvilsomt sin orkestrering. Foruten balanseproblemene skal kor, orkester og dirigent ha ros for både teknisk utførelse og samspill i den nyskrevne komposisjonen.

Dessverre kan ikke alle instrumentgrupper få samme ros for fremførelsen av Anton Bruckners 7. symfoni etter pause. Intonasjonen i wagnertuba og til dels også horn var ved flere anledninger hårreisende dårlig. Musikerne virket usikre og nervøse og da de sure akkordene var fordelt utover hele verket ble dette rett og slett pinlig. Problemene ble spesielt merkbare fordi resten av orkesteret spilte usedvanlig bra, både sammen og som solister.

Det er flere likheter mellom Bruckner og Lindberg, kanskje særlig forkjærligheten for symfonisk grandeur, men der Lindberg elsker dramatiske kollisjoner og kontraster maler Bruckner med brede romantiske penselstrøk og bygger møysommelig opp til ethvert klimaks. Senromantisk symfoni viser seg gang på gang å være som skapt for Saraste og hans orkester. Men selv om Bruckner klang mektig, stort og samstemt i konserthuset var de nevnte problemene i horn og wagnertuba så påtagelige, særlig i solistiske og dynamisk svake partier, at det gode helhetsinntrykket fikk en stygg ripe i messingen.

Grieg som Grieg, Chopin som sigøyner og pop som barokk – en ny platetrend?

2011-01-15T14:51:00.002+01:00

CD-plater:
”Chasing the butterfly –
Recreating Grieg’s 1903 recordings and beyond…”
SIMAX Classics
Utgitt: November 2010

”Mazurka – Remaking Chopin”
LAWO Classics
Utgitt: Oktober 2010

”Love Songs Re-spelled”
LAWO Classics
Utgitt: Desember 2010

(teksten er også publisert på Ballade under tittelen "Gamle sanger om igjen." Se http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2011011412121023704280)

Mange av de beste ideene til plateutgivelser oppstår når noen, i stedet for å henge seg opp i hvordan musikken skal fremføres, er nysgjerrig på hvordan den kan fremføres. Kan man spille Griegs musikk akkurat slik Grieg selv fremførte den? Hvordan kan Chopins musikk klinge? Kan man kombinere barokkarier med nyskrevne poplåter? I løpet av de tre siste månedene av 2010 fikk publikum presentert tre CD-plater, ”Chasing the butterfly,” ”Mazurka – Remaking Chopin” og ”Love Songs Re-spelled,” som alle er sprunget ut av kreative ideer om fremføringspraktiske muligheter. Recreating, remaking og respelled: Det handler om å presentere noe gammelt på en ny måte.

Grieg som Grieg
På ”Chasing the butterfly” er det Edvard Griegs pianospill opphavsmennene har vært på jakt etter. Pianisten Sigurd Slåttebrekk har, sammen med produsent Tony Harrison, tatt for seg de over hundre år gamle, sprakete voksrullene med Griegs innspillinger av egne verker. Målet har vært å imitere Griegs spillestil, ikke først og fremst for å kopiere, men for å lære av en fremragende pianist, bringe en forgangen utøvertradisjon frem i lyset og slik berike fremføringer av denne musikken i dag. Det mest iørefallende med Griegs spill er det hurtige og stadig vekslende tempoet. Få, om noen, av dagens utøvere tør å ta seg slike friheter. De gamle opptakene er uvurderlige, ikke bare som historisk dokument over Griegs tolkning av egne verker og over romantisk utøvertradisjon, men også som inspirasjonskilde. Unge musikere kan oppdage helt nye måter å tenke og spille på ved å lytte til den gamle mesteren.

Slåttebrekk og Harrison har lyktes usedvanlig godt. Ikke bare har de klart å skape nye innspillinger som er så godt som identiske med opptakene på de knitrende rullene, men de har også overført den tilegnede kunnskapen til verker Grieg aldri rakk å spille inn, som ”Ballade i g-moll.” At platen dessuten er spilt inn på Griegs eget piano på Troldhaugen gir den ytterligere en historisk og estetisk dimensjon. Nærmere komponisten og pianisten Grieg er det neppe mulig å komme. Bakgrunnsstøyen fra de gamle voksrullene er erstattet med utsøkt lydkvalitet uten at det historiske suset er gått tapt av den grunn. Like viktig er det at det virkelig svinger av disse innspillingene. Ved å ty til Griegs eget spill har Slåttebrekk tilført interpretasjonene av denne musikken noe helt nytt. Dette er et unikt prosjekt innen historisk orientert oppføringspraksis.

Chopin som sigøyner
På ”Mazurka – Remaking Chopin” får musikken til en annen stor romantisk pianist, Frédéric Chopin, langt tøffere behandling. Samtidskomponist Nils Henrik Asheim har ikke ønsket å gjenskape Chopins musikk slik den opprinnelig hørtes ut. Tvert i mot. Han har fått med seg Gjertruds sigøynerorkester i kreative og radikale nytolkninger av den polske komponistens eiendommelige masurkaer. Riktignok kan Chopins melodier og klanger anes i det ferdige produktet, men først og fremst viser Asheim hvordan denne musikken kan inspirere til å skape noe nytt. Det er en lang vei fra de pene pikenes søtladne pianospill i 1800-tallssalonger til sigøynerorkesterets upolerte klang, instrumentale effekter, frekke glissandi og improvisatoriske spillestil. Klarinetten hyler, fiolinen hveser og trekkspillbelgen puster og peser mens det klimpres og rasles på strenger og tangenter. Og bak alt dette ligger altså fremdeles de stiliserte polske dansene til Frédéric Chopin. Det er forbløffende hva denne musikken har gitt opphav til. Der Slåttebrekk i sitt Grieg-prosjekt nærmer seg det man, med et betent uttrykk, kan kalle det autentiske, tøyer Asheim grensene for hvilke og hvor store friheter man kan ta seg i forhold til det klassiske repertoaret. Forfriskende og modig.

Pop som barokk
Også sopranen Elisabeth Holmertz og barokkgitaristen Fredrik Bock forener det gamle og det nye. På ”Love Songs Re-spelled” er et knippe sanger av den italienske 1600-tallskomponisten Barbara Strozzi satt sammen med tre poplåter av Susanna Wallumrød, Benedicte Torget og Ane Brun, samt popklassikeren ”Hallelujah” av Leonard Cohen. Hensikten har vært å vise likheten mellom barokkens solosanger og den moderne populærmusikkens sanger-låtskrivertradisjon. Sjangrene har åpenbare fellestrekk i tekstur (melodi med akkompagnement) og tekstgrunnlag. Hvorvidt prosjektet er vellykket kan likevel diskuteres. Låter ikke Ane Bruns musikk tross alt best når den fremføres av Ane Brun? Mange vil nok i alle fall hevde at de briljante barokkmusikerne Holmertz og Bock låter best når de fremfører musikk av Strozzi. Sjangeroverskridelser er ofte kjærkomne, men det blir en vurdering fra gang til gang om nettopp dette er en kombinasjon som beriker musikken eller ikke.

En ny platetrend?
Det er en tendens i det klassiske platemarkedet til å prøve ut nye måter å formidle det kunstmusikalske repertoaret på. Tiden vil vise hvilke kreative ideer som setter an tonen for platesalget fremover og hvilke som faller gjennom. Disse tre CD-platene har vist at det kan være fruktbart å spørre seg hvordan musikken kan fremføres og ikke låse seg fast i hvordan den ”skal” spilles. Grieg som Grieg låter herlig duggfriskt, og Chopin gjør seg overraskende godt som sigøyner. Derimot har jeg min tvil om pop og barokk kommer til å innlede noe varig forhold med det aller første.

…som et friskt pust…

2010-12-15T15:08:00.000+01:00

CD:
Yngve Slettholm:
Chamber music
for saxophone
and percussion

LAWO Classics
Utgitt: Desember 2010

Vegard Landaas, altsaksofon
Kjell Tore Innervik, slagverk
Sidsel Walstad, harpe
NoXaS saksofonkvartet

Y. Slettholm: Verker for saksofon og slagverkinstrumenter

Klassisk musikk er ikke akkurat oversvømt av komposisjoner for saksofon, et instrument som aldri har kapret en fast plass i symfoniorkestre eller andre klassiske ensembler. Derfor er det ekstra spennende at det nå er utkommet en CD-plate som utelukkende inneholder ny, norsk ”klassisk” musikk for saksofon og ulike slagverkinstrumenter, komponert av den allsidige musikkpersonligheten Yngve Slettholm. Jeg skal innrømme at jeg ikke er spesielt bevandret i musikk for dette instrumentet og at jeg kanskje kan ha møtt denne platen med en viss skepsis. All forutinntatthet ble imidlertid, bokstavelig talt, blåst bort da jeg lyttet til denne musikken.

Verkene på platen er komponert i løpet av et tidsrom på om lag 20 år, fra 1978 til 2001, og også i musikalsk uttrykk har de stor spennvidde. De eldste verkene, ”Fire profiler” (1978) og ”Introduksjon og toccata” (1981) er de mest ekspressive. Disse stykkene inneholder store og ofte brå kontraster i tempo, dynamikk, klang og uttrykk. Saksofonkvartetten ”…wie ein Hauch…” (som et pust) (1989) og det tresatsige stykket ”Blå skygge” (2001) for altsaksofon og harpe, er preget av en mer kontemplativ atmosfære der den lineære utviklingen er fraværende og uttrykket mer neddempet og meditativt, nesten på grensen til det minimalistiske. Det samme gjelder for de to rene slagverkstykkene på CD-en, ”Two movements for marimba” (1998) og ”Air II” (1992) for vibrafon, crotales og pauker. Slettholm er interessert i ideen om syklisk tid, noe som får sitt musikalske uttrykk i denne stillestående og repetitive musikken. I tillegg til å være bevisst på at den lineære tiden ikke nødvendigvis er den eneste mulige, er Slettholm også svært opptatt av tall og strukturer. Han bruker bl.a. Fibonaccis tallrekke og det gylne snitt som komposisjonsprinsipper. Dette er imidlertid vanskelig, for ikke å si umulig, å høre. Mer iørefallende er Slettholms tilnærming til klang. Særlig i stykkene der den melodiske og harmoniske fremdriften er minimal eller ikke-eksisterende blir fokuset dreid over på andre parametere i musikken, f.eks. klang.

Saksofonen er nok blitt undervurdert av mange komponister. I tillegg til å ha spesielt ekspressive kvaliteter har dette instrumentet nærmest utallige klanglige variasjons- og manipulasjonsmuligheter. Når Vegard Landaas spiller altsaksofon på denne platen varierer han fra den mykeste pianissimoklang, særlig i lavt register, til en sylskarp og upolert klang i fortissimopartiene i det høyeste registeret. Dessuten kan Landaas’ saksofon låte nøyaktig som en fløyte, for så plutselig å ha en klarinett- eller fagottaktig klang. Når tempoet er lavt og det melodiske og harmoniske materialet begrenset blir man mer oppmerksom på slike fine klangnyanser. Hør for eksempel på klangen når Landaas spiller så svakt at det grenser til det ikke hørbare. Det er ingen tvil om at denne saksofonisten behersker de mange mulighetene i sitt instrument til fulle. I likhet med Landaas er også de øvrige musikerne som medvirker på denne platen både svært dyktige og eksperter på samtidsmusikk. Saksofonkvartetten er, rent klanglig, en usedvanlig homogen instrumentgruppe, og i hendene på musikerne i NoXaS Saksofonkvartett er klangen så velbalansert og samspillet så suverent at det nesten høres ut som det er ett stort instrument. Kvartetten, hvor Landaas for øvrig spiller tenorsaksofon, står for innspillingens høydepunkt både komposisjons- og fremføringsmessig med sin utsøkte formidling av ”…wie ein Hauch…” Verket, og den eminente fremføringen av det, oppsummerer på mange måter denne platen og Yngve Slettholms musikk som et pust, og et friskt sådan, i den norske samtidsmusikken.

Kvalitet i kjente klarinettkvintetter

2010-12-12T13:11:00.001+01:00

CD:
Mozart – Brahms
Clarinet quintets

LAWO Classics
Utgitt: September 2010

Oslo Philharmonic Chamber Group

W. A. Mozart: Klarinettkvintett i A-dur, K.581
J. Brahms: Klarinettkvintett i H-moll, Op. 115

Det er absolutt ikke noe revolusjonerende ved Oslo Filharmoniske Kammergruppes utgivelse av Mozarts og Brahms’ kjente klarinettkvintetter. Tolkningene er ikke radikale, tempiene er tradisjonelle og klangen konvensjonell. Kanskje er det nettopp derfor jeg liker denne platen så godt. Kammergruppen prøver ikke krampaktig å være nyskapende, men har i stedet produsert en plate som oser av kvalitet i alle ledd, fra teknikk via samspill og balanse i lydbildet til frasering og musikalitet.

W. A. Mozart var en mester i å skape perfekt balanse og melodisk sødme i sine komposisjoner, og en av hans spesialiteter som komponist er den klanglige blandingen av treblåseinstrumenter og strykeinstrumenter. Sånn sett er klarinettkvintett et ypperlig medium for hans musikk. Mozart var faktisk en av de aller første betydelig komponistene som skrev musikk for klarinett, et instrument som ble utviklet tidlig på 1700-tallet. Gjennom et nært vennskap med klarinettisten Anton Stadler lærte han seg instrumentets muligheter og begrensninger. Både hans klarinettkonsert og denne kvintetten er svært populære, blant kjennere så vel som blant uskolerte entusiaster. På platen finnes også Johannes Brahms’ klarinettkvintett. Det er mange likheter mellom verkene, men Brahms’ romantikk er utvilsomt mer dramatisk enn Mozarts klassisisme.

Oslo Philharmonic Chamber Group består av musikere som til daglig har sitt virke i Oslo Filharmoniske orkester. Det er lett å glemme hvor fremragende enkeltmusikere dette orkesteret egentlig består av. Filharmoniens soloklarinettist, Leif Arne Pedersen, får ofte skryt for sine soloprestasjoner under orkesterkonserter, men får kanskje likevel ikke den oppmerksomheten han fortjener. På denne platen får han vist sin eminente teknikk og at han også behersker kammermusisering til fulle. Det samme gjelder de andre medvirkende musikerne. I disse klarinettkvintettene er det ikke slik at strykerne utelukkende akkompagnerer klarinettsolisten. Førstefiolinist Elise Båtnes, Oslo Filharmoniens konsertmester, får briljere ved flere anledninger, og også de øvrige musikerne glimrer solistisk fra tid til annen. Kammergruppens aller største styrke er likevel samspillet. Presisjonen, klangbehandlingen og balansen er like upåklagelig i intense Brahms-partier som i den sarte andresatsen av Mozart-kvintetten. Denne CD-platen kan anbefales alle som ønsker en klarinettkvintettinnspilling av ypperste kvalitet.

Romantikk, raffinement og en vakker ruin

2010-12-10T14:37:00.001+01:00

Konsert:
Torsdag 9/12 2010
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Ingar Bergby
Vilde Frang Bjærke, fiolin

Lars Petter Hagen: ”Kunstnerens fortvilelse
foran de antikke fragmenters storhet”
M. Bruch: Fiolinkonsert nr. 1
B. Bartok: Konsert for orkester

Konsertkvelden i Oslo Konserthus åpnet med en urfremføring av Lars Petter Hagens verk, ”Kunstnerens fortvilelse foran de antikke fragmenters storhet.” Utgangspunktet for verket skal visstnok være avslutningen av Mahlers tredje symfoni, og kanskje er det den mørke og lange skyggen fra dette kolossale monumentet av en symfoni, som er årsaken til den unge kunstnerens fortvilelse. Hagens atmosfæriske verk, som er tilgjengelig, konsonerende og klangfullt, er preget av resignasjon og melankoli. Komponisten har imidlertid ingen grunn til å være verken fortvilet eller resignert. Kanskje er Hagens musikk bare en ruin ved siden av musikkhistoriens store monumenter, men den er en vakker ruin og, ikke minst, en vakker ruin av vår tid. Dem er det ikke altfor mange av. Musikken ble også godt mottatt av publikum.

Godt mottatt ble også fiolinist Vilde Frang Bjærke da hun entret scenen i sin, for anledningen, helsvarte kjole, for å spille Max Bruchs høyromantiske supersviske av en fiolinkonsert. ”Miss Violin” som tysk presse har utropt henne til etter den strålende innspillingen av Sibelius’ og Prokofjevs fiolinkonserter, har de siste årene levert fremføring etter fremføring i verdensklasse. Torsdag leverte hun varene igjen. Teknisk sett er Bruch-konserten ikke blant de vanskeligste. Derimot er det en utfordring å presentere det vidstrakte, virtuose og romantiske uten at det mister all substans. Nettopp egenskapen til å fylle virtuoseriets tomhet med musikalsk mening gjorde Vildes fremføring av Bruchs fiolinkonsert til en opplevelse. ”Miss Violin” har en helt spesiell klang i sitt fiolinspill. Hun tør å spille helt uten vibrato i lengre partier, som i åpningen av konserten, eller legge på vibrato først mot slutten av en lang tone. I tillegg er hun veldig direkte i spillestilen. Det gnistrer når Vilde spiller Bruch på denne måten, og tredjesatsen var et inferno av dobbeltgrep og raske løp. Bravo, Vilde!

Orkesteret, denne gang under ledelse av Ingar Bergby, må også få skryt for sin prestasjon. Intonasjonsproblemene i hornene bak scenen i Hagens verk og den ene dårlige trompetinnsatsen i Bartok til tross, får orkesteret godkjent og vel så det. Både i Hagen og som akkompagnement til Vilde gjorde de jobben sin. Likevel var det først etter pause, i Bartoks Konsert for orkester, at orkestermusikerne virkelig fikk briljere. Dette verket er fullt av virtuose soloer og raffinert klangbehandling, noe Oslo Filharmonien og Ingar Bergby evnet å formidle på en fortreffelig måte. Treblåserne spilte jo feilfritt og messingblåserne burde fått egne blomster for formidlingen av det fugerte messingpartiet i førstesatsen og koralen i andresatsen. En som faktisk fikk blomster var Bergby, og det var velfortjent. Han hadde full kontroll på Bartoks sprelske rytmikk og utfordrende samspillspartier. På mange måter kan man si at hele denne kvelden var preget av raffinement. Det åpnet med Hagens raffinerte forhold til musikkens fortid, nåtid og fremtid, fortsatte med Vilde Frangs raffinerte teknikk og musikalitet i Bruchs fiolinkonsert, og ble avsluttet med Bela Bartoks raffinerte orkestrering og klangbehandling fremført på best mulig måte av Oslo Filharmonien og Ingar Bergby.

Adventslys i Sagene kirke

2010-12-01T20:36:00.000+01:00

Konsert:
Tirsdag 30/11 2010
Sagene kirke, Oslo

Ensemble 96 v/Anine Kruse Skatrud

F. Poulenc: Quatre motets pour le temps de noël
G. P. da Palestrina: O Magnum mysterium, Exsultate Deo
M. Lauridsen: O Magnum mysterium
K. Mørk Karlsen: O Magnum mysterium
J. Mäntyjärvi: Die Stimme des Kindes

+ ulike arrangementer av julesanger

Når gradestokken kryper under minus 15 og dagene nærmer seg de korteste og mørkeste på året, kan man trenge litt lys og varme i ventetiden frem mot jul. Tirsdag kveld inviterte Ensemble 96 og dirigent Anine Kruse Skatrud til adventskonsert i nyoppussede Sagene kirke. Jeg vet ikke om det var kuldegradene, konserttidspunktet eller programmet som var årsaken, men dessverre var ikke publikumsfremmøtet det aller beste, kun halvfull kirke. Det var synd, for de dunjakkene og pelsluene som hadde funnet veien til Sagene fikk oppleve en stemningsfull konsert av høyeste kvalitet, et varmt lys i det kalde novembermørket.

Jeg vil rose koret for programvalget. Det er mer enn nok advents- og julekonserter av typen ”deilig er jorden, fin er musikken og alle synger med på ekstranumrene.” Ensemble 96 tør å utfordre både seg selv og publikum. Verken Francis Poulenc eller den nordiske samtidstrioen, Kjell Mørk Karlsen, Morten Lauridsen (dansk-amerikaner) og Jaakko Mäntyjärvi kan karakteriseres som åpenbare publikumsfavoritter. Fremføres deres musikk så godt som på gårsdagens konsert, og i en så smakfull helhet, skal man imidlertid ikke se bort fra at de kan bli det. Det skal også sies at den nyere musikken på programmet nok tilhører det mer klangfulle og melodiøse sjiktet av vår tids musikalske uttrykk. Også arrangementene av julesangene ”Away in a manger,” ”Stille natt” og ”Det hev ei rose sprunge” var fulle av tette toneclustere, klangflater og spennende harmonikk. Kanskje ble det for mye for noen. For meg var det en velkomponerte og spennende helhet.

Hovedårsaken til at adventskonserten med Ensemble 96 ble en opplevelse ligger likevel ikke i programvalget, men i korets fremførelse av musikken. I Francis Poulencs eiendommelige og fargerike julemotetter bidro de fine dynamiske og klanglige nyansene til å gjøre det store mysteriet virkelig mystisk og helheten variert og spennende. Også Jaakko Mäntyjärvis ”Die Stimme des Kindes,” konsertens umiddelbart kanskje minst tilgjengelige verk, ble fremført på en svært overbevisende måte. I de to verkene av Palestrina viste koret at det, på tross av å ha ny musikk som et slags varemerke, også behersker eldre tiders musikk på en utmerket måte. De lange og velbalanserte melodilinjene kom tydelig frem uten å miste kontakten med den spirituelle stemmeveven. Konsertens høydepunkt var likevel Morten Lauridsens vakre ”O Magnum mysterium” der de lange frasene, de milde dissonansene og de dype avslutningsakkordene nådde en balanse mellom klanglig fylde og forsiktig følsomhet jeg aldri har hørt maken til i dette verket. Nydelig!

Skal man kritisere Ensemble 96 for noe må det være at konsonanter som ”T” og ”S” ikke alltid var helt presise og at teksten derfor ikke alltid var lett å oppfatte. Dette blir likevel en bagatell når intonasjonen var så klokkeklar og det musikalske uttrykket så levende. I løpet av konserten bidro flere av korets sangere med fine soloprestasjoner. Mest iørefallende var kanskje solokvartetten som avsluttet konserten med en forbløffende langsom versjon av ”Det hev ei rose sprunge,” omsluttet av korets brede klangflater. Først kunne tempoet virke i overkant langsomt, men etter hvert som den gamle melodien skred frem i Ensemble 96’s store lydlandskap, skulle man ønske at dette øyeblikket, dette glimtet av lys i den kalde novembernatten, aldri skulle ta slutt.

Russisk rakett i Operaen

2010-11-23T11:20:00.000+01:00

Konsert:
Lørdag 20/11 2010
Den Norske Opera, hovedscenen

Operaorkesteret v/ Alexander Lazarev
Henning Kraggerud, fiolin

A. Glazunov: Carnival, ouverture for orkester
J. Sibelius: Fiolinkonsert
S. Prokofjev: Symfoni nr. 5

Det var så vidt den siste gjenklangen av applaus hadde stilnet i Operaens hovedsal før dirigent Alexander Lazarev hoppet til og sparket i gang Glazunovs sprudlende orkesterouverture, Carnival. Dette festlige stykket ble presentert med et fargespekter og en energi som var et ekte karneval verdig. Den godt voksne russiske bjørnen på podiet hoppet opp og ned, og viftet inn det som kunne krype og gå av orkestermusikere på scenen. Han hadde stålkontroll på enhver innsats og viste, i likhet med Operaorkesterets musikere, både teknisk og musikalsk overskudd.

Det samme må kunne sies om Henning Kraggerud og hans traktering av fiolinen i Sibelius’ vidunderlige og veldig vanskelige fiolinkonsert. Kraggerud kjenner konserten godt og har fremført den ved flere anledninger i inn- og utland. Han mestrer selvsagt de teknisk halsbrekkende partiene på en ypperlig måte. Viktigere er likevel hans eminente evne til å formidle de lange linjene og det lyriske uttrykket i denne musikken. Da stjernesolist Kraggerud skinte som mest var imidlertid orkesteret ute på tynn is ved flere anledninger. Hornistene hadde et par feilskjær for mye, treblåserne slet tidvis med intonasjonen og samspillet hadde til tider gått helt gjennom isen og lå og kavet i det iskalde vannet. Foran alt dette stod Lazarev og viftet som om han fremdeles var på karneval med Glazunov. Noen ganger er det så stor kontrast mellom det visuelle og det auditive at det ene forstyrrer det andre. Lazarevs maskinaktige dirigering i den sarte åpningen av Sibeliuskonserten var et slikt tilfelle. Kraggeruds eminente solospill reddet likevel fremføringen. Han fikk velfortjente bravorop og måtte trå til med sin store ”hit,” et eget arrangement av ”I ensomme stunde” av Ole Bull, som ekstranummer.

Etter en noe uheldig fremtoning i fiolinkonserten tok Operaorkesteret kraftig revansje etter pause da de fremførte Sergej Prokofjevs mektige femte symfoni. Usikkerheten og intonasjonsproblemene fra fiolinkonserten var luket vekk, og det musikalske overskuddet fra Glazunovouverturen tilbake. Dessuten var presisjonen prikkfri. Høydepunktet ble den ville andresatsen, der jeg særlig vil trekke frem slagverkseksjonen. Flott levert! Dirigent Lazarev fortsatte å hoppe og sprette som han gjorde hele første avdeling, men nå var det hundre prosent samsvar mellom lyd og bevegelser. Som i Glazunovstykket, fikk Lazarevs kolossale energiutbrudd og rytmisk presise dirigering, også i Prokofjevsymfonien, gjenlyd i musikken. Orkesteret svarte med å gi russeren akkurat den musikalske raketten han åpenbart forsøkte å avfyre. Derfor ble fremføringen av Prokofjevs 5. symfoni en fryd, både for øre og øye, på Operaens flotte hovedscene.

Musikk fra evigheten

2010-11-12T16:59:00.001+01:00

Konsert:
Torsdag 11/11 2010
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Jukka Pekka Saraste

G. Mahler: Symfoni nr. 9

Herbert von Karajan skal en gang ha sagt om Mahlers niende symfoni at ”det er musikk fra en annen verden, fra evigheten.” Er dette virkelig ”musikk fra evigheten” og ikke bare musikk? Jeg vil snakke om pust. Menneskelivet defineres av pusten. Alt starter med et første innpust og avsluttes med et siste utpust. Når Jukka Pekka Saraste puster inn og hever armene holder vi pusten, men bare til tonene griper oss med seg og bølger frem med ekspressiv emosjonalitet i den store, livfulle førstesatsen. I tredjesatsen gisper både publikum og musikere etter luft i det kolossale, kontrapunktiske nettverket. Pusten roer seg i siste sats, og både Mahler og lytteren trekker et lettelsens sukk. En gang må det likevel ta slutt. Akkurat som livet er også musikken flyktig, og siste tone møter uunngåelig sin ende. For Mahler gikk det ikke lang tid etter at han hadde komponert sin niende symfoni før han selv møtte livets flyktighet. Han trakk sitt siste pust i 1911, før han rakk å høre verket fremført.

Oslo Filharmonien og Jukka Pekka Saraste har tidligere hatt stor suksess med musikk av Mahler. Dette repertoaret står utvilsomt særlig godt både til orkesteret og dets dirigent. Mahlers niende symfoni stiller store krav med virtuose enkeltstemmer, vanskelige samspillpartier og lange linjer. Da er det spesielt gledelig at Oslo Filharmonien og Saraste også i går viste at de, både teknisk og uttrykksmessig, behersker denne musikken til fulle. Av alle de store prestasjonene i Oslo Konserthus torsdag vil jeg spesielt trekke frem den fine fraseringen og klangfullheten i de mange hornsoloene. Særlig ros fortjener også strykerne for fyldigheten i klangen, bl.a. i åpningen av fjerde sats. Her var det nok ikke bare Saraste som lot seg bevege. Et sterkt øyeblikk. Dessuten var samtlige solistiske innslag i den hektiske tredjesatsen rett og slett imponerende. Oslo Filharmonien og Saraste gir i disse dager ut CD-plate med en innspilling av Mahlers sjette symfoni. Spill inn den niende også!

Konserthuset var fylt til randen i går. Selv ikke på podieterrassen var det ledige plasser. Sekundene etter at siste pianissimoklang hadde tonet ut i salen og før de velfortjente, stående ovasjonene brøt ut var magiske. Denne stunden med stillhet var som en liten evighet, et øyeblikk av den evige hvile vi alle en gang skal ta del i. Så er kanskje Mahlers niende symfoni ikke bare musikk likevel, men ”musikk fra en annen verden, fra evigheten.”

Tekst og toner til trøst?

2010-11-08T20:12:00.000+01:00

Konsert:
Søndag 7/11 2010
Vestre Aker Kirke, Oslo

Oslo Kammerkor v/ Håkon Daniel Nystedt
Helga Samset, forteller

C. Monteverdi: Sestina
J. Brahms: Leblos (fra Fünf Gesange, op. 104)
F. Mendelssohn Bartholdy: Jauchzet dem Herrn alle Welt (op. 69, nr. 2)
F. Poulenc: Salve Regina
M. Reger: O Tod (op. 110, nr. 3)
Myllarguten/E. Grieg: Myllargutens bruremarsj (Slåtter op. 72, nr. 8, korarr.)

Diverse tekstutsnitt fra Bibelen

Allehelgensdag er for mange årets mørkeste dag. Det er dagen for ettertanke, sorg og ikke minst trøst. Mange finner trøst i musikken, og det har blitt svært populært å arrangere kirkekonserter nettopp denne helgen. Søndag kveld hadde Oslo Kammerkor invitert til allehelgenskonsert i Vestre Aker kirke. Etter å ha vandret den mørke veien opp til kirken, kun ledsaget av gravlyktenes svake skimmer, trådte publikum inn i varmen og lyset for å oppleve toner og tekst til trøst på denne sorgens dag. Temaet for konserten var ”Mennesket og Gud” og mellom korets innslag fremførte Helga Samset tekster fra Bibelen. Men det var ikke tekster til trøst. Tema for første tekstavsnitt var utvisningen av Adam og Eva fra hagen, andre tekst handlet om Job, hvis tro blir satt på uutholdelige prøvelser av Gud, og i tredje tekst, fra Forkynneren, var hovedfrasen ”Alt er tomhet.” Tekstene er interessante, men egnet seg svært dårlig på en allehelgenskonsert. Er det noe et sørgende menneske IKKE trenger er det en tordnende Gud og håpløshetens manifest. Tvert i mot. De trenger nådens Gud og trøstende ord. Riktignok bar de to siste tekstene, fra Johannesevangeliet og Johannes Åpenbaring, bud om lys og frelse, men likevel vil jeg hevde at valget av tekster var merkelig til formålet. Når tekstutdragene i tillegg var i overkant lange, og fremføringen noe teatralsk og affektert, så frembrakte denne delen av konserten mer irritasjon enn trøst og ro.

Hva så med koret? Jo, de gjorde derimot sine saker meget bra. Høydepunktet var, foruten en vakker fremføring av Poulencs ”Salve Regina,” avslutningsnummeret, ”Myllargutens bruremarsj,” en bearbeidelse for kor av den åttende av Griegs Slåtter op. 72. Det er tydelig at koret er i sitt ess i folketonepreget materiale. Også i avslutningen av Max Regers mektige ”O Tod, wie bist du bitter” presterte koret sin fineste klangbehandling. Det mest imponerende var kanskje likevel nyansene i dynamikken og det, til enhver tid, velbalanserte lydbildet dirigent Håkon Daniel Nystedt og koristene evnet å skape. Jevnt over var nivået svært høyt gjennom hele konserten, selv om det var enkelte usikre partier i Monteverdis krevende ”Sestina” og Mendelssohns ”Jauchzet dem Herrn alle Welt.” Til slutt må jeg likevel komme med en oppfordring til neste konsert: Trykk sangtekstene i programmet! Uten å høre og/eller forstå teksten går publikum glipp av noe vesentlig på en korkonsert. Dette bidro også til at forholdet mellom de fremførte bibelavsnittene og den klingende musikken ikke var så lett å oppfatte. Selv om teksten verken i lest eller sunget form fremstod som meningsfull eller trøstende denne allehelgensdagen var den klingende musikken både velegnet og godt fremført.

Stor Schubert, blek Britten

2010-10-29T16:39:00.001+02:00

Konsert:
Torsdag 28/10 2010
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/Jukka Pekka Saraste
Daniel Müller-Schott, cello

B. Britten: Symfoni for cello og orkester
F. Schubert: Symfoni nr. 9 ”Store C-dur”

Daniel Müller-Schott er, tross sin unge alder, en stor cellist. Da er det synd at hans opptreden i Oslo ikke ble så vellykket mange hadde håpet. Fremføringen av Brittens symfoni (!) for cello og orkester var rett og slett flat og litt kjedelig. Når det er sagt så var ikke det hovedsakelig solistens feil. Akustikken i Oslo Konserthus har fått mye berettiget kritikk, og desidert dårligst fungerer den når det er snakk om musikk for et soloinstrument (eller stemme) og orkester. Riktignok befant mitt sete seg i en viss avstand fra solisten, noe som kan være med på å forklare at lydbildet nærmest var blottet for detaljer i solistens spill, men det er jo ikke meningen at man skal måtte sitte så nære solisten at man kan lukte harpiks for å få noe ut av en solokonsert i et konserthus. Alt kan imidlertid ikke skyldes på akustikken. Åpningen virket usikker av så vel solist og dirigent som orkester. Teknisk tok det seg opp etter hvert, men under hele fremføringen satt jeg med følelsen av at orkesteret måtte holde igjen for at solisten i det hele tatt skulle høres. Det manglet nerve og intensitet. Dessuten falt noe av ideen med cellosymfonien¸ nemlig en tett og mer likeverdig interaksjon mellom solist og orkester, bort. Selv om verk, solist og orkester har stort potensial var fremføringen i Oslo Konserthus torsdag kveld dessverre langt fra stor.

Etter pause var imidlertid både musikken og formidlingen preget av storhet da Jukka Pekka Saraste og Oslo Filharmonien hadde funnet frem Franz Schuberts 9. symfoni, den såkalte ”Store C-dur.” (1829) Det er mange som har latt seg begeistre av denne musikken, deriblant Schuberts komponistkollega Robert Schumann. Han priset verket for dets ”himmelske lengde,” (ca. 55 minutter) og la oppglødd ut om den ”forfriskende følelse av overstrømmende rikdom.” I dag har symfonien plass som et av de første verkene, ved siden av Beethovens sene komposisjoner, som kan sies å representere romantikken i musikkhistorien. ”Store C-dur” passer derfor som beskrivelse, ikke bare for å skille mellom Schuberts to C-dur symfonier, men også fordi musikken kan sies å inneha en slags romantisk storhet i form, innhold og uttrykk. Noe av utfordringen når man fremfører musikken er, slik jeg ser det, å inkorporere en passende dose romantisk storhet uten at det går på bekostning av et lett og sprudlende uttrykk. Det var nettopp denne kombinasjonen av livskraft og tyngde, av klassisk letthet og romantisk ekspressivitet, som gjorde Filharmoniens fremføring av verket så stor denne høstkvelden.

Den fyldige, varme klangen i åpningens hornsolo satte standarden, og resten av orkesteret fulgte opp med strålende soloprestasjoner og solid samspill. Spesielt bør førsteoboisten nevnes for den fine obosoloen i andresatsen. Dessuten ønsker jeg å løfte frem treblåserne som, både som solister og som gruppe, spilte opp mot sitt aller beste denne kvelden. Samtlige orkestermusikere leverte på et usedvanlig høyt teknisk nivå i Schubertsymfonien, og også dirigent Saraste virket å føle seg langt mer hjemme i Schubert enn i Britten. Han ledet orkesteret med myndig hånd, men lot likevel musikken danse og melodiene synge både i stryk og blås. Med presise og energiske bevegelser løftet han musikken ut av orkesteret og til publikum. Da Britten ble fargeløs og blek ble Schubert fremført dynamisk og, for å sitere Schumann, ”med liv i hver åre.” En stor fremføring av en stor symfoni.

Knallbra Kvinnekor i Kanonhallen

2010-10-25T21:53:00.000+02:00

Konsert:
Søndag 24/10 2010
Kanonhallen, Løren, Oslo

Kvindelige Studenters Sangforening v/ Marit Tøndel Bodsberg
Ingeborg Dalheim, sopran
Ingeborg Schübeler Gillebo, alt
Sammensatt orkester (kun kvinner!)

A. Vivaldi: Gloria
M. Ødegaard: Møte med Bjørnson (urfremføring)
H. Ødegaard: Valg, Det første møte, Olav Trygvason
og en rekke andre a cappella verk fra korets repertoar

Det var virkelig damenes aften da Kvindelige Studenters Sangforening (KSS) inviterte til jubileumskonsert i Kanonhallen søndag kveld. Kvinnelige korister, kvinnelige solister, kvinnelig dirigent og kvinnelige orkestermusikere, var alle samlet for å feire at verdens eldste akademiske kvinnekor fyller 115 år i år. For anledningen var Antonio Vivaldis jublende Gloria satt på programmet, kanskje i sin mest autentiske versjon. Mye tyder nemlig på at verket ble skrevet for, og fremført av, foreldreløse jenter på Ospedale della Pietà i Venezia i 1715.

Før Gloria runget ut i Kanonhallen presenterte imidlertid koret et variert utvalg av sitt rike a cappella repertoar, et repertoar som spenner fra folkemusikk til viser og fra nasjonalromantikk til norsk samtidsmusikk. Konserten begynte med at korkvinnene kom vandrende fra alle kriker og kroker av Kanonhallen trallende på en ”Bruremarsj frå Vågå,” før de slo seg til ro med Karin Rehnqvists flotte arrangement av den vakre svenske folketonen ”I himmelen.” Men så kom sjokket.

”B!!!” Kvindene nærmest roper ut en B etterfulgt av et ”jjjjøøøøøørrrrnnnnnssssoooonnnn” fordelt på ulike stemmer og med slående effekter. Fra å være ”I himmelen” ble publikum revet godt ned på jorden og rett inn i et møte mellom Bjørnstjerne Bjørnson (en annen jubilant) og hans oppdiktede kvinner, sett gjennom Martin Ødegaards samtidsmusikkbriller. Verket ”Møte med Bjørnson” fikk sin urfremførelse denne kvelden. Komponisten kaller selv stykket fragmentarisk, og det var det også. Fullt av effekter, toneclustere og løsrevne melodiske linjer, i et fritonalt tonespråk var det preget av en collageaktig struktur. Til tross for spennende og til dels nyskapende koreffekter i Martin Ødegaards musikk var det likevel tre verk av hans far, Henrik Ødegaard, også de med tekster av Bjørnson, som fremstod som høydepunktet blant den nyeste musikken på konsertprogrammet i Kanonhallen. Også Henrik Ødegaards musikk var preget av effekter, men med noe mer vekt på sømløse overganger, melodiske linjer og helhet i stykket gjorde de større inntrykk, i alle fall på denne lytteren. Disse verkene er nesten like ferske som Martin Ødegaards, og ble urfremført av KSS i mai i år. Mellom innslagene med norsk samtidsmusikk ble publikum servert den ene perlen etter den andre. Særlig vakker var korets fremføring av Halfdan Kierulfs lengsel ”Over de høje Fjelde” og Knut Nystedts hviskende ”Shells.”

Det er bare å ta av seg hatten for disse Kvindene. En ting er at de mestrer komplekse teksturer og strukturer i samtidsmusikken og at de synger presist og klokkerent, men hvordan kan en unison melodilinje eller en melodi i et helt enkelt arrangement låte så vakkert som det gjorde da KSS fremførte ”Bruremarsj frå Vågå,” ”I himmelen” og ”Har du visor min vän?” Nydelig! I Gloria gnistret jentene til, og med driv, presisjon og energi ble det en frisk fremføring av et velkjent verk i en ukjent drakt. Den upåklagelige intonasjonen i koret ble heller ikke påvirket av at det i enkelte partier ikke var helt rent i alle orkesterstemmene. Til slutt må også solistene nevnes spesielt for sine fremragende prestasjoner i Gloria. Sopran Ingeborg Dalheim viste nok en gang at hun er blant de aller beste sangsolistene vi har i Norge. Denne kvelden handlet likevel mest om jubilantene i Kvindelige Studenters Sangforening som ga seg selv den beste jubileumspresangen et kor kan få: En kanonbra konsert!

De små er krigens største ofre

2010-10-23T16:41:00.000+02:00

Konsert:
Fredag 22/10 2010
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Juanjo Mena
Oslo Filharmoniske Kor
Oslo Domkirkes Guttekor
Trefoldighet Jentekor
Ricarda Merbeth, sopran
Augustin Prunell-Friend, tenor
Thomas Mohr, baryton

B. Britten: War Requiem

Rystet av andre verdenskrigs grusomheter skrev Benjamin Britten sitt gripende krigsrequiem i 1962, for nærmere 50 år siden. Likevel er det vanskelig å finne en mer aktuell tematikk. Brittens verk verken glorifiserer soldaten eller rettferdiggjør krigshandlinger, men viser snarere krigens sanne ansikt: grusomheten, redselen og håpløsheten. Krigføringen har forandret seg siden 1945, men utfallet av krig er alltid det samme: Krig tar menneskeliv.

I ”War Requiem” har Britten satt den latinske teksten til messen for de døde sjeler sammen med dikt av den engelske poeten Wilfred Owen, som for øvrig mistet livet i første verdenskrig. Det store koret, barnekoret og sopransolisten fremfører messeteksten, mens Owens dikt er lagt i de to mannlige solostemmene. Orkesteret er delt opp slik at et kammerorkester akkompagnerer de mannlige sangerne, det store symfoniorkesteret akkompagnerer koret og sopransolisten, og barnekoret i all hovedsak kun ledsages av et lite orgel. Kontrastene i klang og uttrykk er forbløffende og den dramatiske effekten slående.

Det tynt orkestrerte, kammermusikalske akkompagnementet til mannsolistene gir, etter min mening, et svært heldig musikalsk resultat. Når tenoren og barytonen slipper å brøle slipper publikum å høre den ufordragelige, store vibratoen enkelte solister føler seg nødt til å anvende, særlig i dramatisk vokalmusikk. Med kammerorkester som bakgrunn kan imidlertid solistene synge lett og ha fokus på klanglige nyanser og tekstformidling. Selv i den knusktørre akustikken i Oslo Konserthus, som vel strengt tatt egentlig ikke egner seg som lokale for fremføring av et slikt verk, ga denne sammensetningen vakker klang og et fint uttrykk. Både tenor Prunell-Friend og baryton Mohr skal ha skryt for flotte sangprestasjoner og variert klangbehandling. Også sopransolisten, Ricarda Merbeth, viste stor stemmeprakt, men led fra tid til annen av å måtte kjempe i overkant mye med et stort orkester og dårlig akustikk. Når det er sagt var hennes tolkning og fremførelse av ”Lacrimosa,” tåresatsen, aldeles nydelig. Akkompagnert av korets korte toner var Merbeths melodilinje både ekspressiv og inderlig uten å bli overdramatisk. Et rørende øyeblikk.

Til tross for solide solistprestasjoner var det likevel korene og orkesteret som imponerte aller mest i konserthuset denne fredagskvelden. Mye av æren for presisjonen, balansen og samspillet skal nok dirigent Juanjo Mena ha. Han hadde full kontroll på det store apparatet av musikere og evnet samtidig både å forme frasene og skape god musikk. Orkestrene, både det store hovedorkesteret og det mindre kammerorkesteret, viste dessuten et spesielt høyt teknisk nivå i kveld. Det samme kan også sies om Oslo Filharmoniske kor som tydeligvis nyter godt av dirigent Øystein Fevangs ledelse og har løftet seg flere hakk de siste årene. Fredag var de en av hovedårsakene til at konserten var så vellykket og ble møtt med stående ovasjoner fra et begeistret og betatt publikum.

Det som stakk aller dypest var likevel barnekoret. Når fiendene og alle krefter til slutt møtes i en innstendig bønn om å ”Let us sleep now” avbryter barna med sitt tritonusmotiv initiert av klokkeklang. Er frelsen likevel uoppnåelig, selv om barna ber herren om evig hvile og lys? Plassert lengst bak i konserthuset er det som om de, fra det fjerne og med ”djevelens intervall,” minner oss om krigshelvetet selv i den siste time, når alt er borte og alt vi ber om er den evige søvn. De skjøre barnestemmene gjør vondt og risper dypt i sjelen. De små er krigens største ofre, og det står klart for enhver at visse av krigens sår aldri kan leges. Når det store koret i det avsluttende ”amen” bringer det hele til hvile på en himmelsk F-durakkord finnes kanskje et glimt av håp, men de døde barna er det ingen som vekker. Etter siste akkord senket ettertenksomhetens stillhet seg i konserthuset før applausen endelig brøt ut. Jeg vil avslutte med noen ord til ettertanke, av Wilfred Owen: ”All a poet can do today is warn.”

Groggy Grieg, men Mirakuløs Mandarin!

2010-10-19T14:36:00.000+02:00

Konsert:
Torsdag 14/10 2010
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/Eyvind Aadland

E. Grieg: Peer Gynt suite nr. 1 og 2
W.A. Mozart: Symfoni nr. 34
B. Bartok: Den Mirakuløse Mandarin, suite.

Det er et komisk sammentreff at nettopp ”Den Mirakuløse Mandarin,” Bartoks orkestersuite basert på musikken til balletten med samme navn, stod på programmet for Oslo Filharmoniens konsert denne uken. Som de fleste har fått med seg utløste tildelingen av Nobels Fredspris til demokratiforkjemper Liu Xiaobo ganske ufredelige reaksjoner fra de røde mandarinene i Beijing. Ja, selv ikke grand prix – stjerne Alexander Rybak er velkommen i ”Midtens rike” med det aller første, og han er vel en av dem som synes at mandarinene ikke er på sitt mest mirakuløse for tiden. Uansett, og heldigvis, har Bartoks mirakuløse mandarin lite eller ingenting verken med Alfred Nobel, kommuniststyret i Kina eller Alexander Rybak å gjøre, og jeg tror de fleste i salen klarte å nyte musikken uten altfor stor politisk skyldfølelse.

Vel, nyte og nyte. Dette er ikke musikk for sarte sjeler. I introduksjonen til konserten beskrev musikkforsker Elef Nesheim stykket som et av de råeste som ble komponert på første halvdel av 1900-tallet. Trombonene buldrer, slagverket hamrer og strykerne spiller en musikalsk virvelvind basert på forstørrede oktaver. Balletten handler om en gjeng med tyver som robber forbipasserende. En kvinne danser forførerisk i vinduet for å lokke til seg ofre. Etter et par fattiglus lykkes det tyvene å få fatt i en rik kinesisk mann, en mandarin. De lokker ham til seg, robber ham og mishandler ham. Alt preller imidlertid av på mandarinen som har blitt bergtatt av den dansende kvinneskikkelsen. Han jager henne, akkompagnert av et fantastisk fugert parti i Bartoks musikk, og selv om tyvene skader ham og t.o.m. prøver å henge ham merker han ingenting. Når kvinnen til slutt gir etter og kaster seg i armene hans faller han død om. Orkestersuiten slutter imidlertid før den fatale ballettslutten og ender med den fugerte jakten.

I konserthuset torsdag var det dette vulgære verket som gjorde mest inntrykk. Først bør klarinettisten nevnes spesielt for sin betagende soloprestasjon i rollen som den forføreriske kvinnen. Når det er sagt så var hele Oslo Filharmonien virkelig på hugget, og Eyvind Aadland, kveldens dirigent, hoppet og fektet som om han selv skulle vært forfulgt av en hel hær av mandariner. Hans presise og energiske stil stod godt til denne rytmisk aksentuerte musikken. Samspillet var suverent og det var tydelig at dirigent og orkester var godt forberedt. Det samme kan, riktignok av naturlige årsaker, dessverre ikke sies om fremføringen av konsertens åpningsverk, Peer Gynt suite nr. 1 og 2 av Edvard Grieg.

Opprinnelig var nemlig Eyvind Alnæs’ klaverkonsert satt opp på programmet til denne konserten, men dessverre måtte solist Håvard Gimse melde forfall i siste liten på grunn av sykdom. Reserveløsningen var altså Griegs velkjente orkestermusikk til Ibsens skuespill. Fremføringen var ikke dårlig, Oslo Filharmonien består jo av profesjonelle og fremragende musikere, men et par uheldige blåserinnsatser, og enkelte samspillproblemer ga et likevel et noe lurvete helhetsinntrykk. Da hjalp det ikke at slutten av ”Mor Aases død” nærmet seg det magiske eller at ”Dovregubbens Hall” var spekket med sprekkeferdig trollskap. Flere satser manglet nerve og intensitet. Grieg ble grå, eller kanskje mer presist: Grieg ble litt groggy. Opplevelsen av disse sviskene ble altså aldri den helt store denne gang.

Mellom Grieg og Bartok var Mozarts 34. symfoni plassert. Her rettet orkesteret og dirigent Aadland opp mye av inntrykket etter Grieg. Kanskje man kan innvende at Aadland tok litt stor plass. Han viftet og hoppet omtrent like energisk når Mozarts C-dur musikk danset elegant av gårde som når trombonene vrenger ut voldsomme akkorder i Bartok, men Mozartfremføringen var likevel svært god. Første- og sistesats var lett og energisk, slik Mozart låter best, andre- og tredjesats kanskje litt flate, men med god klang og fin musisering. Likevel er det ingen tvil om hva som var kveldens høydepunkt. Kanskje er det å gå litt langt, men når det ligger så latent i tittelen er det fristende å si at fremføringen av Bartoks ballettsuite var mirakuløs i kveld.

Blodig Revolusjon i Konserthuset

2010-05-01T15:06:00.000+02:00

Konsert:
Torsdag 29/4 2010
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/Alan Buribajev
Jonathan Biss, piano

L. van Beethoven: Pianokonsert nr. 4
D. Sjostakovitsj: Symfoni nr. 11 ”Året 1905”

Året er 1905. Det er en kald vinterdag, og i St. Petersburgs gater samler arbeidere seg for å demonstrere mot Tsarregimet. De marsjerer, ubevæpnede og forsvarsløse, til vinterpalasset. Så smeller det! Tsarens styrker skyter hemningsløst mot den demonstrerende folkemassen. Panikk! ”Den blodige søndagen” er et faktum. Både undertittelen og selve det musikalske uttrykket i Dmitrij Sjostakovitsj’ 11. symfoni vitner om at denne musikken er programmatisk og særdeles deskriptiv. Skarptrommens geværskudd, voldsomme marsjrytmer som dundrer ut av messing og slagverk over paniske figurer i strykerne, sorgen over de drepte i den gripende tredjesatsen, og de mange revolusjonære sangene som er bakt inn i symfonien er bare noen eksempler. Men var det egentlig 1905 som var i Sjostakovitsj’ tanker da han skrev denne musikken? Mange mener det var sovjetstyrkenes brutale nedsabling av revolusjonen i Ungarn i 1956 som inspirerte ham? Sjostakovitsj’ musikk er gåtefull. Alltid når du tror du forstår den står en narr bak et hjørne og ler av deg. Du kommer nærmere og ser at det du trodde var klovnens latter er fortvilelsens tårer. Alle medaljer har en bakside. Enhver revolusjon er dyppet i blod. Det evnet Sjostakovitsj på mesterlig vis å formidle gjennom sin musikk.

Mesterlig var også Oslo Filharmoniens fremføring i Konserthuset. Kontrasten fra det tomme, iskalde og illevarslende uttrykket i førstesatsen til andresatsens hysteriske virtuoseri i treblås og strykere, og buldrende drønn i messing og slagverk er enorm, men alt ble like formidabelt utført av filharmoniens musikere og Alan Buribajev. Den kasakhstanske gjestedirigenten maktet å holde igjen de ulmende kjempekreftene i orkesteret før han slapp hele helvetet løs i ”den blodige søndagen.” For øvrig var bratsjgruppens solo i tredjesatsen et av konsertens absolutte høydepunkter, med en usedvanlig homogen og varm klangfylde. De instrumentale prestasjonene var av ypperste kvalitet hele denne kvelden. Skal jeg likevel kritisere noe må det bli den ikke helt heldige soloen i engelsk horn i 4. sats. Denne oppførelsen av Sjostakovitsj’ dramatiske symfoni var likevel aldeles strålende. Når stillheten endelig senker seg og kruttrøyken fordunster opp under taket i konsertsalen sitter jeg igjen med følelsen av å ha blitt slått i mellomgulvet med en hammer av betong. Det er slik det skal være. Ingen forlater konsertsalen etter denne symfonien ”før han har fået Merker av den.”

Før orkesteret marsjerte inn i Sjostakovitsj blodige revolusjonssymfoni var det imidlertid musikk i en helt annen stil og fra en helt annen tid som ble fremført. Likevel er det åpenbare likheter mellom de to store kunstnerne og deres musikk. Også Beethoven var revolusjonær, både politisk og musikalsk. Det handler om å sprenge grenser. På kveldens program stod hans pianokonsert nr. 4, komponert to år etter den berømte Eroica-symfonien. Solist i Konserthuset denne torsdagen var den unge stjernepianisten Jonathan Biss. Han leverte en soloprestasjon på øverste hylle, fikk stående applaus og måtte trå til med ekstranummer. Biss spilte med stor letthet og teknisk overskudd, men uten å miste den typiske beethovenske sprengkraften. Med slik dynamittmusikk fra musikkhistoriens barrikader ble torsdagens konsert i Oslo Konserthus en utmerket opptakt til årets 1.mai-feiring. Frem med faner og paroler!

Kveding og klassisk i Uranienborg kirke

2010-03-15T20:12:00.000+01:00

Konsert (Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival):
Søndag 14/3 2010
Uranienborg kirke

Oslo Kammerkor v/Håkon Daniel Nystedt
Sondre Bratland
Helga Gunnes
Kirsten Bråten Berg

Norske religiøse folketoner m.m.

Det er synd å måtte starte en anmeldelse av en så stemningsfull og fin konsert med en negativ bemerkning, men programheftet til denne konserten var etter min mening under enhver kritikk. Når programmet ikke inneholder noe spesifikk informasjon om hva som blir sunget, og dette blir minimalt omtalt under konserten er det svært uheldig. Kanskje tanken bak var at dette er musikk som bare skulle oppleves der og da, men likevel mister både de religiøse folketonene og de klassiske verkene som ble framført en vesentlig dimensjon når publikum ikke har teksten foran seg og ikke en gang vet tittelen på det musikkstykket de hører. Selv om både kor og solister hadde svært god diksjon druknet en god del av teksten i den store etterklangen i kirken. Med det jeg gjetter er vakre tekster om lengsel er det synd at publikum ikke får det med seg. Jeg håper dette blir gjort bedre ved neste anledning. Et minimum er at det opplyses om hva som fremføres, og etter min mening beriker det også konsertopplevelsen betraktelig å kunne følge med på teksten underveis.

Når det er sagt så var konserten på alle andre måter svært vellykket. Kombinasjonen av religiøse folketoner og klassiske verker av Grieg, Tsjaikovskij og Rachmaninov (?) var spennende, og arrangementene svært delikate. Å føre denne rike musikkarven videre er ytterst verdifult, og det er imponerende at sangerne i Oslo Kammerkor har lært seg folkemusikkens ornamentering og syngemåte. Samtidig har de bevart en mer klassisk orientert korklang, og når dette kombineres blir resultatet helt unikt. Med seg på denne konserten hadde de også tradisjonssangerne Sondre Bratland og Kirsten Bråten Berg, i tillegg til Helga Gunnes, en solist fra egne rekker. De fremførte folketoner på en sjelfull måte med hvert sitt høyst individuelle uttrykk, ofte over klangtepper i koret som ga assosiasjoner til borduntoner eller pumpeorgler i folkemusikken.

Konsertens høydepunkt var avslutningen. ”Når mitt øye, trett av møye” var nærmest magisk. Den begynte med en enslig solostemme, men vokste seg litt etter litt mektig før den til slutt fremstod med hele korets klangfylde. Denne vakre melodien ble etterfulgt av en bruremarsj, som korsangerne vandret syngende til nedover midtgangen og ut av kirken. Jeg vet ikke så mye om hva Oslo Kammerkor sang Søndag kveld, men det de sang var i hvertfall glimrende fremført. I nærmeste fremtid lanserer de også en CD med dette materialet, og da blir det kanskje avdekket hva vi hørte i Uranienborg kirke på denne avslutningskonserten av Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival 2010. Festivalen har for øvrig vært en stor suksess. De fleste konserter har vært holdt for fullsatte kirker og publikum har fått mange flotte musikkopplevelser med utøvere av topp internasjonal kvalitet. Takk for i år!

Halleluja!

2010-03-14T13:07:00.000+01:00

Konsert (Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival):
Lørdag 13/3 2010
Trefoldighetskirken, Oslo

London Handel Orchestra v/Laurence Cummings
London Handel Singers
Katherine Manley, sopran
Tim Mead, kontratenor
Nicholas Watts, tenor
Njål Sparbo, bass

G.F. Händel: Messias

Hvis programmet på åpningskonserten av årets kirkemusikkfestival ikke inneholdt de helt store publikumsfavorittene, så kan man definitivt ikke si det samme om jubileumskonserten i Trefoldighetskirken lørdag. Händels Messias er et av de aller mest fremførte, berømte og høyest elskede kirkemusikalske verker overhodet. Og hva passer vel bedre for en kirkemusikkfestival enn å feire 10-årsjubileet med det verdenskjente Hallelujakoret? Overstrømmende glede, dramatikk, gripende sorg, ettertanke og jublende hallelujarop. Messias inneholder det meste, og Händels deskriptive, ordmalende og umiddelbart tiltalende musikk har blitt umåtelig populær verden over. Til tross for at det er fremført utallige ganger også her hjemme tåler det, skal vi tro fremmøtet i den fullsatte Trefoldighetskirken, mange flere også i fremtiden. Særlig når utøverne er av så ypperlig kvalitet som i går.

London Handel Orchestra og Singers regnes for å være blant verdens aller fremste Händel-tolkere, og det viste de til gangs på denne konserten. Orkesteret hadde et driv jeg ikke har hørt maken til i dette verket og dirigent Laurence Cummings formelig boblet over av energi på podiet. Han dro ut det aller beste av sine suverene musikere og turte å velge særdeles friske og ukonvensjonelle tempi og fraseringer. Det fungerte aldeles strålende, kanskje med unntak av det avsindig høye tempoet i den pastorale sinfoniaen, som etter min mening mistet noe av sin pastoralitet og ro. Dette blir imidlertid for en detalj å regne når helheten var så til de grader velkomponert og velbalansert. Orkester og dirigent imponerte stort, men likevel er det ikke til å komme fra at Messias først og fremst er sangernes verk, og solistkvartetten var usedvanlig sterk denne kvelden. Spesielt vil jeg trekke frem kontratenor Tim Mead, som for øvrig spilte Ottone i Den Norske Operas oppsetning av ”Poppeas kroning” i høst. Hans klang, ornamentikk, letthet og frasering var så god at jeg nærmest ble sittende å måpe, og fremføringen av arien ”He was despised and rejected of men” var et av konsertens absolutte høydepunkter. Også de andre solistene leverte strålende prestasjoner. Njål Sparbos dramatiske bassoloer var svært levende og energisk fremført, og man kunne nærmest merke grunnen riste da han sang ”and I will shake the heavens and the earth” i sitt første resitativ.

Høydepunktene stod i kø denne kvelden og mange av dem stod koret for. Den fenomenale fraseringen, fyldige klangen og tydelige diksjonen gjorde at linjespillet i Händels rike vokalpolyfoni kom til sin fulle rett. ”For unto us a child is born,” ”All we, like sheep, have gone astray,” ”Hallelujah!” og det avsluttende ”Amen” var kort og godt wonderful! Jeg storkoste meg gjennom hele denne konserten og vil til slutt bare utbryte et Halleluja for Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival. Gratulerer med 10-årsjubileet! Måtte det fortsette slik i mange år fremover.

Skjebnetunge hammerslag i Konserthuset

2010-03-12T11:05:00.001+01:00

Konsert:
Torsdag 11/3 2010
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/Jukka-Pekka Saraste
Marius Hesby, trombone

Arne Nordheim: Trombonekonsert ”Fonos”
Gustav Mahler: Symfoni nr. 6

En av slagverkerne reiser seg. Foran ham bygger musikken seg opp til en storm. Saraste vifter med armene og musikerne stryker, blåser og hamrer tonene ut i Konserthuset. Slagverkeren går et par skritt opp på et trappetrinn. Han tar tak i en enorm hammer av tre som minner om en overdimensjonert versjon av køllene som brukes i crocket. Fremdeles bygger musikken seg opp. Så løfter han hammeren over hodet og dundrer den i en trekasse som står foran ham. Vi er i finalen av Gustav Mahlers 6. Symfoni og har opplevd det første hammerslag. Det får meg til å tenke på diktet ”Bergmanden” av Henrik Ibsen. ”Bergvæg, brist med drøn og brag for mit tunge hammerslag.” Tyngre hammerslag enn dette skal man lete lenge etter.

Vi marsjerer fra første slag i første takt av denne symfonien. En jevn og illevarslende rytme setter i gang marsjen. Men hvor er vi på vei? Til retterstedet? Kanskje ikke. Snart høres en lys durakkord i trompet over marsjrytmen i pauker. Men lyset svinner fort. Akkorden forvandles til moll. Flere glimt av håp er likevel i vente. Plutselig er vi midt i en landlig idyll med kubjeller, pastoralitet og ländler. Så marsjerer vi igjen. Stadig vekk tror vi faren er over, men skjebneakkorden hjemsøker oss. Det blir etterhvert klart: vi kan ikke unnslippe skjebnen.

Oslo Filharmonien rigget opp til opptak av denne konserten med tanke på en fremtidig plateutgivelse, og med en så vellykket fremførelse håper jeg virkelig planene blir realisert. Orkesteret og sjefsdirigent Jukka-Pekka Saraste har levert glimrende prestasjoner og store konsertopplevelser gang på gang og dette var intet unntak. Intonasjonen, presisjonen og balansen var utmerket og Saraste formet det hele med myndig hånd. I tillegg til den omtalte symfonien ble også Arne Nordheims siste verk ”Fonos” fremført. I denne trombonekonserten utnytter komponisten trombonens register, både uttrykksmessig og tonehøydemessig, til fulle, og utfordringene for solisten er mange. Da er det ekstra gledelig at Marius Hesby leverte en så ypperlig tolkning og teknisk fremførelse av verket. Glissandi, effekter og ekstremiteter i både register og tempi ble mesterlig utført, og samspillet med orkesteret var upåklagelig. Også i trombonekonserten skal orkesteret ha ros. De spilte like sikkert i de tette klangflatene som i partier der orkesteret ble brukt mer perkussivt, nærmest som hammerslag.

Pang! Slagverkeren har smelt det andre hammerslaget i trekassen. ”Nej, i dybet må jeg ned; der er fred fra evighed. Bryd mig vejen, tunge hammer, til det dulgtes hjertekammer!” Så er det kanskje livets vei vi marsjerer på. Enden er nær. Et siste forsøk på å løpe fra skjebnen bygger seg spørrende opp i orkesteret, men så smeller det igjen. Pang! Og alt blir svart. Skjebneakkorden høres igjen, men all tvetydighet er borte. Nå er det bare moll og dyp pizzicato. Skjebnen har innhentet oss. ”Hammerslag på hammerslag indtil livets sidste dag. Ingen morgenstråle skinner; ingen håbets sol oprinder.”

Stillhetens stemme fra dypet

2010-03-09T11:50:00.000+01:00

Konsert (Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival):
Mandag 8/3 2010
Frogner kirke, Oslo

Ensemble 96 v/Kjetil Almenningen
Dan Styffe, kontrabass
Gonzalo Moreno, klaver
Sammensatt strykeorkester av unge musikere

Arvo Pärt: Spiegel im Spiegel, Triodion og Te Deum
György Kurtag: Message, Eine Botschaft an Valerie, Schatten
Pierre de la Rue: O Salutaris Hostia

”Jeg måtte trekke denne musikken varsomt ut av stillheten og tomheten.” Ordene tilhører den estiske samtidskomponisten Arvo Pärt og beskriver verket ”Te Deum” for kor, orkester og preparert klaver. Pärts tonespråk har noe stillferdig og meditativt over seg, og bruken av stillhet som kompositorisk virkemiddel skaper en ettertankens atmosfære. På en måte klinger det enkelt, men samtidig så uhyre raffinert. Pärts musikk har en dyp forankring i den fjerne fortid i form av tette bånd til enstemmig gregoriansk sang, men samtidig tilhører klangene og det totale uttrykket så til de grader vår tid. Gjennom sin særegne tintinnabulistiske komposisjonsmåte hvor en trinnvis melodi kombineres med stemmer som beveger seg utelukkende på tonene i en og samme hovedtreklang, skaper han et unikt uttrykk der alt er helhetlig og med en fornemmelse av klokkeklang.

Tintinnabulien kommer til uttrykk i sin enkleste og tydeligste form i det minimalistiske verket ”Spiegel im Spiegel,” som åpnet konserten i Frogner kirke. Pianoets akkompagnement består kun av tonene i en og samme treklang, mens solostemmen, i dette tilfellet kontrabass, spiller en overveiende trinnvis melodi. Med Dan Styffes kontrabass fra 1500-tallet fikk dette stykket noe spesielt sårt over seg. Det høye registeret og mangelen på vibrato etterlot en direkte, men likevel skjør klang som ga stykket en helt spesiell atmosfære. Kanskje var enkelte partier noe nølende i solostemmen og kanskje var også tempoet ørlite for høyt for å oppnå fullkommen meditativ ro, men denne åpningen satte likevel stemningen på en fin måte. Etter denne åpningen vekslet det mellom satser fra Pärts a cappella korverk ”Triodion” og små stykker for kontrabass av den ungarske samtidskomponisten György Kurtag. Kontrasten mellom Pärts innadvendte, reflekterende musikk og Kurtags mer utadvendt ekspresjonistiske stykker utgjorde en original og velfungerende helhet. Her kom Dan Styffes utmerkede håndtering av kontrabassen mer til sin rett. Han viste strålende teknikk, stor ekspressivitet og variert klangbehandling. Også i koret var klangen ypperlig. Ensemble 96 utviste en sensitivitet og en varhet i den homogene korklangen som passer denne musikken som hånd i handske. Dirigent Kjetil Almenningen behersket også stillheten, som er så viktig i Pärts musikk, på en ypperlig måte. Dette oppnådde han ved gode tempovalg og stor ro i pausene. Det eneste man kan kritisere koret for i denne avdelingen var at teksttydeligheten ikke alltid var den beste.

Dette rettet seg imidlertid i ”O Salutaris Hostia” av renessansekomponisten Pierre de la Rue, og ikke minst i hovedverket ”Te Deum.” Da var presisjonen på topp, teksten tydeligere og klangen vidunderlig. Også de unge strykerne og pianist Gonzalo Moreno skal ha ros for innsatsen og helheten ble svært vellykket. Like imponerende som musikernes fremføring var oppmøtet i kirken denne kvelden. At en konsert mandag kveld med nærmest utelukkende ny musikk på programmet kan fylle Frogner kirke viser at dette ikke er en smal nisje, men tvert i mot musikk som favner brede lag av befolkningen. Å tre inn i det lyse kirkerommet i Frogner kirke fra kveldsmørket og trafikken i Bygdøy Allé gjør noe med en. Det gir en ro som er sårt tiltrengt i en travel hverdag. Når musikken også underbygger dette og gir rom for meditasjon og ettertanke kan det gi publikum en helt spesiell opplevelse. En opplevelse av stillhet. Ikke en tom og meningsløs stillhet, men en stillhet fylt av dype, varme stemmer og lyse foliner. En sillhet med mening. Og musikk ”trukket varsomt ut av stillheten og tomheten.”

Pilegrimsvandring med Marcel Pérès

2010-03-07T23:27:00.000+01:00

Konsert (Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival):
Søndag 7/3 2010
Gamle Aker Kirke, Oslo

Ensemble Organum v/Marcel Pérès

Spansk middelaldermusikk fra 1100-tallet knyttet til feiringen av St. Jakob i Santiago de Compostela

Summingen fra publikum stilner. Gamle Aker Kirke er fyllt til randen av et forventningsfullt publikum som venter spent på hva de skal oppleve. Så lyder en kraftfull mannsstemme fra en av middelalderkirkens aller mørkeste kroker. Vi ser ingen. Men vi hører sangen. En dyp stemme holder et orgelpunkt, og over klinger melodien. Plutselig får vi et glimt av dem. Sangerne. Kledd i hvite kapper kommer de vandrende mot oss og blant oss før de forsvinner langt bak i kirken. Vi har akkurat blitt med på en lang vandring som tar oss med til en annen tid og et annet sted. Tiden er 1100-tallet. Stedet er Santiago de Compostela i Spania.

Den som leder oss på vandringen er den franske musikkviteren, komponisten, dirigenten og sangeren Marcel Pérès. Sammen med sine medsangere i Ensemble Organum leder de oss på musikalske stier de færreste av oss kjenner fra før. Pérès og hans menn har studert kartet nøye og kjenner terrenget som sine egne kappelommer. Ikke bare har de satt seg så til de grader inn i manuskriptet Codex Calixtinus. De har sogar oppholdt seg i Santiago en lengre periode for å få en dypere forståelse for denne musikalske arven. For dem er det kjent, for oss er det ukjent og uvant. Melismene er lange og krokete som endeløse vandringsstier i ulent terreng og de usedvanlig snirklete ornamentene bærer preg av østlig, arabiskklingende påvirkning. Likheten mellom denne katolske 1100-tallsmusikken og muslimsk minaretsang er i mange tilfeller slående og ganske forbløffende. Vi er langt hjemmefra. Det er det ingen tvil om. Forbløffende er også noen av de krasse samklangene i denne tidlige flerstemte musikken. Ingen reagerer når dissonansene svinges innom på den krokete vandringen mot målet, som nesten alltid er en unison klang. Når sluttonen i ”Hymnus” derimot er en rivende sekundklang får det en til å spisse ørene og heve øyenbrynene et par centimeter. Åpner vi øynene kan vi se noe helt nytt i et eldgammelt landskap. Marcel Pérès har fått øynene opp for denne utrolig rike musikken, og gjennom kunnskapsrik fremføring åpner han også våre øyne og ører, slik at vi får med oss alt det nye og spennende langs denne musikalske pilegrimsleden.

Vi er alle pilegrimer. Vi søker ulike mål. Veien fram kan være lang og kronglete, men alle når vi målet til slutt. Livets vei er lang og innholdsrik, men likevel så altfor kort for krig og fiendskap. Vi møtes til slutt. Ikke i enden, men på midten. I et foredrag før gårsdagens konsert snakket biskop Finn Wagle om forsoning. Forsoning må være veien å gå. Kanskje kan den musikalske forsoningen mellom arabisk og kristen kultur på 1100-tallet fremført så ypperlig av Marcel Pérès og Ensemble Organum i Gamle Aker Kirke være et symbol på håp. Et håp om forsoning og et håp om fred. Denne musikalske pilegrimsferden er over, men musikken lever videre og leder oss til stadig nye opplevelser på ukjente stier i nye lanskap.

Magnifikk middelaldermusikk med Musica Ficta

2010-03-07T10:18:00.001+01:00

Konsert (Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival):
Lørdag 6/3 2010
Gamle Aker Kirke, Oslo

Musica Ficta v/Bo Holten

Fransk middelaldermusikk fra omkring år 1200

Gamle Aker Kirke er et av de aller mest stemningsfulle og særegne konsertlokalene i Oslo, både visuelt og audielt. De massive søylene og veggene av sten, og kirkens solide historie skaper en ramme rundt vokal kirkemusikk som er helt unik. Når musikken attpåtil er fra tiden rundt oppføringen av kirken for over 800 år siden borger det for en musikkopplevelse av de sjeldne. Å høre musikk av den første store komponist overhodet, franskmannen Perotin, i denne gamle kirken, fremført av de fremragende danske sangerinnene i Musica Ficta og deres dirigent, Bo Holten, ble nettopp en slik sjelden opplevelse. Holten introduserte musikken på en levende og informativ måte og vektla spesielt at denne musikken komponert i Paris rundt år 1200 er blant den tidligste 3- og 4-stemmige musikken og at den på mange måter er den første musikken med en eim av kompositorisk storhet. Perotin og hans kollega Leonin var tilknyttet Notre Dame – katedralen som på denne tiden var under bygging, og deres musikkstil kalles derfor Notre Dame – skolen. Disse komponistenes verker er bevart i den store organumboken, ”Magnus Liber Organi,” en helt sentral kilde for middelaldermusikk.

Musikken av Perotin og hans likesinnede karakteriseres ved at det ligger en såkalt gregoriansk melodi i lange, utholdte toner som underlag for komposisjonen, og at det over dette er komponert to eller tre overstemmer som danner en tett, polyfon og rytmisk elaborert vev. Resultatet er i mange tilfeller noe underlig og i noen tilfeller storartet. Vi fikk eksempler på begge deler under lørdagens konsert, fra det famlende til det magnifikke. Alt var imidlertid like utmerket fremført av Musica Ficta, hvis sang var preget av høy kvalitet, sprudlende energi og historisk kodefortrolighet. Med klokkeklar intonasjon, rytmisk driv og god presisjon viste de at dette er musikk de behersker bedre enn de fleste. Dessuten lyste en ektefølt begeistring for denne middelaldermusikken tydelig i gjennom, både i Holtes introduserende taler og dirigerende bevegelser, og ikke minst i de danske damenes strålende sang.

At det var kvinnelige sangere som fremførte musikken på gårsdagens konsert var på ingen måte en selvfølgelighet. Tvert i mot er det vanligst å høre dette repertoaret sunget av menn da man har antatt, og i mange tilfeller fremdeles antar, at det kun var menn som fremførte det i samtiden. På 2000-tallet har imidlertid interessen for kvinners musikkutøvelse i middelalderen økt, og mye tyder på at musikklivet var minst like blomstrende i nonneklostrene som i munkeklostrene på denne tiden. Dessuten er det oppdaget en rekke trubadursanger som etter alt å dømme er skrevet av kvinner. Et viktig poeng for Holten og Musica Ficta var å sette fokus nettopp på kvinnenes middelaldersang. Derfor hadde de satt sammen 7 trubadursanger av kvinnelige trubadurer til denne konserten. Med tekster om kjærlighet, flørt, ridderbeundring, sjalusi og påtvunget klosterliv gir disse sangene et spesielt innblikk i kvinners tanker og følelser for ca. 800 år siden. Trubadursangene, med sine blomstrende tekster og enklere oppbygning var en frisk avveksling til kirkemusikken. Samtidig var de også knyttet sammen da det ofte er kirkelige melodier i de akkompagnerende stemmene som ligger under de nykomponerte trubadurmelodiene. Skillet mellom verdslig og kirkelig musikk var kanskje ikke så tydelig som man skulle tro.

Konserten ble avsluttet med den storartede og høyst sofistikerte ”Viderunt omnes,” en firstemmig korkomposisjon fra 1199 av Perotin. Bo Holten kalte den et musikkhistorisk under, og det er ingen tvil om at publikums forbløffelse i kalde og uferdige Notre Dame for 811 år siden må ha vært enorm over denne stemmeveven og disse helt nye samklangene. Om ikke forbløffelsen var like stor for publikum i Gamle Aker Kirke i 2010 så var begeistringen likevel åpenbar, og Holten og Musica Ficta fikk rikelig med taktfast applaus.

Spirituell fransk finesse på Kirkemusikkfestivalen

2010-03-05T23:54:00.001+01:00

Konsert (Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival):
Fredag 5/3 2010
Trefoldighetskirken, Oslo

Le Concert Spirituel v/Hervé Niquet
Chantal Santon Jeffery, sopran
Erwin Aros, kontratenor
Thibaut Lenaerts, tenor
Benoît Arnould, bass

André Campra: Psaume 53 ”Deus in nomine” + Te Deum
Jean Gilles: Requiem

Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival er 10 år i år og feirer seg selv med den jublende verktypen Te Deum som tema for årets festival. I løpet av uken blir publikum presentert for et knippe av musikkhistoriens ulike versjoner av denne kristne hyllesthymnen, fra enstemmige middelaldermelodier via fransk barokk til norsk og estisk samtidsmusikk. Det er ikke hvem som helst festivalleder Bente Johnsrud har invitert til jubileumsfesten denne gangen, for i tillegg til mange av våre fremste nasjonale utøvere har hun fått med seg ekte verdensstjerner fra det franske og italienske tidligmusikkmiljøet. Med et så variert program og musikere av topp internasjonal klasse er det duket for en skikkelig feiring med spennende musikalske gaver til festivalens trofaste publikum.

Åpningskonserten i Trefoldighetskirken fredag kveld la på ingen måte noen demper på feststemningen. Det franske tidligmusikkensemblet ”Le Concert Spirituel” under ledelse av Hervé Niquet er nemlig for verdensstjerner å regne på sitt område. Det var kanskje ikke åpenbare publikumsfavoritter Niquet kom trekkende med da han serverte sjeldne franske barokkspesialiteter i form av musikk av André Campra (1660-1744) og Jean Gilles (1668-1705), men så skinner jo glemte og nedstøvede skatter desto mer når de først gjenoppdages, børstes støv av og behandles med den ytterste forsiktighet og profesjonalitet. Disse to mildt sagt lite fremførte barokkomponistene var viktige musikkpersonligheter i Frankrike i sin samtid, men har havnet i den beryktede glemmeboken som dessverre inneholder så altfor mye fremragende musikk. Campra er kanskje mer kjent for sin delaktighet i fornyelsen av fransk opera enn for sin kirkemusikk, og heller ikke Jean Gilles’ Requiem kan vel sies å være på den vestlige kunstmusikkhistoriens hitlister, men fredagens konsert var et prov på at denne musikken med fordel kan fremføres oftere. Den var også en påminnelse om vår tendens til å bejuble et etablert sett av mesterverker uten å være åpne nok for det ukjente.

Etter en noe tam start i Campras ”Deus in nomine” der orkester, kor og solister ikke virket helt trygge på samspillet og akustikken, og der fremførelsen forble uten nerve, løftet det seg kraftig i ”Te Deum” av samme komponist. Presisjonen og teksttydeligheten økte betraktelig, ornamenteringen virket friere og klangen var vakker og velbalansert. Teksten i Te Deum er todelt. Første del er en jublende hyllest til Gud og hans storhet, mens andre del er en ydmyk bønn om frelse, miskunnelse og nåde. Denne dialektikken var også tydelig i Campras musikk. Det åpnet med barokktrompeter og pauker, men ved tekststrofen ”Deg ber vi derfor: Hjelp dine tjenere... osv” skiftet karakteren i musikken. Et yndig treblåsparti preget av fløyter og fransk klangfinesse satte stemningen, og en dyp inderlighet og ærbødighet gjennomsyret dette partiet. Tilslutt ble det like vel utbasunert med full kraft at ”vi lover ditt navn i evighet...” samt en kraftigere anmodning til Gud om å ”ikke la meg bli til skamme i evighet.”

Evigheten var også tema etter pause da Jean Gilles’ messe for de døde sjeler, Requiem, stod på programmet. Nå var de franske musikerne for alvor blitt varme i trøyen, og det til tross for at dommedagssekvensen, Dies Irae, som kan få svetteperlene til å piple på noen og enhver, ikke er inkorporert av i dette verket av Gilles. Hans dødsmesse preges nettopp av at det ikke utelukkende er mørkt og dystert, men snarere bærer med seg et budskap om trøst og en bønn om tilgivelse. Det musikalske uttrykket er faktisk overveiende lyst i lange partier. Fraværet av ”Dies Irae” kan nok bidra til dette inntrykket. Det samme gjør de lyriske og lyse solostemmene som sangsolistene i Trefoldighetskirken utførte med utsøkt delikatesse og velklang. Også kor og orkester, med dirigent Hervé Niquet i spissen, imponerte stort etter pause, og viste at de tilhører eliten innen fremføring av musikk fra denne tidsepoken.

Mahlerisk i Oslo Konserthus

2010-02-05T12:21:00.000+01:00

Konsert:
Torsdag 4/2 2010
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/Gianandrea Noseda

G. Mahler: Symfoni nr. 7

Oslo Filharmonien har fått mye ros for sin nylig utkommene plate der de, under ledelse av Mariss Jansons, fremfører Gustav Mahlers 7. symfoni. Forventningene til konserten i Oslo Konserthus var derfor skyhøye da nettopp dette verket stod på programmet torsdag, og interessen for konserten kunne merkes på publikumsfremmøtet. Selv podieterrassen i Oslo Konserthus var fylt til randen. Denne gang var det ikke Jansons, men italieneren Gianandrea Noseda som stod på dirigentpodiet, uten at det la noen demper på verken forventninger eller stemningen i konserthuset. Etter en noe stiv og litt nervøs åpning tok det seg voldsomt opp og det ble tydelig for de tilstedeværende at dette er et verk orkesteret kjenner godt. Samarbeidet med Noseda fungerte også utmerket. Han gestikulerte som bare en italiener kan, og orkesteret svarte med en energisk og opplagt fremførelse av denne mangeartede og storslåtte symfonien.

Gustav Mahler mente at en symfoni skulle være som verden og omfatte alt. 7. symfoni inneholder kanskje ikke hele verden, men omfatter likevel utrolig mye. For mye, har noen ment, og kritikere har stemplet verket som lite sammenhengende. Kritikken er forståelig. Symfonien veksler mellom det storslåtte og det delikate, det subtile og det selvsagte, det komplekse og det banale, det tradisjonelle og det originale, de reneste konsonanser og de krasseste dissonanser. Men så er det jo nettopp det Mahlers originalitet og egenart består i. Gjennom stor variasjon både i musikalsk materiale og instrumentsammensetninger skaper han sitt eget klingende univers. Man kan mene hva man vil om kubjeller, mandolin og gitar i orkestersammenheng... og det har jeg også tenkt å gjøre. Kubjelle-epoken i den vestlige kunstmusikkens historie kan vel mer eller mindre sies å starte og slutte med Mahler og Richard Strauss, og takk, det holder. Mahlers klingende univers inneholder mye banalt, men også utrolig mye spennende, kanskje særlig i orkestreringen. Det er symfoni nr. 7 et godt eksempel på, og komponisten mente selv at nettopp denne symfonien var hans beste.

Med et så godt spillende orkester og musikk som inneholder så mye ble konserten virkelig en opplevelse. Det er ikke alltid lett å finne ord som kan beskrive denne divergente musikken på et mer overordnet plan, men for meg var konserten i Oslo Konserthus rett og slett mahlerisk.

Drømmedebut for vidunderlige Vilde

2010-01-23T19:56:00.002+01:00

CD
EMI Classics
Høst 2009

Vilde Frang, fiolin
WDR Sinfonieorchester Köln v/Thomas Søndergård

J. Sibelius: Fiolinkonsert + Humoresque nr. 1,2 og 5
S. Prokofiev: Fiolinkonsert nr. 1

Når Vilde Frang setter an første tone i Jean Sibelius’ berømte fiolinkonsert gyser jeg i hele kroppen. Tonen er så kald, slank og elegant, og vakker som en istapp i det glinsende lyset fra en lav januarsol. Ingen vibrato. Strengen får vibrere fritt etter impulsen fra det fjærlette buestrøket. Flere istapper. De kommer etter hverandre, den ene kaldere og vakrere enn den andre. Så begynner solen å varme. Vibrato. Først forsiktig. Deretter mer. Gradvis varmes tonen opp til klangen begynner å vokse og blir dryppende våt. Musikken skrider frem og Frangs fiolin synger, noen ganger iskaldt og tynt, andre ganger stort og varmt. Men alltid like elegant.

Det første som slo meg da jeg hørte Vilde Frangs debutplate var lettheten i både uttrykk og teknikk. Sibelius’ fiolinkonsert er en av tungvekterne på fiolinrepertoaret. Derfor spilles den ofte stort, tungt og overdramatisk. Vilde Frang gjør det enkelt. Rettere sagt får hun det til å høres enkelt ut gjennom å spille så lett og grasiøst. For enkelt er det definitivt ikke. Dobbeltgrep, parallelle oktaver, store sprang og rasende raske løp har nok fått mangt et fiolintalent til å vurdere sin fremtid, men Frang mestrer alle de tekniske utfordringene med et imponerende overskudd. Til tross for at klangen hennes er så lett og elegant har hun også tyngde når musikken krever det. Plutselig brenner hun til med stor vibrato og romantisk ekspressivitet så det riktig gnistrer, men likevel låter det alltid naturlig, og aldri presset eller overdrevet. Når hun spiller den halsbrekkende kadensen er det bare å gi seg over og rope: Bravissimo! Andresatsen passer Frangs fiolinklang som hånd i handske og sistesatsen er et eneste langt fyrverkeri. Her er de tynne istappene erstattet med fargesprakende fiolinfest. Buldrende dobbeltgrep avløses av frapperende flageolettoner, og lyrisk legato av sylskarp staccato. Vilde Frangs fremførelse av Sibelius’ fiolinkonsert er rett og slett suveren!

På CD-platen finner vi også Sergej Prokofievs første fiolinkonsert. Også her imponerer Vilde Frang stort, med lange lyriske linjer på den ene siden og vågal villskap på den andre. I andresatsen presenterer hun også den prokofjevske humoren med en rekke blendende effekter og tekniske krumspring. I begge fiolinkonsertenr har Vilde Frang god støtte fra WDR Sinfonieorchester Köln. Samspillet med solist og den danske dirigenten, Thomas Søndergård, er særdeles godt, og orkesterklangen rik og fyldig. Etter disse store fremføringene av to store konserter avrunder Vilde og orkesteret debutplaten med noen lekre humoresker av Sibelius. Med disse små perlene avsluttes platen like strålende som den begynte. Jeg gleder meg allerede til neste plateutgivelse fra Vilde Frang.

Yndig julefred med KSS

2009-12-16T17:30:00.000+01:00

CD:
”Arme jord ha jolefred”
LAWO Classics
November 2009

Kvindelige Studenters Sangforening v/ Marit Tøndel Bodsberg
Sigurd Hole, kontrabass

Julesanger

Julens budskap er stadig i forandring og, vil mange si, forvitring. De kommersielle sider ved julen har tatt fullstendig overhånd og skjøvet det åndelige, sjelelige og kristne innholdet ut på sidelinjen. Reklamen for et av Oslos største og mest sentrale kjøpesentre, der julepyntenglene er laget av brettede pengesedler sier vel sitt. Om det ikke er blasfemi så bidrar det ihvertfall til å forringe julens egentlige budskap, et budskap som ikke nødvendigvis begrenser seg til det kristne. Julen kan like gjerne handle om lys, håp og et ønske om fred som om den kristne frelserens fødsel og hyrdene på marken. Denne høytiden kan minne oss om en maktbalanse og ressursfordeling i verden som ikke under noen omstendigheter kan rettferdiggjøres, og om de millioner av mennesker som ikke har nok mat og vann, og som lever i land som er, har vært og sannsynligvis vil bli herjet av krig. For dem handler det ikke om hvilket kjøpesenter som kan tilby de flotteste elektroniske produktene eller de nyeste moteplaggene. For dem handler det om å finne vann og å finne fred. Kvindelige Studenters Sangforenings nye CD ”Arme jord ha jolefred” kan minne oss om dette, almenmenneskelige julebudskapet, et budskap om fred. Deler av inntektene fra CD-platen går til Flyktninghjelpen.

Medlidenhet med verdens flyktninger er imidlertid ikke eneste grunn til å gå til anskaffelse av denne CDn. Først og fremst er det en vakker og stemningsfull juleplate. Kvindelige Studenters Sangforening har en yndighet og renhet i klangen som passer utmerket til de enkle og sarte julesangene. Dirigent Marit Tøndel Bodsberg har i tillegg oppnådd god presisjon og tydelig tekstuttale, noe som er helt avgjørende for at fremføringer og innspillinger med kor skal bli vellykkede. De kvinnelige studentenes stemmer blander seg svært godt med hverandre, noe som kombinert med god intonasjon gir homogenitet og enhet i klangen. Koret har fått med seg Sigurd Hole på kontrabass og den klanglige dybden er både grunnmur og kontrast til de lyse kvinnestemmene.

Alle julesangene, med unntak av den avsluttende ”Deilig er jorden,” er arrangert av Tone Krohn. Arrangementene må kunne sies å være modige og minst like vellykkede som korets fremføring. Selve substansen og stemningen i julesangene er beholdt, men sangene er krydret med svært velfungerende motstemmer og mellompartier, ofte inspirert av norsk folkemusikk. Som personlige favoritter kan trekkes frem det enkle og vakre arrangementet av ”Et lite barn så lystelig,” kombinasjonen av to ulike melodier i ”Mitt hjerte alltid vanker,” kontrastene mellom de klingende klokkeimitasjonene og den myke, flytende melodien i ”Joleklokker over jorda,” og blandingen av nytt og gammelt i ”Folkefrelsar,” men alle arrangementene kler de opprinnelige julesangene godt. Etter å ha hørt denne platen er det lett å stemme i med Kvindelige Studenters Sangforening og ønske ”fred over jorden.” Denne CD-platen gir indre julefred for den enkelte og er samtidig en oppfordring til fred mellom mennesker. Kanskje lever julens budskap likevel, nettopp i musikk som denne og i engasjementet til Flyktninghjelpen og andre humanitære organisasjoner. Julen er i alle fall tid for å håpe.

På Audiens med Schola Cantorum

2009-12-04T13:38:00.000+01:00

CD:
”Audiens”
2L
November 2009

Schola Cantorum v/ Tone Bianca Dahl.
Nordic Voices
Are Sandbakken, bratsj

Verker av Bjørn Morten Christophersen, Eric Whitacre, Morten Lauridsen, Torbjørn Dyrud, og Karin Rehnqvist

”Det lukter fugl av paven, ganske svakt, men brødrene kan merke det på mandagsmøtet hvis luften går i riktig retning,” synger Schola Cantorum. Teksten er hentet fra Gro Dahles diktsamling, ”Audiens – det er ikke alltid like lett å være pave,” og er på denne CD-platen kledd i den norske samtidskomponisten Bjørn Morten Christophersens sprudlende tonedrakt. I den humoristiske teksten om paven som søker råd hos fugler og hunder, ”spiser bokstavkjeks ved vinduet,” og ”trener litt hver dag om ettermiddagen” er det også et snev av ensomhet og vedmod. Christophersen har i sin musikk fanget denne dobbeltheten på en utmerket måte. I platens teksthefte skriver han at teksten er helt sentral og at klarhet og tydelighet i formidlingen av denne har vært et hovedanliggende i verket. Musikken både formidler og fremhever teksten på en fargerik, levende og svært god måte, og spennende nye effekter kombineres med mer tradisjonelle virkemidler. Dette verket smaker av fugl.

I tillegg til ”Audiens” har Christophersen bidratt med ytterligere tre verk på denne CD-platen, det stemningsbeskrivende ”A Just-finishing Candle,” samt to verk, ”Gjenfødelsen” og ”Etablisementets vært,” basert på opphetede og smått sinnsyke tekster og sitater av Edvard Munch. Også i disse verkene klarer komponisten å fange stemningen i teksten, og berike den med dramatisk og ofte svært beskrivende musikk. Et fascinerende eksempel er i tekststrofen ”Etablisementets vært her har en sådan forfærdelig stemme – at når han begynner å tordne blir mælken sur,” der ordet ”vært” synges kort og avhogget, og ”sur” tillegges en parodisk, nærmest vulgær vibrato. Christophersen har bl.a. jobbet med musikk til TV-serien ”Kodenavn Hunter,” og hans evne til et billedlig, fantasifult og dramatisk tonespråk er kanskje inspirert nettopp fra arbeidet med musikk til TV og film.

Bjørn Morten Christophersens verker er omkranset av nordisk og amerikansk samtidsmusikk a cappella. Eric Whitacres humoristiske ”Leonardo Dreams of His Flying Machine” og lyriske ”Water Night,” samt Morten Lauridsens klangfulle og neomadrigalske ”Se per Havervi, Oime” er kanskje de beste av de øvrige bidragene på platen, selv om også Torbjørn Dyruds ”Snart kysser hun sin venn i Rosenhagen” og Karin Rehnqvists ”Bara du går över markerna” er vel verdt å lytte til.

Alt i alt er denne platen svært vellykket, ikke minst takket være Schola Cantorums strålende sanglige prestasjoner under ledelse av Tone Bianca Dahl. De presenterer rykende fersk kormusikk forbilledlig og engasjert, og både intonasjonen og presisjonen er mildt sagt imponerende. Koret manifesterer seg med denne platen som et av landets ledende, ja, kanskje det aller fremste, særlig hva angår samtidsmusikk. Det er viktig å presentere ny kormusikk fra inn- og utland. Når det i tillegg gjøres så godt som på denne platen pakkes de spennende og friske komposisjonene inn i den aller fineste innpakning og verkene fremstår på best mulig måte. For øvrig er Are Sandbakkens innsats som solobratsjist i ”Gjenfødelsen” av aller ypperste kvalitet, og vokalsekstetten Nordic Voices blander seg glimrende klanglig med Schola Cantorum i hovedverket, ”Audiens.”

Toner til trøst i Ris kirke

2009-11-03T16:59:00.000+01:00

Konsert:
Søndag 1/11 2009
Ris Kirke, Oslo

Det Norske Solistkor
Det Norske Kammerorkester
Grete Pedersen, dirigent
Terje Tønnesen, konsertmester

Verker av M. Duruflé, R. Vaughan-Williams, Hildegard von Bingen m.m.

Ris kirke var usedvanlig vakkert opplyst både utvendig og innvendig denne mørke og regntunge kvelden på Allehelgensdag, da Det Norske Solistkor og Det Norske Kammerorkester inviterte til allehelgenskonsert. Med alt fra middelaldermusikk via Bach og salmer til 1900-tallsmusikk på programmet var det imponerende hvor godt det hele var sydd sammen til en stemningsfull og meningsfull helhet. På mange måter er det nettopp det Allehelgensdag handler om. Denne dagen da man minnes de døde er behovet for trøst og for å skape en meningsfull tilværelse stort. De som søkte trøst i Ris kirke søndag kveld fant kanskje akkurat det de trengte for å starte en ny dag, en ny uke og et nytt liv hvor sorgen kan være en del av livet uten å ta overhånd og ødelegge det. Uansett hvor mange som følte det slik så er det ingen tvil om at orkestermusikere, sangere og dirigent gjorde det de kunne for å skape en stor konsertopplevelse for de fremmøtte. Og de lyktes hundre prosent.

Gammelt og nytt materiale var satt sammen på en fremragende måte i denne konserten. Hildegard von Bingens (1098-1179) ”O vis aeternitatis” var sydd sammen med orkesterets etterspill etter den flotte versjonen og fremføringen av salmen ”O bli hos meg!” slik at man fikk inntrykk av musikkens tidløshet. Grete Pedersens bearbeidelse av Bingens stykke, og de to solistene Runa Hestad Jenssens og Ingeborg Dalheims plassering henholdsvis bak altertavlen og oppe på galleriet bidro også sterkt til dette. Det var som om den 8-900 år gamle musikken verken hadde begynnelse eller slutt, men bare fløt naturlig inn mellom salmen med melodi fra 1861 og Maurice Duruflés (1902-1986) requiem fra 1947. Før alt dette fremførte kor og orkester Terje Tønnesens bearbeidelse av Johann Sebastian Bachs (1685-1750) ”Velt alle dine veie,” samt Ralph Vaughan-Williams (1872-1958) ”Fantasi over et tema av Thomas Tallis.” Også her var kombinasjonen av noe nytt, i form av Vaughan-Williams tonespråk, og noe gammelt, i form av Thomas Tallis (1505-1585) tema, sentralt. Det Norske Kammerorkesters strykere fremførte verket suverent med en rik strykerklang, store dynamiske bølger og godt samspill mellom hele orkesteret og solistgruppen.

Kveldens hovedverk var likevel Duruflés requiem, som også det kombinerte nytt og gammelt. Duruflé tok utgangspunkt i gamle gregorianske hymner og satte disse inn i sitt eget tonespråk. Blandingen av middelalderhymner og fransk klangsensibilitet i en språkdrakt fra 1900-tallet gjør at dette verket har et sterkt meditativt preg og en særegen indre ro. Også i dette verket viste orkesteret godt samspill og subtil klangbehandling, men det var likevel Det Norske Solistkor som var verkets og hele konsertens bærende bjelker. Samklangen i Solistkoret er strålende, og de leverer så musikalske og levende tolkninger uansett hvilket repertoar de fremfører at det bare er å ta av seg hatten for disse unge sangerne og deres utmerkede dirigent Grete Pedersen. Konserten ble avsluttet med at publikum fikk synge med på ”Bred dina vida vingar.” Med trøstende toner ga musikerne i Ris kirke et glimt av lys og en kime av håp til sitt publikum, gjennom en sterk musikalsk opplevelse.

Jubel og helt fritt for Jakokser i Oslo Konserthus

2009-10-24T20:59:00.000+02:00

Konsert:
Fredag 23/10 2009
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Jukka Pekka Saraste
Alina Pogotskina, fiolin

D. Sjostakovitsj: Fiolinkonsert nr.1
L. v. Beethoven: Ouverture fra Egmont + Symfoni nr.7

Dirigenten Thomas Beecham sa en gang om Ludwig van Beethovens (1770-1827) 7. symfoni at ”hva kan du gjøre med den? Det er som en flokk med jakokser som hopper rundt.” Var det jakokser vi hørte i Oslo Konserthus i går? Nei, på ingen måte. I så fall er det de desidert mest raffinerte, elegante og subtile jakoksene jeg noen gang har hørt. Jukka Pekka Sarastes fabelaktige orkester trosset nok en gang det karrige akustiske klimaet og leverte kanskje den beste tolkningen jeg noen sinne har hørt av Beethovens sjuende symfoni. Den flyvende finnen får Beethoven til å leve akkurat som han gjør det med Sibelius og med Debussy. I en slik fremførelse fremstod den rytmiske og energiske symfonien ikke som buldrende jakokser eller utdødde mammuter, men som et levende musikalsk mesterverk.

Alt det instrumenttekniske var som vanlig på plass hos Oslo Filharmonien, men det som virkelig løftet musikken mot det fantastiske var fraseringen, fremdriften og finessene. Førstesatsens innledning er svært lang. Saraste satte et relativt høyt tempo, men lot likevel de skjøre treblåssoloene få synge. Overgangen til selve hovedsatsen var rett og slett elegant med henhold til tempo og dynamikk. I andresatsen var også tempoet relativt høyt uten å bli masete eller gå på bekostning av musikkens alvorlige karakter. Viktigere var likevel den usedvanlig subtile fraseringen i denne satsen. Istedenfor å dra altfor lange linjer og sette et stampende jakaktig tempo slik at den gjentatte rytmen mister all fremdrift, skapte Saraste en pulserende og pustende organisme og en helt særegen atmosfære som jeg tidligere bare har hørt i Nikolaus Harnoncourts innspilling av symfonien med Chamber Orchestra of Europe. De to siste satsene var virvlende jubel fra ende til annen, og sannelig jublet også publikum i et stappfullt Oslo Konserthus etter denne intense opplevelsen.

Intens er også Dmitrij Sjostakovitsj (1906-1975) første fiolinkonsert som den russiske fiolinsensasjonen Alina Pogostkina fremførte med stort teknisk overskudd i Oslo Konserthus i går. Det er vanskelig å være solist i Oslo Konserthus, men unge Pogostkina gjorde sine strenger ytterst hørbare likevel, selv over det tidvis frenetiske orkesterakkompagnementet. Man kunne kanskje ønske seg noe mer nerve i førstesatsen, og villskap i den diabolske og demoniske andresatsen hvor det ble med det smådjevelske, men i den mektige passacagliaen og den lange påfølgende kadensen imponerte Pogotskina stort. Også siste sats var strålende. Det russiske stortalentet leverte en solid innsats i et krevende verk, og har garantert mange år foran seg på de aller største konsertscenene i verden.

Orkesteret åpnet for øvrig konserten med en frisk tolkning av Beethovens Egmont-ouverture. Heller ikke i dette verket var det antydninger til jakokser, bare heroisk jubel. I Sarastes og Oslo Filharmoniens hender lever Beethoven i beste velgående.

Briljant bass i Babi Yar

2009-10-10T13:36:00.001+02:00

Konsert:
Fredag 9/10 2009
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Mikhail Jurowski
Maxim Mikhailov, bass
Oslo Filharmoniske kor (bassene)

G. Mahler: Adagio fra Symfoni nr. 10
D. Sjostakovitsj: Symfoni nr. 13 ”Babi Yar”

Symfoni nr. 13 ”Babi yar” er et av Dmitrij Sjostakovitsj(1906-1975) absolutt sterkeste musikalske uttrykk. Med utgangspunkt i 5 dikt av den unge, radikale russiske dikteren Jevgeni Jevtusjenko skapte Sjostakovitsj i 1962 en symfoni for stort orkester, bassolist og et kor av basser. Tittelen ”Babi yar” har symfonien fått fra Jevtusjenkos dikt med samme navn, som Sjostakovitsj bruker i førstesatsen. Diktet handler om nazistenes nedslakting av over 30000 jøder utenfor Kiev i 1941, men også om den utbredte antisemittismen i Sovjetunionen og det faktum at det aldri ble reist noe monument over de drepte jødene i Babi yar-massakren. Diktet er i symfonien kombinert med fire andre dikt, om humoren og satiren som selv despotiske herskere ikke kan drepe, om de russiske kvinnene som holder liv i det russiske samfunnet, men likevel undertrykkes, om Stalins undertrykkende terrorregime, og om alle de som smisker seg frem i samfunnet og skaper karriere på falske premisser. Med sitt karakteristiske tonespråk maler Sjostakovitsj ut skrekken og fortvilelsen, humoren og satiren, sorgen og angsten på en usedvanlig sterk måte, og med en briljant bassolist og et orkester i verdensklasse fremstår symfonien som et av 1900-tallets aller største mesterverker.

Oslo Filharmonien har blitt et orkester i verdensklasse. Ledet av den myndige russiske dirigenten Mikhail Jurowski gnistret det i alle stemmegrupper i de raske, satiriske, voldsomme og hånende partiene, mens de langsomme satsene, som ofte har et spøkelsesaktig preg bl.a. som følge av den kirkeklokkeaktige klangen i chimes og celestaens mystiske toner, ble fremført med raffinert og rik klangbehandling, og stor kontrast mellom ro og intensitet. Flotte solistiske innslag i tuba, fagott og solofiolin forsterket det imponerende inntrykket. Konsertens stjerne var likevel den russiske bassolisten Maxim Mikhailov med sitt mektige volum, sin store klangvariasjon og dramatiske intensitet i stemmen. Det som imidlertid gjorde soloprestasjonen eksepsjonelt god var mimikken og den sceniske opptredenen. Under førstesatsens krasse kritikk av antisemittisme stod russeren gravalvorlig foran orkesteret og skulte utover publikum med et blikk som kunne drepe. I andresatsens humor var han leken, morsom og parodisk uten at gestene noen gang ble overdrevne. Mikhailov leverte, i alle satser, en oppvisning i god formidlingsevne, og dette forsterket både uttrykket i teksten og den rent sanglige prestasjonen. Bassene fra Oslo Filharmoniske Kor gjorde forøvrig også en meget god innsats og gled naturlig inn i den flotte helheten.

Orkesteret fremførte også den langsomme førstesatsen fra Gustav Mahlers (1860-1911) ufullendte 10. symfoni. Verket er senromantisk, men grenser samtidig mot modernismen, f.eks. med ”kriseakkorden” bestående av ni av tolv mulige tonehøyder som klinger samtidig. Denne gryende modernismen, det store orkesteret og den virtuose orkestreringen har utvilsomt vært et forbilde for Sjostakovitsj. Oslo Filharmonien fremførte også dette verket utmerket, og spesiell skryt skal bratsjgruppa ha for samspiltheten i det unisone åpningstemaet. Uttrykket, klangen og samspillet i orkesteret fungerte strålende gjennom hele denne gripende satsen, mye takket være dirigent Jurowskis levende ledelse.

Blodbad og begjær i Operaen

2009-10-06T11:46:00.001+02:00

Opera:
Mandag 5/10 2009
Scene 2, Operaen, Oslo

L’incoronazione di Poppea (Poppeas kroning)

Musikk: C. Monteverdi (bearbeidet og revidert av A. de Marchi)
Libretto: G.F. Busenello

Musikalsk ledelse: Alessandro de Marchi
Regi: Ole Anders Tandberg
I Hovedroller: Birgitte Christensen, Marita Sølberg, Hege Høisæter, Jacek Laszczkowski, Tim Mead og Gregory Reinhart

Sex, vold, drap, sjalusi, blod og action. Alt dette er vanlige ingredienser i opera, men blir sjelden eller aldri spilt tilstrekkelig ut i regien bl.a. fordi respekten for mesterverkene har en tendens til å være overdrevet stor. Derfor er det ingenting som gleder meg mer i Operaens oppsetning av ”Poppeas kroning” enn at usedvanlig livaktig blod renner sakte nedover den bueformede, hvite, marmoraktige scenen og samler seg i en stadig voksende blodpytt, at keiser Nero ruller seg i det samme blodet bare ikledd et hvitt håndkle rundt livet mens han synger om kjærligheten til Poppea, og at Poppea for sikkerhets skyld setter seg i blodpytten med den kritthvite brudekjolen mens ferske, fremdeles bloddryppende lik ligger strødd. Når jeg går i operaen vil jeg forbauses, sjokkeres og underholdes. I går fikk jeg ønskene oppfylt.

Helt fra starten kan man ane hva som er i vente når Dyd (Virtú) og Lykke (Fortuna) må vike plassen for Amore, for kjærligheten. Hvor farlig er vel ikke den tøylesløse kjærligheten uten dyd, uten moral og uten lykke? Den maktsyke Poppea vraker Ottone, som elsker henne, til fordel for den ufordragelige keiser Nero, som bare elsker fyll, vold og Poppeas pupper. Keiserinnen, Ottavia, går fullstendig fra forstanden når hun oppdager Neros utroskap og bestiller mord på Poppea. Mordforsøket utført av Ottone, utkledd som sin nye flamme Drusilla, mislykkes og det hele ender med blodbad og bryllup for Nero og Poppea.

Skal man sette en opera fra 1642 i en moderne regi så må det gagne, og ikke stå i veien for, dramaet og musikken. Ole Anders Tandbergs regi forsterker dramaet og undertonene i denne operaen på en skremmende god og effektiv måte. Det burleske og vulgære når sitt mest ekstreme når Nero og Lucano rangler inn på scenen med hver sin tuborgpils i hånda, skjender den gamle filosofen Senecas lik og ruller seg i blod mens keiseren synger varmt om kjærligheten. Sexen og det dampende begjæret spilles ut med diverse av- og påkledninger av Nero og dennes mer enn antydende hoftebevegelser, ofte humoristisk og oppfinnsomt kombinert med barokk ornamentikk. De mange humoristiske innslagene som Fortunas breakdance, Neros luftgitarsolo til en av sine mest ornamenterte og virtuose løp, og ikke minst den eldre kvinnen Arnaltas portrettering av Neros manndom med en agurk som etterhvert kappes av med kniv, gled naturlig inn i dette sinnsyke dramaet. Og det hele topper seg til sutt når Nero og Poppea i blodige bryllupsklær synger sin vakre kjærlighetsarie, Pur ti miro, mens de dreper de siste gjenlevende karakterene og avslutter med et kyss i blodpytten. Kjærlighetens tilsynelatende triumf er for så vidt reell, men sterkt tilgriset av blod.

Av operaens aktører er det utvilsomt kontratenor Jacek Laszczkowski, i rollen som Nero, som fortjener aller mest skryt. Med fantastisk kraft og klang i stemmen, imponerende ornamentikk og suverent skuespill var han dramaets definitive ener. Han maktet å bringe keiserens fulle ufordragelighet ut til publikum gjennom kreativt kroppspråk og dramatisk stemmebruk slik at Nero ble mannen som lar seg styre av kjønnsorganet. Også Birgitte Christensen imponerte stort, særlig sanglig. Hennes skuespillerprestasjon som Poppea nådde ikke helt opp til Laszczkowskis, men hun var på ingen måte noe hinder i den dramatiske utviklingen. Christensen spilte desto mer med stemmen, bl.a. gjennom bruk av ekspressiv og stilkorrekt glissando i forføringen av Nero. Ellers vil jeg særlig trekke frem Hege Høisæter i rollen som ekskeiserinne Ottavia. Fortvilelsen og desperasjonen lyste både i den sceniske og den vokale fremføringen. Orkesteret, under ledelse av Alessandro de Marchi, leverte i det store og det hele en god prestasjon, selv om det tidvis var visse, riktignok forståelige, intonasjonsproblemer i de gamle blåseinstrumentene.

Den blodige barokkoperaen var fantastisk og jeg håper å bli forbauset, sjokkert og underholdt også neste gang jeg går i Operaen.

Helter i Oslo Konserthus

2009-10-02T12:43:00.000+02:00

Konsert:
Torsdag 1/10 2009
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Vassily Sinaisky

A. Dvorak: Symfoni nr. 8
R. Strauss: Ein Heldenleben

Helten rir forrest i krigen. Helten står opp når det stormer som mest. Helten leder an. Helten er et forbilde, og gjenstand for stor beundring. Det var mange helter i Oslo Konserthus i går. Richard Strauss (1864-1949) betraktet seg selv som en helt for drøyt hundre år siden da han komponerte det symfoniske diktet ”Ein Heldenleben.” Helten i dette heltelivet er nemlig etter alt å dømme Richard selv, og den observante lytteren gjenkjenner en rekke sitater fra andre verker av den tyske komponisten i satsen ”Heltens arbeid for fred.” Hvor egoistisk, pompøst og usmakelig dette enn kan høres ut så er det ikke til å stikke under en stol at musikken er storartet og orkestreringen briljant. Strauss får sitt enorme orkesterapparat, som bl.a. består av 8 horn, 5 trompeter og 2 harper, til å fungere. Orkestreringen er virtuos ved at spennende instrumentkombinasjoner utforskes. Her har dirigenten en viktig oppgave med å balansere det hele. I tillegg stiller Strauss store krav til musikerne, gjennom mange teknisk vanskelige solopartier, instrumenter i uvante leier og vanskelige samspillspartier. Oslo Filharmonien var definitivt rett orkester til å ta på seg denne oppgaven, og musikerne stod frem som helter.

Den første helten jeg vil trekke frem er konsertmester Elise Båtnes. I tredje del av dette symfoniske diktet lar Strauss solofiolinen spille en slags akkompagnert kadens for å portrettere heltens, Richard Strauss eller hvem det nå er, følgesvenn. Båtnes, som har vært 1. konsertmester i Oslo Filharmonien siden 2006, fremførte det lange solopartiet strålende. Med hele orkesteret i ryggen, et publikum som spisser ørene ekstra godt når fiolinen har soloinnslag og et kritikerkorps som skal vurdere om det blir hyllest eller slakt i morgendagens avis kan man virkelig si at konteksten er stormfull for konsertmesteren, men Elise Båtnes stod opp som en helt med sin teknisk fullkomne og svært musikalske utførelse av solopartiet.

Båtnes var imidlertid ikke den eneste helten i Oslo Konserthus i går. Glimrende solopartier strømmet ut fra horn og treblåsere, for ikke å snakke om den vanskelige fanfaren som spilles både off og on stage i trompeter for å innvarsle krigen. I virkeligheten var alle gårsdagens utøvere helter, ikke av den pompøse, selvhevdende typen, men som deler av en helhet som er mye større enn summen av alle musikerne hver for seg. Skal man likevel trekke frem en helt fremfor de andre så må det være dirigent Vassily Sinaisky. Han steppet inn på kort varsel for Kazushi Ono, som var nødt til å melde forfall på grunn av sykdom. Sinaisky klarte å holde Strauss’ gigaorkester sammen og ga rom for at kontrastene i klang og lydstyrke, fra Båtnes sarte solofiolin til full tutti med dunder og brak, og trompetfanfarer, kunne spilles ut maksimalt i forhold til potensialet under de rådende akustiske forhold i Oslo Konserthus. Også i Dvoraks melodiske, tiltalende og friske symfoni nr. 8 var Sinaisky sikker på hånden, og orkesterheltene leverte samspill av topp internasjonal klasse. I et yrke med press om å prestere stor kunst hver eneste uke har Oslo Filharmonien virkelig imponert denne høsten. De er store helter for det klassiske musikkmiljøet, for publikum og for hele kulturnorge.

Grieg og Sjostakovitsj til lunsj

2009-09-21T09:10:00.003+02:00

Konsert (Lunsj med kultur):
Fredag 18/9 2009
Universitetsbiblioteket, Blindern, Oslo

Grieg Trio

E. Grieg: Andante con moto
D. Sjostakovitsj: Trio nr. 1, op.8

Hver fredag i tolvtiden samles studenter, professorer og andre musikkinteresserte i Universitetsbibliotekets vestibyle til ”lunsj med kultur,” der den gastronomiske nytelsen av matpakke og kaffe går hånd i hånd med en god kulturopplevelse. Med et bredt og variert program har biblioteket tiltrukket seg mange skue- og hørelystne til disse konsertene, og denne fredagen var intet unntak. Det var kanskje ikke så rart med tanke på at utøverne denne gangen var plukket fra aller øverste hylle i det norske kammermusikkmiljøet. Grieg Trio har høstet mye ros for sin siste plate og for konserter rundt i landet. I går tok de turen til Blindern for å glede det akademiske publikum med musikalske godbiter og utsøkt høykultur.

Grieg Trio hadde sannsynligvis allerede tatt formiddagskaffen før lunsjkonserten, for det var et svært opplagt ensemble som fremførte Grieg og Sjostakovitsj for dagens og morgendagens intellektuelle. Edvard Grieg (1843-1907) skrev bare én sats for trio, og det er rimelig å anta at meningen var å skrive et flersatsig verk. Dette ble imidlertid aldri noe av. Den ene satsen som finnes, Andante con moto, står seg likevel godt alene, i alle fall når den blir fremført så energisk og samkjørt som den ble av Grieg Trio. Samspillet er kanskje trioens største forse. Musikerne finner hverandre selv uten øyekontakt, og kommunikasjonen er naturlig og god.

Dette skinte igjennom også i fremføringen av den unge Dmitrij Sjostakovitsj (1906-1975) første trio, et verk preget av et romantisk tonespråk, men også av partier hvor vi aner det radikale og særpregede tonespråket komponisten skulle bli så kjent for. Det er som om tenåringen er fyllt av musikalsk sprengkraft, men ikke helt klarer å bryte ut av sitt romantiske skall. Grieg Trio fremførte verket med romantisk sødme og delikat klangbehandling, men også med ungdommelig råskap og opprørskhet i de mer rytmiske partiene. Publikum klappet iherdig for kulturopplevelsen før de svelget siste dråpe av kaffen og vandret inn på lesesalen med bøkene under armen.

Mørke klanger og lyse netter i Finland

2009-09-15T14:10:00.000+02:00

Konsert (Sibeliusfestivalen 2009):
Lørdag 12/9 2009
Sibelushuset, Lahti, Finland

Sinfonia Lahti v/ Jukka Pekka Saraste

J. Sibelius: Pohjolas datter, Aallottaret/The Oceanides, Nattlig ritt og soloppgang, Bardi og Symfoni nr. 4

Temaet for Sibeliusfestivalen 2009 i Lahti, ”Mot Europa” fikk sin tydeligste musikalske manifestasjon på den avsluttende orkesterkonserten lørdag. Programmet var satt sammen av symfonisk musikk med sibelianske uttrykk for flere av tidens ledende musikkstiler. Orkestreringen i ”Pohjolas datter” og tonespråket i ”Aallottaret” kan føres tilbake til Frankrike omkring århundreskiftet og den musikalske impresjonismen, i ”Nattlig ritt og soloppgang” utforskes kontrasten mellom mørke og lys i musikken, kanskje inspirert av Alexander Glazunovs orkesterfantasi ”Ot mraka ka svetu”(Fra mørke til lys), og Symfoni nr.4 er et uttrykk for Sibelius’ personlige, introverte ekspresjonisme med klare referanser til den andre wienerskole og Arnold Schönberg. Til tross for påvirkning utenfra forlot Sibelius imidlertid aldri sin personlige stil selv om han stadig utviklet den gjennom ulike impulser.

Fra ”Pohjolas datters” første mørke g-moll akkord i celli, horn og fagotter var det tydelig at orkesteret var i toppform. Det fargerike klanglandskapet og kontrastene mellom mørke og lys fikk utfolde seg i all sin prakt i den vidunderlige akustikken. Med lysende solopartier i treblås, mektige dynamiske høydepunkter i messing, og strykernes drivende rytmer trollbandt orkesteret og det mørke nordrikets fortryllende datter publikum fullstendig. Fra Pohjola gikk reisen ut på havet i ”Aallottaret,” som betyr noe slikt som bølgenes ånder. De impresjonistisk tilslørte konturene og bølgende bevegelsene i stryk og treblås bygger seg opp til en klimaktisk storm før havet igjen roer seg og vugger lytteren til ro. Orkesteret fremstod som den organiske enheten som kreves i dette musikalske bølgelandskapet og klangen i enkeltinstrumentene blandet seg usedvanlig godt med hverandre. Av de mange gode instrumentale prestasjonene i verket bør fløytenes solistiske innslag fremheves som spesielt imponerende hva angår samspill, rytmikk og klang. I den galopperende åpningen av ”Nattlig ritt og soloppgang” hentet strykerne frem det rytmiske og energiske drivet fra gårsdagens fremføring av symfoni nr. 3, mens messinggruppen, med horn i spissen, formidlet soloppgangen aldeles strålende. I kveldens siste symfoniske dikt, Bardi, eller skalden, er det den solistiske harpen som forteller historien, akkompagnert av myke strykere som svever rundt de delikate harpeutsagnene.

Til tross for utmerkede fremføringer av Sibelius fargesprakende symfoniske dikt var kveldens høydepunkt likevel fremføringen av komponistens mørke fjerdesymfoni. Dette tragiske psykologiske dramaet er et mesterverk i enhet og konsentrasjon av musikalsk materiale. Urfremførelsen av symfonien ble en fiasko, men verket har gradvis vunnet mer anerkjennelse, og anses idag som et av de absolutte høydepunktene i Sibelius produksjon. Sinfonia Lahti og Saraste hadde også i symfonien alle orkester- og instrumenttekniske detaljer på plass, og de formidlet dette mørke dramaet med stor ekspressivitet og nerve. Da siste, dype a-mollakkord tonet ut fra strykerne, var det dødsstille i Sibeliushuset. Det er tydelig at denne symfonien betyr noe helt spesielt for finske dirigenter, musikere og publikum, men da applausen endelig brøt ut var den så intens og langvarig at Saraste igjen måtte ty til ekstranummer. Festivalens orkesteravdeling ble avsluttet med ”Finlandia” til jubel og stående ovasjoner fra salen, før publikum vandret ut i solnedgangen ved innsjøen Vesijärvi. Mer finsk enn dette blir det ikke!

Kraggerud og klassisisme på Sibeliusfestivalen

2009-09-15T11:31:00.000+02:00

Konsert (Sibeliusfestivalen 2009):
Fredag 11/9 2009
Sibeliushuset, Lahti, Finland

Sinfonia Lahti v/ Jukka Pekka Saraste
Henning Kraggerud, fiolin

J. Sibelius: Dryadi, Fiolinkonsert og Symfoni nr. 3

Etter den enorme triumfen symfoni nr. 2 var for Jean Sibelius(1865-1957) forventet det finske publikummet at også den neste symfonien skulle være like majestetisk, storslått og nasjonalromantisk. Sibelius skuffet imidlertid noen og overrasket alle med sin tredje symfoni, som kan sies å være tuftet på mer klassiske idealer. I dag har publikum for lengst akseptert verket, selv om det fremdeles er Sibelius minst spilte symfoni. På den andre orkesterkonserten under årets Sibeliusfestival fremførte Sinfonia Lahti og Jukka Pekka Saraste dette verket så gnistrende at man virkelig skulle ønske det ble fremført slik oftere. Før symfonien ble imidlertid et av Sibelius aller mest spilte verker fremført, og det med en norsk solist på podiet.

Vår egen stjernesolist Henning Kraggerud kastet glans over Sibeliusfestivalen med sin tolkning av den berømte fiolinkonserten. Kraggerud har etablert seg som en solist av internasjonalt format og det viste han også i Finland. De vanskelige tekniske passasjene i konserten ble, med unntak av enkelte upresise løp som følge av et svært høyt tempo i tredjesatsen, utført overbevisende og briljant. Den norske fiolinisten har også en særegen mykhet i klangen som særlig gjorde seg gjeldende i åpningen av konserten og i den langsommere andresatsen. Kraggerud har imidlertid mange strenger å spille på, og imponerte like mye med raske dobbeltgrep og tekniske krumspring som i de lange legatolinjene. Kanskje kunne man ønsket seg noe mer ro i andresatsen og noe mer villskap i tredje, men alt i alt en glimrende fremførelse. Publikum applauderte iherdig og Kraggerud måtte frem med to ekstranummer. Også orkesteret leverte varene i fiolinkonserten, og i Sibeliushusets fantastiske akustikk var balansen mellom solist og orkester perfekt.

Sitt fulle potensial fikk orkesteret først vist i symfonien, og som nevnt tidligere så gnistret det virkelig av orkesteret denne gangen. De små skjønnhetsplettende i horn og fagotter fra åpningskonserten var luket vekk og erstattet med den ypperste presisjon og intonasjon også i disse instrumentene. Det rytmiske drivet er et sentralt element i symfonien og dette evnet Saraste og orkesteret å formidle forbilledlig. Dirigenten satte relativt høye tempi i yttersatsene, noe som bidro til friskheten, men viktigere er fremdriften og energien som legges i det valgte tempoet. Det er poengløst å sette et høyt tempo for tempoets skyld, men særdeles fruktbart hvis det kombineres med en bevissthet rundt det uttrykket man ønsker å formidle. Det fungerte utmerket i Sibeliushuset i går. I andresatsen, som i sin enkelhet er så vanskelig å fremføre, klarte Saraste å bevare en lett dansende karakter uten at satsen mistet ro og verdighet. Særlig ros skal fløytene ha for sine solistiske innslag. Saraste er opptatt av å bevare enkelheten i Sibelius verker, og det viste seg også i går å være svært heldig både i andresatsen og i finalens hymneaktige avslutning. Strykerne kan kanskje løftes frem som den aller beste gruppen i det velfungerende helet i Sinfonia Lahti. Ledet av konsertmester Jaakko Kuusisto serverte de magisk myke klanger, særlig i sordinerte strykerpartier. De fikk da også æren av å fremføre ekstranummeret, den vakre Canzonetta for strykeorkester. Orkesteret fremførte også det korte symfoniske diktet Dryaden, der Sibelius utforsker nærmest debussyske klangfarger.

Sibeliansk skaperkraft på finsk festival

2009-09-14T18:45:00.000+02:00

Konsert (Sibeliusfestivalen 2009):
Torsdag 10/9 2009
Sibeliushuset, Lahti, Finland

Sinfonia Lahti v/Jukka Pekka Saraste
Helena Juntunen, sopran

J. Sibelius: Kurkien kohtaus, Luonnotar, orkestersanger og Symfoni nr. 2

Den internasjonale Sibeliusfestivalen i Lahti arrangeres i år for 10. gang. Hvert år, i september, samler den finske innlands- og innsjøbyen musikkinteresserte mennesker fra hele verden for å nyte og diskutere nasjonalkomponisten Jean Sibelius’(1865-1957) musikk. Tema for årets festival er verker fra Sibelius midtperiode, ca. 1905-1914, en tid da komponisten løftet blikket fra sitt nasjonalromantiske utgangspunkt og skuet utover Europa og et musikkliv i radikal endring. I verkene publikum får presentert på festivalens tre orkesterkonserter og to kammerkonserter kan man høre hvordan Sibelius tar innover seg en rekke europeiske inntrykk og skaper et nytt personlig musikalsk uttrykk. Sentrum for denne særegne festivalen er den fantastiske konsertsalen Sibeliustalo, eller Sibeliushuset. Med beliggenhet helt nede ved innsjøen, unik finsk arkitektur og en akustikk som overgår alt jeg tidligere har opplevd skaper dette lokalet den perfekte rammen for store opplevelser og musikkutfoldelse av høyeste kvalitet. Kunstnerisk leder for årets festival er den ledende Sibeliustolkeren Jukka Pekka Saraste, som det norske publikum kjenner godt fra Oslo Filharmonien. Han dirigerer Lahtis anerkjente symfoniorkester, Sinfonia Lahti, og et knippe velrenommerte solister.

Åpningskonserten torsdag bar preg av nettopp åpning og begynnelse. Sibelius symfoniske dikt ”Luonnotar” for sopransolist og orkester omhandler skapelsesberetningen slik den fremstår i det finske nasjonaleposet Kalevala. Som skapende kraft var sopransolist Helena Juntunen sin store oppgave bevisst. Hun mestret den overmåte vanskelige solostemmen utmerket og tilførte den stor dramatikk og ekspressivitet. Likevel formidlet hun teksten med den største tydelighet, forståelighet og presisjon. Dette må fremheves som en stor prestasjon i et verk og en sjanger der teksten ofte blir grøtete. Den unge finske sangerinnen har begynt å markere seg på europeiske operascener, og fremstod også igår som usedvanlig talentfull. I rollen som skaperinne var hun i sitt ess. Orkesteret fulgte opp med følsom klangbehandling i de svake partiene og dundrende dramatikk i de sterke, uten at dette overdøvet solisten. I tillegg til musikerne må også akustikken roses. I Sibeliushusets hovedsal er klangen eksepsjonelt god, og hver eneste detalj klinger tydelig selv i lydbildets bakgrunn. Juntunen fremførte også et knippe sanger op.57, egentlig for solist og pianoakkompagnement, men her i Pekka Helasvuos orkestrerte versjoner, uten at disse gjorde spesielt sterkt inntrykk. Sangene var trivielle og orkestreringen flat og litt kjedelig.

Kjedelig ble det derimot på ingen måte etter pause da Sinfonia Lahti fremførte den heroiske symfoni nr. 2, et verk der spirene til Sibelius nye symfoniske estetikk, med fokus på enhet og konsentrasjon av uttrykket, allerede gjør seg gjeldende. Likevel er finalen i denne symfonien fremdeles godt plantet i nasjonalromantikkens tonespråk med sine lange linjer, ekspressive stigninger, endelige spenningsutløsning og triumfale avslutning. Finnene fremførte symfonien friskt og energisk, og den mektige finalen ble møtt med trampeklapp og tilrop fra salen. Med unntak av enkelte intonasjonsproblemer i horn og fagotter var fremføringen strålende, og publikums begeistring betalte seg gjennom den vakre og stemningsfulle ”Impromptu” for strykeorkester som ekstranummer.

Filharmonisk enhet og symfonisk harmoni

2009-09-03T19:12:00.002+02:00

Konsert:
Onsdag 2/9 2009
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/Jukka Pekka Saraste
Nelson Freire, piano

J. Sibelius: Pohjolas datter + Symfoni nr. 7
J. Brahms: Klaverkonsert nr. 2

Jean Sibelius’(1865-1957) syvende symfoni ble også hans siste. Han påbegynte den åttende, men etter 18 års arbeid kastet selvkritikken hans partituret i peisen og verket forble uhørt. Symfoni nr. 7 er likevel et verdig punktum for den finske komponistens enestående symfoniproduksjon og fremstår som selve kulminasjonen av hans store idé om symfonisk enhet. Hele verket er i én sammenhengende sats og kontrastene er omhyggelig sydd sammen til et enhetlig uttrykk. Overgangene og den konstante utviklingen mot et musikalsk mål krever nyanserte valg av tempi og en følsom dynamisk utvikling for at effekten skal bli maksimal. Det ble den definitivt med Oslo Filharmonien og sjefsdirigent Jukka Pekka Saraste.

Alt føltes riktig i Sarastes tolkning. Det tematiske materialet fikk forvandle seg organisk fra små tematiske biter og anelsen om visse konturer til det berømte trombonetemaet og selve målet for utviklingen, der hele bildet gradvis åpenbarer seg for lytteren. Til å male frem dette bildet behøver Saraste sitt utsøkte orkester i toppform, og på onsdagens konsert var de virkelig på sitt aller beste. Både i symfonien og i det fargerikt orkestrerte symfoniske diktet, Pohjolas datter, viste orkesteret utmerket klangbehandling og balanse. Solotrombonisten og solocellisten skal dessuten ha ros for prikkfritt utførte solopartier. Som vanlig måtte orkesteret slite med den dårlige akustikken, og særlig det dype registeret, som dominerer åpningen av Pohjolas datter, hadde vanskelig for å høres skikkelig i Konserthuset. Også de intense, høye strykerpartiene låt nærmest tafatte til tross for instrumentalistenes iherdige jobbing for å frembringe den ønskede energien og klangen.

Akustikken gikk noe mindre utover Johannes Brahms’(1824-1896) andre klaverkonsert, da dette verket ikke er like avhengig av å få frem de dype registre. Balansen mellom orkester og pianist var faktisk usedvanlig god da den brasilianske pianistlegenden Nelson Freire gjestet Oslo Konserthus. Dette har nok også med pianistens strålende teknikk og musikalske forståelse å gjøre. I denne klaverkonserten er solisten uvanlig sterkt integrert i orkesteret til en romantisk solokonsert å være. Freire forstod dette. Han opptrådte taktfult og i takt med orkesteret, men fikk likevel vist vidunderlig virtuoseri og sin eminente teknikk uten at dette på noen som helst måte gikk utover den musikalske helheten. Solisten gled harmonisk inn i orkesteret, både visuelt og audielt, slik at det hele fremstod som en symfonisk og musikalsk enhet, og ikke som solokonsertens vanlige hyllest av individet.

Oppstandelse med Oslo Filharmonien

2009-08-27T19:47:00.000+02:00

Konsert:
Onsdag 26/8 2009
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Jukka Pekka Saraste
Oslo Filharmoniske Kor (dirigent Øystein Fevang)
Inger Dam-Jensen, sopran
Petra Lang, mezzosopran

G. Mahler: Symfoni nr. 2 ”Oppstandelsen”

Gustav Mahlers(1860-1911) mektige Symfoni nr.2 stod på programmet da Oslo Filharmonien åpnet jubileumssesongen 2009-2010 med brask og bram onsdag kveld. Orkesteret feirer ikke bare sine egne 90 år, men også Mahler, som har 150-årsjubileum i år. For komponisten som hevdet at ”en symfoni må være som verden, og omfatte alt,” må denne symfonien ha vært en triumf. De stilistiske kontrastene er enorme, fra en enkel ländler i andresatsen til den gigantiske, apoteotiske finalen der alle dimensjoner sprenges med kor, solister, orgel, klokker og hele den vanvittige orkesterbesetningen. Stilblandingen har ikke alltid falt i smak, og da Debussy hørte verket i Paris gikk han i protest. Under konserten i Konserthuset onsdag var det imidlertid ingen som gikk, og symfonien har for lengst oppnådd status som mesterverk. Mer storslått åpning på konsertsesongen skal man lete lenge etter, og Filharmonien fulgte opp med en mesterlig formidling av Mahlers makeløse musikkunivers.

Fra åpningens intense og sylskarpt presise buldring i kontrabass var det klart at Saraste og orkesteret virkelig var på hugget. Intonasjonen i gigantorkesteret var upåklagelig, med unntak av et lite parti i finalen der fjernorkesteret bak scenen og treblåserne på scenen ikke riktig fant hverandre, men dette blir for en bagatell å regne. Blåsernes solopartier satt som skudd, slagverkernes presisjon var fininnstilt og strykernes dramatiske løp eksplosive, og da var det bare for Oslo Filharmoniske Kor å fyre løs den ekstatiske teksten. Aufersteh’n! Samspillet innad i orkesteret, og mellom orkester, kor og solister var suverent, og hele denne kjempen, dette musikkmonsteret ble temmet av maestro Sarastes bestemte bevegelser, slik at de rivende konfliktene i musikken ikke tok fullstendig overhånd, men at det hele fremstod som en logisk sammenhengende enhet. Likevel slapp han, når musikken krevde det, løs alle de kreftene han hadde til rådighet, og energien i klimakspartiene var overveldende. Også den nevnte ländleren klarte Saraste og hans eminente musikere å tilføre subtilitet og nerve. Slik ble den naturlig integrert i den verden som utgjør Mahlers andre symfoni.

Mahler kalte opprinnelig denne symfonien ”Oppstandelsen.” Og kanskje er den store kvalitetshevingen i Oslo Filharmonien under Jukka Pekka Sarastes ledelse et ledd i en liten oppstandelse for denne musikkformen. Kanskje bærer den økte publikumsinteressen det siste året bud om en ny tid. Kanskje var Mahlers oppstandelse det som skulle til for å få politikerne til å våkne og reise et eget bygg for et av europas fremste orkestre. Uansett var åpningskonserten en stor musikkopplevelse som lover svært godt for konsertåret som kommer, og etter en slik ”oppstandelse” kunne ikke publikum annet enn å reise seg og applaudere Mahler, Oslo Filharmonien, Jukka Pekka Saraste og alle de andre.

Norsk karneval og finsk magi for cruiseturister

2009-08-21T14:11:00.002+02:00

Konsert:
Torsdag 20/8 2009
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Jukka Pekka Saraste
Mischa Maiksy, cello

J. Svendsen: Norsk Kunstnerkarneval
P.I. Tsjaikovskij: Arie fra Eugen Onegin og Rokokkovariasjoner
J. Sibelius: Symfoni nr. 2

Torsdagens konsert i konserthuset inngikk i den såkalte Ocean Sun Festival og var spesielt ment for turister på cruiseskipet M/S Europa. Disse turistene bytter ut solkrem og badebukse med dressjakke og slips der de reiser rundt og besøker ulike europeiske byer for å oppleve høykultur. Denne kvelden var altså turen kommet til Oslo og Filharmonien. Heldigvis var dirigent Jukka Pekka Saraste og hans orkester verken på sommerferie eller cruisekontroll, men tvert i mot i sin aller beste form. De leverte en kanonkonsert og viste seg som utmerkede ambassadører for Norge og norsk kultur, og skal man dømme etter applausen var utenlandske feriegjester av samme oppfatning. Det åpnet med Filharmoniens friske fremføring av Johan Svendsens (1840-1911) brusende norske kunstnerkarneval, før turistene seilte inn i musikken til en av våre nabolands største komponister, Pjotr Iljitsj Tsjaikovskij (1840-1893).

Til å fremføre Tsjaikovskijs berømte variasjoner over et rokokkotema hadde Filharmonien fått med seg den internasjonalt anerkjente, latviske cellisten Mischa Maisky. Dessverre stod ikke solistens prestasjoner i stil med orkesterets. Visst viste han prov på eminent teknikk i mange partier og god klangbehandling i de rolige delene, men den eksentriske cellistsolisten tok altfor stor plass på scenen. For det første handlet veldig mye av tiden mellom de solistiske innslagene om svettetørking av de flagrende grå krøllene med en sort klut som var festet bak på celloen, og ikke om orkesterets mellomspill. For det andre, og mye viktigere, gikk solistens iver etter å vise frem teknikken på bekostning av den musikalske helheten. Maisky aksellererte voldsomt hver gang det kom et virtuost løp, og spilte mange av de raskeste partiene så raskt at det var vanskelig å oppfatte enkelttoner. Det hjelper ikke å spille lynraske dobbeltgrep, flagoletter og raske løp i et høyt register hvis publikum ikke kan bedømme hvordan de høres ut. Dessuten skaper slik ekstrem rubato og hurtige temposkifter et stressende, nærmest umusikalsk uttrykk. Jeg er imponert over at Saraste og orkesteret klarte å følge stjernecellistens høyst personlige tempovalg så godt og at de klarte å binde det hele sammen til en fornuftig helhet. I de rolige delene gjorde imidlertid Mischa Maisky en langt bedre figur, noe han også beviste i celloarrangementet av Lenskijs arie fra operaen Eugen Onegin. Der kom Tsjaikovskijs emosjonelle ekspressivitet til sin fulle rett. Det var synd solist Maisky ikke overførte den musikaliteten også til de raske, tekniske partiene.

Etter pause var det klart for en av Sarastes og Oslo Filharmoniens spesialiteter, symfonisk musikk av Jean Sibelius (1865-1957). Denne gangen var det den heroiske symfoni nr. 2 som stod på programmet, og den finske sjefsdirigenten viste nok en gang hvilken fremragende Sibelius-tolker han er. Det kan være vanskelig å sette fingeren akkurat på hva han gjør annerledes, men mye handler om tempovalg og overganger mellom ulike avsnitt. Sarastes bruk av rubato er, i motsetning til Mischa Maiskys, organisk og musikalsk begrunnet, som f.eks. i andresatsens mystiske pizzicatoåpning i kontrabass og cello. For ham handler det ikke om å veive armene fortest mulig eller vise hvor fort cellogruppa kan spille, men om å sy Sibelius’ symfoniske satser sammen til pustende, musikalske enheter. Ved å velge generelt friske tempi trekker han Sibelius ut av Tsjaikovskijs romantisk emosjonelle ekspressivitet og skyver ham foran seg inn i en mer moderne musikalsk form. Et godt eksempel er finalen som Saraste dirigerer vesentlig raskere enn de fleste andre. Slik blir den mindre emosjonelt ladet, men uten å miste sin følsomhet og sitt majestetiske uttrykk. Samarbeidet mellom Saraste og musikerne i Oslo Filharmonien fungerte som vanlig utmerket og resultatet ble fantastisk. Cruiseturistene fikk altså med seg en flott nordisk konsertopplevelse å varme seg på da de vandret ut i det plaskende norske sommerværet i Oslo.

Unge soldater på festningen

2009-08-21T14:11:00.001+02:00

Konsert:
Onsdag 19/8 2009
Ridehuset, Akershus festning

Samarbeidsprosjekt mellom Barrat Dues musikkinstitutt, Norges Musikkhøgskole, Nordisk Institutt for Scene og Studio, Kunsthøgskolen i Oslo og Oslo Kammermusikk Festival.
Dirigent: Cathrine Winnes Trevino
Regissør: Knut Jørgen Moe

I.Stravinskij: Historien om en soldat

Taktfast marsjerte de inn på scenen, de unge musikerne fra Barratt Due og Norges Musikkhøgskole. Ledet an av dirigent Cathrine Winnes Trevinos bestemte ordre inntok de scenen i det gamle ridehuset ved Akershus festning, og satte i gang med åpningsnummeret til Igor Stravinskijs (1882-1971) ”Historien om en soldat.” Stravinskijs rytmisk skjeve, til tider svært dissonerende og forvrengte marsj ble fremført med humor, energi og herlig ungdommelig galskap. Og så var historien i gang.

Soldaten i historien selger fela si til djevelen i bytte mot en bok som kan forutse den økonomiske fremtiden. Dette kan selvsagt ikke bringe ham lykke, og det hele ender med at djevelen tar med seg soldaten hjem til helvete. Teksten til stykket er skrevet av den sveitsiske forfatteren Charles-Ferdinand Ramuz, og urfremført med Stravinskijs musikk i 1918. Musikken fremføres ofte alene, men i går var det altså skuespillet i sin helhet vi fikk oppleve.

De unge skuespillerne fra Nordisk Institutt for Scene og Studio imponerte stort i de tre rollene som fortelleren (Anne Lise Grindheim), djevelen (Hans Kristian Ingelsrud) og soldaten (Steffen Mulder). Med tydelig tekstdeklamasjon og dramatisk innlevelse viste de skuespillertalent som sikkert vil prege norske teaterscener om noen år. Talentfulle var også i aller høyeste grad de 7 musikerne, som mestret hyppige taktartsskifter og utfordrende solopartier utmerket. Aller mest imponerte fiolinist Amelie Lied Haga med vanskelige dobbeltgrep og virtuose løp, alt like prikkfritt fremført. Hun har, som de andre utøverne, fremtiden foran seg og vil garantert sette farge på det norske kulturlivet. Fremmad marsj!

Lysende kammermusikk i kulturkirken

2009-08-21T09:18:00.000+02:00

Konsert:
Tirsdag 18/8 2009
Jakob Kirke, Oslo

Jens Harald Bratlie, piano
David Bratlie, elektronisk lyd
Marianne Thallaug Wedset, lysdesign

”Og lyset skinner i mørket - en uavbrutt lydlig og visuell reise fra mørke til lys.”

Klassisk musikk kritiseres ofte for sin fastlåsthet m.h.t. konsertlokale og den sceniske formidlingen. Konserten i Kulturkirken Jakob tirsdag var i så måte et lys i enden av tunnelen. Gjennom fargesprakende verker av Bibalo, Liszt og Messiaen, Marianne Thallaug Wedsets belysende lyssetting og David Bratlies elektroniske broer mellom verkene utfordret kunstnerne den vante konsertsituasjonen. Forsøket var svært vellykket, og et lysende prov på at den klassiske musikken med hell kan eksperimentere mer med konserten som institusjon.

Det begynte i stummende mørke i Jakob kirke. Det var så vidt man ante konturene av flygelet på scenen og av Jens Harald Bratlie som satte seg ned ved det. Første anslag i den norsk-italienske komponisten Antonio Bibalos(1922-2008) ”La Notte” ga impulsen til en svak, rød belysning før en enkel lysstripe falt ned på tangentene. Den rettet oppmerksomheten mot pianistens hender og musikken som fylte kirkerommet. Bibalos natt var svært sammensatt, og med brå skifter mellom tette clusterklanger i intense rytmer og lyriske partier kunne musikken virke fragmentarisk. Samtidig fanget den nattens mangesidige karakter. Natten er mørkets og ondskapens tid, men også tiden for stjernehimmel, svermeri og vandring i måneskinnet.

Inn i måneskinnet vandret publikum med Franz Liszt(1811-1886). Etter David Bratlies elektroniske intermezzo ble vi tatt med på en musikalsk reise gjennom ”Vallée d’Obermann” fra samlingen ”Pilgrimsår.” I det magiske blå månelyset kunne man ikke la være å bli imponert over J.H. Bratlies traktering av tangentene. Han fremførte den krevende satsen briljant. Siste tone, etter siste virtuose løp, gled over i et nytt elektronisk mellomspill der vi kunne høre reminisenser av Liszt sammenblandet med en moderne lydvev. Verket, som D. Bratlie har kalt ”Vers la Lumière,” fungerte utmerket som bindeledd, og effekten ble ytterligere forsterket gjennom forandringene i belysningen.

Fra komplett mørke var kirken i ferd med å bli gradvis opplyst i et fargerikt lys da J.H. Bratlie fremførte utdrag fra Olivier Messiaens(1908-1992) ”Vingt Regards sur l’Enfant Jesus.” Som belysningen er også Messiaens musikken full av farger. Klangene er ofte like tette som hos Bibalo, og melodiske partier presenteres i dissonerende intervaller, men klangfargene er rikere hos franskmannen. Vandringen fra mørke til lys ble avsluttet med den første av 20 betraktninger over Jesusbarnet, den meditative og vakre ”Guds betraktning,” over det aller største lyset, livets mirakel, barnet. Da siste klang fadet ut hadde nok mange av de fremmøtte på konserten i kulturkirken blitt fylt av lys der de vandret ut i Oslos nattemørke.

Keiserkvartett i kongekapell

2009-08-17T22:15:00.000+02:00

Konsert:
Mandag 17/8 2009
Slottskapellet, Det Kongelige Slott, Oslo

Aviv String Quartet

J. Haydn: Strykekvartett op. 76 nr. 3 ”Keiserkvartetten”
D. Sjostakovitsj: Strykekvartett nr. 3 op. 73
F. Schubert: Strykekvartett i d-moll D810 ”Der Tod und das Mädchen”

Aviv String Quartet stod for en prestasjon helt utenom det vanlige under sin konsert i Slottskapellet. Den israelske strykekvartetten klarte å snu et rufsete førsteinntrykk til et suverent helhetsinntrykk gjennom å spille seg opp i løpet av konserten. Men det begynte ikke helt patent da førstesatsen i Joseph Haydns (1732-1809) berømte Keiserkvartett ble tung, seig, ubalansert og med altfor lange linjer, i tillegg til enkelte intonasjonsproblemer i fiolinene. Kanskje var det nerver. Det skulle i alle fall bli betydelig bedre allerede i andresatsen. Også her spilte israelerne med lange, romantiske linjer, men dette stod godt til den majestetiske keiserhymnen, som senere har vært brukt som Tysklands nasjonalsang. Melodien med ulike variasjoner ble akkurat så vektig som seg hør og bør for en keiserlig hymne. De to siste satsene var bedre enn første, både teknisk og musikalsk, men det manglet likevel det lille ekstra. Særlig kunne undertegnede ønske seg noe større klanglig variasjon i førstefiolin. Klangen virket kald og presset, særlig i enkelte av de høyeste partiene på e-strengen.

Det som var kaldt og presset i Haydn ble imidlertid ekspressivitet og briljans i Dmitrij Sjostakovitsj (1906-1975) tredje strykekvartett. Her imponerte Aviv-kvartetten fra første stund, og serverte noen uforglemmelige musikalske øyeblikk. Denne Sjostakovitsjkvartetten har mye til felles med symfoniene nr. 8, 9 og 10 fra omtrent samme tid. Rytmisk driv, kraftige og skjeve aksenter, humor, sarkasme og stadig overraskende melodiske vendinger preger musikken. Alt dette formidlet Aviv String Quartet på en utmerket måte. I de rytmiske partiene formelig gnistret det av musikerne, og de humoristiske overraskelsene ble servert med et overbevisende samspill. Humoren følges likevel alltid av alvor i Sjostakovitsj musikk, og kvartetten spilte med akkurat den dødsnerven musikken krever. De opprinnelige titlene komponisten ga satsene, men som han senere trakk tilbake, vitner om at kvartetten handler om krig. Det var unektelig et sterkt øyeblikk da en israelsk strykekvartett fremførte den gripende fjerdesatsen ”til minne om krigens ofre” med en stillhet, inderlighet og følelse så sterk at den også smittet over på publikum der de fulgte den sorgtunge, stille musikken og de alvorlige israelske annsiktsuttrykkene fra benkeradene. Symbolikken ble komplett med sistesatsens avslutning der fiolinen stiller ”det evige spørsmålet: Hvorfor?”

Etter den imponerende Sjostakovitsjtolkningen vartet Aviv String Quartet opp med en fantastisk fremføring av Franz Schuberts (1797-1828) strykekvartett i d-moll som har fått navnet ”Der Tod und das Mädchen” fordi Schubert i andresatsen bruker musikalsk materiale fra en lied med samme navn. De tre kvinnene i Aviv String Quartet var imidlertid langtfra døde. Tvert i mot serverte de et spill levende samspill av ypperste kvalitet, og med en Sergej Ostrovskij på førstefiolin som løftet seg fra en noe usikker innsats i Haydn til å lede hele ensemblet med energi, musikalitet og teknisk overskudd ble formidlingen av Schubertkvartetten forrykende. Etter den noe lunkne applausen for Keiserkvartetten fikk Avivkvartetten fullt fortjente stående ovasjoner for tolkningene av Schubert og Sjostakovitsj. Med en slik majestetisk avslutning kan man vel ikke si annet enn at konserten ble helt konge!

Kammerdrømmer og russisk mystikk i Operaen

2009-08-15T20:58:00.000+02:00

Konsert:
Lørdag 15/8 2009
Scene 2, Operaen

TrondheimSolistene
Håkon Samuelsen, cello
Øyvind Gimse, cello
Geir Draugsvoll, bayan

N.H. Asheim: Cello Stories
S. Gubaidulina: Sieben Worte
P. Tsjaikovskij: Serenade for strykere op.48

For mange var dag 2 av Oslo Kammermusikkfestival en drømmedag, med konserter fra tidlig om morgenen til sent på kvelden. Dagen ble ikke mindre fortryllende av at samtlige konserter fant sted på og i den skinnende hvite marmorperlen i Bjørvika. Formiddagskonserten på Scene 2 med TrondheimSolistene fortonet seg også som en drøm, selv om marerittet enkelte ganger pustet publikum i nakken både i uroppførelsen av Nils Henrik Asheims (1960- ) ”Cello Stories” og i Sofia Gubaidulinas (1931- ) ”Sieben Worte.” Til slutt fikk vi drømme oss bort med Pjotr Iljitsj Tsjaikovskijs (1840-1893) velkjente Serenade for strykere i C-dur.

I følge komponisten selv er det celloen som drømmer i Asheims cellohistorier, og disse drømmene er grunnlaget for det musikalske materialet også i orkesteret. Det er altså ikke snakk om en cellokonsert i tradisjonell forstand der solist og orkester settes opp mot hverandre. Alle instrumentene er snarere del av samme drøm. Asheims tonespråk preges av kvarttoner, glissandi og store kontraster i uttrykket. Det musikalske landskapet solist og orkester maler for publikum er usedvanlig mangfoldig og fargerikt, og den drømmende karakteren forsterkes av de bevegelige klangflatene. Den unge cellisten Håkon Samuelsen mestret den krevende oppgaven som solist i dette verket svært godt. Han spilte de halsbrekkende passasjene med den største selvfølgelighet og trygghet, og viste stor klangbredde og musikalitet i de langsomme, mer drømmende delene. Publikum får nok høre mer både til unge Samuelsen og til komponist Asheim i tiden som kommer.

Det er klare likheter mellom Asheim og hans russiske kollega Sofia Gubaidulina hva angår musikalsk språk. Også Gubaidulina har kvarttoner og glissandi som stilistiske kjennetegn. I ”Sieben Worte” er det imidlertid ikke snakk om noen drøm, men om Jesu syv siste ord på korset. Gjennom å bruke den russiske akkordeontypen bayan kombinert med cellosolist og strykeorkester kan hun skape unike nye klangfarger. I tillegg er verket fullt av symbolikk. Kors dukker opp i notebildet, og selve celloen er jo formet som et kors når man stryker buen over strengene. For komponisten er cellostemmen symbolet på Jesus, bayanstemmen er Gud, og orkesteret den hellige ånd. Musikken bygger seg opp mot et dramatisk høydepunkt i satsen ”Min Gud, hvorfor har du forlatt meg” før det hele roes ned og løftes opp til de himmelske sfærer. Samspillet mellom de to solistene var eksepsjonelt, med dramatikk og nerve fra første til siste åndedrag, og orkesteret fulgte opp med en klang som var mystisk, magisk, ja himmelsk.

TrondheimSolistene led under åpningskonserten i Oslo Konserthus av elendige akustiske forhold, men i Operaens drømmeakustikk bekreftet de ettertrykkelig at de er et levende ensemble som oser av kvalitet i alle ledd. Måten de fulgte solistene på, både rytmisk og klanglig i verkene av Asheim og Gubaidulina var forbilledlig, og til slutt fikk de også skinne alene i forgrunnen i Tsjaikovskijs deilige Serenade. Den mektige klangen i fullt strykeorkester i åpningen og avslutningen var like vidunderlig som den aller svakeste pianissimo i den lengselsfulle og inderlige tredjesatsen, og valsen i andresatsen fløt usedvanlig lekent og godt i hendene på konsertmester Geir Inge Lotsberg og de andre musikerne i TrondheimSolistene, slik at den fremstod som det musikalske sukkertøyet den er. Med en slik avslutning på en fargerik reise var det bare å drømme seg videre gjennom lørdagen i kammermusikkens tegn. Drøm søtt.

Gresk salat på Oslo Kammermusikkfestival

2009-08-15T19:09:00.000+02:00

Konsert:
Fredag 14/8 2009
Oslo Konserthus

TrondheimSolistene
Tine Thing Helseth, trompet
Håvard Gimse, piano
Birgitte Christensen, sopran
Kroumata, slagverk

Verker av Ligeti, Berge, Xenakis, Albinoni, Sibelius og Bartok.

20 år har gått siden Arve Tellefsen første gang åpnet Oslo Kammermusikkfestival. I går kveld kunne han igjen ønske velkommen til ”alle norske kammermusikkfestivalers mor,” og fiolinlegenden disker fremdeles opp med spennende utøvere, og et friskt og variert program. Åpningskonserten bar preg av nettopp dette. Fra Albinoni til Ligeti var musikalske godbiter satt sammen til en fargerik og smakfull helhet. Når man blander mange ulike ingredienser er det alltid en fare for lapskaus, at helheten blir smakløs og at hver enkelt ingrediens mister sin unike egenskap. Mangelen på en rød tråd var tydelig på gårsdagens konsert, og det ser ut til at også resten av ukens program er så å si trådløst. Dette står i kontrast til Risørfestivalen der revolusjonstemaet var gjennomgående. Et overgripende tema på en slik festival kan være en fordel, men er absolutt ingen nødvendighet. Kanskje mangfoldet er et tegn i tiden. I går unngikk arrangørene lapskausen og serverte en frisk gresk salat med de beste ingredienser, servert av de beste kokker. Bare så synd at serveringsfatet var en akustisk papptallerken.

Det begynte med György Ligetis (1923-2006) herlig syrlige forrett, forspillet til operaen ”Le Grand Macabre.” Besetningen er fire musikere som trakterer hvert sitt sett av stemte bilhorn. Med det verdensledende svenske slagverkensemblet Kroumata, ikledd kjole og hvitt, som formidlere av denne hysteriske musikken ble åpningen av årets festival akkurat så festlig, morsom og vanvittig man kunne håpe på. I løpet av konserten fikk Kroumata også vist frem sine fremragende slagverkferdigheter. Den greske komponisten Yannis Xenakis’(1922-2001) ”Okho” for tre djember gnistret av vitalitet og kvalitet fra første til siste slag. Med hver sin store firkantede trekasse skapte de tre musikerne overraskende store kontraster, i register, volum, klang og rytme, i tillegg til at presisjonen var imponerende. I en slik fremføring er også det visuelle svært viktig. De tre slagverkernes bevegelser var med på å forsterke både hypnotiske rytmer og friere partier. Kroumatas ”Okho” var kanskje konsertens høydepunkt, og det som fungerte desidert best i Konserthusets kammermusikkfiendtlige akustikk.

For TrondheimSolistene ble det tungt å kjempe mot elementene, særlig hadde strykerne vanskelig for å komme ordentlig ut i Håkon Berges (1954- ) trompetstykke ”Fine Thing.” Til tross for Tine Thing Helseths gode soloprestasjon hadde nok stykket vært en adskillig finere ting i et annet rom. Aller mest imponerte solist Thing i Tomaso Albinonis (1671-1750) trompetkonsert der hun tryllet frem triller og raske sekvenser med piccolotrompeten sin. Når hun får briljere i høyden er Helseth på sitt aller beste, og da er hun i verdensklasse. Også TrondheimSolistene skal ha ros for sin innsats. Til tross for vanskelige forutsetninger viste de seg som et strykeensemble av høyeste kvalitet, noe som også var tydelig i åpningskonsertens avslutningsstykke, ”Divertimento for strykere” av Bela Bartok (1881-1945).

Men før Bartok fikk avslutte kvelden ble enda en ingrediens blandet oppi salaten, i form av sanger og klaverstykker av Jean Sibelius (1865-1957). Birgitte Christensen formidlet sangene med stor intensitet og ekspressivitet. Hun kom likevel noe i skyggen av pianist Håvard Gimse som viste stort teknisk overskudd og god musikkforståelse bl.a. i fremførelsen av Impromptu op.5 nr 5. Med dette var åpningskonserten, smakebiten på årets kammermusikkfestival, komplett. Det ble en frisk gresk salat med mange spennende smaker det skal bli spennende å følge utover i festivalen. Neste år håper jeg likevel at papptallerkenen byttes ut med marmor, slik at alle de delikate ingrediensene Tellefsen og co har å by på kommer ordentlig til sin rett.

Hett med Hummel og Helseth

2009-06-29T21:51:00.000+02:00

Konsert:
Søndag 28/6 kl. 17:00
Risør kirke

Severin van Eckardstein, piano, Ilya Gringolts, fiolin og Audun A. Sandvik, cello
Birgitte Christensen, sopran og Leif Ove Andsnes, piano
Thine Thing Helseth og Risør Festival Strings
Oslo Strykekvartett

D. Sjostakovitsj: Klavertrio op.8 nr.1
R. Wallin: Drei Gedichte von Rainer Maria Rilke
J.N. Hummel: Trompetkonsert i Ess-dur
L.v. Beethoven: Strykekvartett op. 130

At Risør Kammermusikkfest 2009 har vært heldige med været er det ingen som helst tvil om. Sol og 25 grader borger for ordentlig god feststemning. Når festivalfolket stuer seg sammen, seks på hver benkerad i en gammel trebygning fra 1600-tallet for å nyte kammermusikk av ypperste klasse hadde det imidlertid ikke vært noe å si på en sval sommerbris gjennom de vidåpne barokkvinduene. Heten ble faktisk et problem for utøvere og publikum. Oslo Strykekvartett er landets fremste ensemble av sitt slag og leverer vanligvis konserter av topp internasjonal standard. Også i går var mange partier glimrende, som den usedvanlig vakre tolkningen av 5. sats, den kjente Cavatinaen. Med letthet og varme i klangen produserte de fire musikerne et av disse uforglemmelige musikalske øyeblikkene man skulle ønske aldri tok slutt, men at man bare kunne fortsette å flyte på Cavatinaens strømmer av ren skjønnhet. Da var det synd at enkelte intonasjonsproblemer i noen av de øvrige satsene ga inntrykket av at dette ikke var Oslo Strykekvartett på sitt aller beste. Beethovens sene kvartetter er ekstreme på mange måter, og svært krevende å fremføre selv under normale omstendigheter. I 40 graders varme blir de nærmest umenneskelige. De små urenhetene er selvsagt detaljer, og det er viktig å påpeke at uttrykket ble gnistrende formidlet og at helheten i all hovedsak var solid. Presisjonen, kommunikasjonen og samspillet mellom firkløveret er alltid eksemplarisk, og de kommuniserer også utmerket med publikum. Når publikum føler seg som aktive deltakere i musikken har musikerne virkelig oppnådd noe gjennom sitt engasjement. Med en kvartett av et slikt kaliber forventer man seg likevel teknisk perfeksjon.

Festivalkomponisten på årets kammermusikkfest i Risør er Rolf Wallin, og også på festivalens siste konsert var hans musikk representert. Av de tre stykkene for sopran og klaver var det ”Schlusstück” som apellerte mest. Det fengslende uttrykket, de enkeltstående akkordene og den gripende melodiske linjen tok pusten fra det allerede surstoffnødlidende publikummet i kirken, og stillheten var enorm. Selv måkene som fra tid til annen akkompagnerte Beethoven og Sjostakovitsj ble brakt til stillhet av dødens stemme som ler midt i blant oss. Birgitte Christensen og Leif Ove Andsnes fremførte denne og de to andre satsene med stor ekspressivitet og teknisk sikkerhet. Christensen viste frem sitt omfang, sin store klanglige variasjon og sitt ekspressive uttrykk. Også Dmitrij Sjostakovitsj tidlige klavertrio ble fremført på en overbevisende måte av Eckardstein, Gringolts og Sandvik.

Men det var først da Tine Thing Helseth entret podiet rett før pause at konserten virkelig tok fyr. Det brennhete trompettalentets fremførelse av Johann Nepomuk Hummels (1778-1837) trompetkonsert var fantastisk. Akkompagnert av Risør Festival Strings’ gnistrende spill serverte hun lynraske løp, elegant utformede fraser, lange melodilinjer og stor klanglig variasjon. Det er fristende å si at denne fremføringen av Hummels trompetkonsert nærmest var perfekt. I tillegg til at teknikken og samspillet stemte har Helseth en formidabel formidlingsevne og en fremragende kjemi med orkesteret. Hun fremførte musikken innenfra med spill levende og ektefølt musikalitet. Dette var konsertens desiderte høydepunkt, og publikum visste å sette pris på en så strålende fremføring i den kolossale varmen.

Risør Kammermusikkfest er over for denne gang. Glødende revolusjon, intens varme og noen av landets heteste musikernavn har preget sørlandsbyen hele uken og servert den ene musikalske godbiten etter den andre. Man kan ikke annet enn å konkludere med at årets kammermusikkfest har vært en stor suksess.

Skjulte skatter og levende spøkelser

2009-06-29T21:50:00.000+02:00

Konsert
Søndag 28/8 kl. 12:30
Risør kirke

Bjørn Rabben, slagverk
Vertavokvartetten og Katrine Øigaard, kontrabass
Severin van Eckardstein, piano, Ilya Gringolts, fiolin og Øystein Sonstad, cello

R. Wallin: Purge
G. Onslow: Kvintett i f-moll op.33
L.v. Beethoven: Trio op.70 ”Spøkelsestrioen”

Dykking er en populær aktivitet i Risør. I det enorme havet finner dykkeren vakre skjell, forlatte skipsvrak, små perler og kanskje, hvis han har hellet med seg, en skatt eller to. Utenfor Risørkaia kan man sogar poste sine brev i verdens eneste undervannspostkontor. Også konserten i Risør kirke søndag formiddag bød på dypdykk, men da i musikkhistoriens uuttømmelige hav, og tror du ikke det dukket opp en skjult skatt? Kanskje dekket av et tynt lag med sand, og kanskje ikke fullt så glinsende som musikkens aller største skatter, men vakker, verdifull og sjelden. Den franske komponisten, George Onslows(1784-1853) strykekvintett i f-moll var et helt nytt bekjentskap, hvertfall for undertegnede som må innrømme aldri å ha hørt musikk av denne komponisten før denne glodvarme sommerdagen ved Skageraks kyst. Vertavokvartetten, forsterket med kontrabassist Katrine Øigaard ledet an i skattejakten, og de børstet sand av denne lille perlen med stor entusiasme, godt samspill og et solid håndverk. Enkelte små problemer med intonasjon og presisjon må nevnes, men det kunne ikke forhindre et godt helhetsinntrykk, og det ble ingen riper i den nyervervede skatten.

Aldri en skikkelig skattejakt uten spøkelser, og de dukket opp også i Risør kirke, i form av Ludwig van Beethovens velkjente ”Spøkelsestrio.” Trioen har fått sitt navn etter tremolobevegelsene i den mystiske andresatsen. Som helhet er det imidlertid lite i dette verker som minner om døde laken og møllkuler. Tvert i mot spruter den av vitalitet, energi og temperament, noe de tre eminente musikerne, Severin van Eckardstein, Ilya Gringolts og Øystein Sonstad formidlet på en eksemplarisk måte. I kirkerommet, som under hver konsert denne helgen ble forvandlet til en brennhet sauna, holdt de koken og spilte så svetten sprutet. Intonasjon, presisjon og samspill, alt var på plass, og Beethovens spøkelse så ingen grunn til å gå igjen i Risørs gamle kirketårn, og vil neppe hjemsøke disse tre store kunstnerne i natt.

En som derimot var på plass i Risør kirke var den norske samtidskomponisten, Rolf Wallin. Hans slagverkstykke, Purge, åpnet denne formiddagskonserten, og helt fritt for spøkelser var heller ikke denne programposten. Wallins kombinasjon av slagverkinstrumentenes klang og elektroniske lyder er så godt sammensveiset at man nesten skulle tro det var overjordiske krefter som ulte, surklet og knitret oppunder mønet i Risør kirke. Helheten ble rett og slett bergtagende. Lytteren får ikke presentert en kontrast mellom elektronikk og akustiske instrumenter, men en enhet der man aldri vet helt hvor lydene kommer fra, og hva som vil følge som neste trinn i utviklingsforløpet. Bjørn Rabben, som verket er komponert for og i samarbeid med, imponerte stort der han svevet mellom de ulike slagverkinstrumentene i et landskap av lyd som han selv fyllte med stadig nye rytmiske og klanglige dimensjoner.

Dykking, skattejakt og spøkelser. Det ble en intens opplevelse i Risør denne formiddagen.

Liberté!

2009-06-29T21:49:00.001+02:00

Konsert
Lørdag 27/6 2009
Risør kirke

Risør Festival Strings v/ Christian Eggen
Birgitte Christensen, sopran
Bjørn Sundquist, forteller
Christianne Stotijn, mezzosopran
Leif Ove Andsnes og Eldar Nebolsin, piano
Ilya Gringolts, fiolin, Severin van Eckardstein, piano og Olli Leppäniemi, klarinett

Ludwig van Beethoven: Egmont
Franz Schubert: Militærmarsj i D-dur
Igor Stravinskij: Suite fra Historien om en soldat
Gustav Mahler: Lieder fra Des Knaben Wunderhorn

Revolusjon er temaet for Risør kammermusikkfest 2009. Politisk, økonomisk og ikke minst musikalsk revolusjon. Hovedkomponisten på årets festival er Ludwig van Beethoven (1770-1827). Idealene fra den franske revolusjon, politisk og religiøs frihet, appellerte sterkt til Beethoven, og dessuten må han kunne betraktes som en av musikkhistoriens musikalsk sett mest revolusjonære skikkelser. Han sprengte grensene, og de seneste verkene forbløffer oss den dag i dag. Med sviktende hørsel og usedvanlige musikalske evner stod han på musikkhistoriens barrikader, og kjempet med blod og svette for kunstnerindividet, for seg selv, for geniet. Med sin kamp førte han musikkhistorien i helt nye retninger. Revolusjon!

Lørdag ettermiddag var det Beethoven på sitt mest revolusjonære, hvertfall rent politisk, som stod på programmet i Risør kirke. Hans musikk til Goethes drama om den flamske adelsmannen Egmont, en historisk person som på 1500-tallet stod opp mot det spanske regimets grusomme behandling av protestanter for deretter å bli henrettet, ble fremført i sin helhet. Vanligvis fremføres kun ouverturen, så det var spennende å høre den kjente satsen i sin opprinnelige sammenheng, og verket som helhet er fullt av musikalske godbiter. Til tross for at hertug Egmonts liv ble avsluttet av bøddelens øks rakk han likevel å utrettet mye. Hans kamp tente et opprør i befolkningen som til slutt førte til Nederlands selvstendighet. Beethovens musikk er heller ikke tragisk, men heroisk, en hyllest til frihetens seier.

Risør Festival Strings, under ledelse av Christian Eggen, og solist Birgitte Christensen fremførte verket med glødende entusiasme, strålende intonasjon og presisjon som skutt ut av en kanon. Det var nesten som om man kunne lukte kruttrøyken i kirken etter den intense ouverturen. Jeg vet ikke om eimen av harpiks, de 40 varmegradene og den stappfulle trekirken fra 1600-tallet bidro til dette, men i alle tilfeller spilte orkesteret gnistrende. Hvis orkesteret skjøt med skarpt, så hadde imidlertid fortelleren, Bjørn Sundquist, ladet sitt ellers så sylskarpe verbale våpen med løskrutt, eller kanskje snarere vått krutt. Det var liksom litt tamt og usikkert, spesielt i begynnelsen, men kruttet tørket så til de grader opp mot slutten av verket da skuespilleren bombarderte tilhørerne i den hvite barokkirken i Risør med suggererende oppfordringer til revolusjon på den mest kraftfull nordlandsk, akkompagnert av skarptromme og Beethovens avsluttende ”Seierssymfoni.” Dette rettet opp inntrykket, men kanskje var den svært begavede Bjørn Sundquist likevel ikke helt på hjemmebane i kveld. Alt i alt var det imidlertid en forrykende flott fremføring av et relativt lite spilt verk.

Også det øvrige programmet var preget av det militære. Pianistene Leif Ove Andsnes, som er kunstnerisk leder for Kammermusikkfesten 2009, og Eldar Nebolsin fremførte Franz Schuberts (1797-1828) berømte Militærmarsj i D-dur for 4-hendig klaver, til stor begeistring blant de fremmøtte, og Gustav Mahlers (1860-1911) sanger, som Christianne Stotijn fremførte så gripende, var preget av kamp for frihet eller for livet. Stotijn har kanskje ikke det største volumet i sin stemme, i alle fall ikke i den knusktørre akustikken i Risør kirke, men derimot har hun en raffinert klangbehandling, elegant frasering, stor variasjon i uttrykket og en usedvanlig vakker klang. De lange, lyriske linjene virket like naturlige som de mer staccato-pregede marsjpartiene for den nederlandske sangsolisten. Hun fremførte ”Der Schildwache Nachtlied,” ”Wo die Schönen Trompeten blasen,” ”Zu Strassburg auf der Schanz” og ”Das Irdische Leben” med stor dramatikk og innlevelse uten å bli overdramatisk eller vulgært ekspressiv, slik sangere kan ha en tendens til i fremføringen av senromantiske orkestersanger. Stotijn viser at det er mulig.

Igor Stravinskij(1882-1971), var i likhet med Beethoven, svært opptatt av politisk og kunstnerisk frihet. Han måtte flykte fra det undertrykkende sovjetregimet og levde store deler av sitt liv i eksil i utlandet. Dessuten var han en forkjemper for musikalsk frihet. I løpet av livet var Stravinskij innom en rekke ulike stilarter og blandinger av disse, og i kveldens verk, Historien om en soldat (1918) blander Stravinskij sitt eget tonespråk med populærmusikalske sjangre som tango, vals og ragtime. Ilya Gringolts, Severin v. Eckardstein og Olli Leppäniemi spilte med den fleksibiliteten, lekenheten og humoren som får denne musikken til å leve, og kile i øregangene. Klangen i Gringolts fiolin hadde i enkelte partier noe vanskelig for å komme ut i kirkerommet, men det har nok mer med akustikken enn med utøveren å gjøre.

Etter denne konserten i Risør kirke hever jeg revolusjonens flagg og veiver det energisk i den svale sommerbrisen på sørlandet. Jeg veiver for arrangørene av denne flotte festivalen, for Egmont, Goethe og Beethoven, for Stravinskij, Mahler og Schubert, for alle de fantastiske utøverne, og for politisk, religiøs og musikalsk frihet. Liberté!

Friske finske farger med YL

2009-05-30T22:50:00.000+02:00

Konsert:
Fredag 29/5 2009
Ridehuset, Akershus festning

Ylioppilaskunnan Laulajat(YL) v/ Matti Hyökki
Den norske Studentersangforening(DnS) v/ Steffen Kammler
Jorma Silvasti, tenor
Ville Matvejeff, piano

Diverse verker for mannskor med hovedvekt på finsk og norsk musikk.

Nordisk forbrødring preget maikvelden på Akershus festning da Den norske Studentersang-forening (DnS) haddde invitert sine finske kolleger i Helsinki Universitetskor (YL) til felles konsert i det gamle ridehuset. Og de to korene bød opp til en konsert så mangfoldig, forfriskende og innholdsrik at et hvert minne vi måtte ha om finsk fjernsynsteater forvitret en gang for alle. Ny og gammel finsk musikk ble fremført med glød, entusiasme og dyktighet. Det begynte imidlertid med norsk middelalder ikledd David Monrad Johansens (1888-1974) tonedrakt. DnS, under ledelse av dirigent Steffen Kammler åpnet konserten med verket ”Draumkvædet” fra 1921, hvor Monrad Johansen har tatt utgangspunkt i middelalderdiktet om Olav Åsteson, som sov i 12 dager og drømte om menneskets skjebne etter døden. Sove gjorde derimot på ingen måte DnS som serverte en engasjert, opplagt og særdeles god tolkning av dette ufortjent lite fremførte verket, før de imponerte finske korsangere og publikum med feilfri finsk tekst i sangen ”Sirkka” (Gresshoppe) av Armas Järnefelt(1869-1958). Studentersangforeningens korte åpningsseksjon ble avsluttet med ”Iltapilviä” (Kveldsskyer) av Toivo Kuula(1883-1918) som mektig fellesnummer med YL.

Ylioppilaskunnan Laulajat må kunne sies å være i mannskorsfærens absolutte verdensklasse. Intonasjonen og presisjonen i dette tradisjonsrike koret er nærmest perfeksjonert, og teksten spruter like tydelig på tysk og italiensk som på finsk. Kanskje enda viktigere og mer iørefallende er imidlertid den klanglige bredden, fleksibiliteten og variasjonen YL fremviser. Mannskor har i utgangspunktet noe mer begrensede klanglige muligheter enn et blandet kor eller et orkester. Da blir det desto viktigere å utnytte hele uttrykksregisteret man har til rådighet, og dette gjør dirigent Matti Hyökki og YL på en fremragende måte gjennom utstrakt bruk av dynamikken, et stort spenn i stemmeomfang og ved å fremheve den unike klangfargen i hver enkelt stemmegruppe og i koret som helhet. I tillegg sprenger de grensene, som da eventyret, Alice in Wonderland, ble presentert med hvisking, glissandi, rytmiske grynt og diverse mer eller mindre eventyrlige forvrengninger av de akademiske stemmer i ”Talescapes” av den unge finske komponisten Perttu Haapanen (1972- ), eller da man faktisk kunne høre vinden ule og bølgene slå ut fra koret i ”Incantatio maris aestuosi” av Veljo Tormis(1933- ), skrevet til minne om Estoniaforliset i 1994. Grensesprengende, gripende og glimrende fremføringer av spennende, nyskapende mannskorkomposisjoner.

Mer tradisjonell mannskorklang fikk koret vist i Jean Sibelius’(1865-1957) ”Sortunut ääni” (Den sprukne stemmen) og ”Humoreski,” små musikalske perler som lever i skyggen av den finske mesterens mer kjente orkesterverker, og som absolutt kunne tåle å bli fremført oftere. Det samme må kunne sies om Franz Schuberts(1797-1828) ”Ständchen (Serenade)” for mannskor, tenorsolist og klaver. Besetningen er velegnet til å frembringe følsomme uttrykk og de søteste emosjoner, og med den unike balansen i YL som bakgrunn kunne tenor Jorma Silvasti flyte elegant på de myke klangbølgene som strømmet ut av ensemblet. Med en slik besetning, særlig når koret er av så høy kvalitet, behøver ikke solisten å gjøre bruk av den grenseløst ekspressive og til tider destruktive vibratoen, og kan isteden fremføre melodilinjen med en elegant klangbehandling og frasering, og med tydelig tekstdeklamasjon. Mer ekspressivt ble det i den heftige middelhavsdansen, ”La Danza” av Gioacchino Rossini(1792-1868) der solist Silvasti fikk briljere med hele sin stemmeprakt, raske løp og et stort omfang. Det hele ble gjort med glimt i øyet og festlig samspill mellom dirigent, solist, pianist og kor.

Publikum fikk riktignok sin dose med finsk melankoli og tungsinnethet i Einojuhani Rautavaaras(1928- ) mørke ”Sydämeni laulu”(Mitt hjertes sang) fra operaen Aleksis Kivi, og i Selim Palmgrens(1878-1951) fortvilede ”Darthulas gravsång,” men denne konserten stod i all hovedsak i de fargesprakende fremføringenes tegn, og da en korsanger satte seg ved flygelet og bød koret opp til den eksotiske finske tangoen, ”Mikä ilmestys” (For en åpenbaring) av Jukka Linkola(1955- ) med en absurdhumoristisk tekst om Fru hårspray og Fru pudder, kunne man ikke unngå å trekke på smilebåndet. Humor var det også i korets avslutningsnummer, den arrangerte samiske joiken ”Dalvi duaddar luohti” da en av tenorene i koret plutselig gikk frem til publikum, lirket en samelue frem fra innerlommen på smokingen med et lurt smil, og stemte i en solojoik. Stykket ble avsluttet med lyder fra den finske naturen. Nevnes bør også publikumsfrieriet da en ung bariton fra koret fremførte Sæterjentens Søndag på norsk. De som hadde funnet veien til ridehuset i går kveld viste sin begeistring for det finske koret med stående ovasjoner, og YL svarte med å ta oppstilling rundt publikum og synge en serenade spesielt for damene som ekstranummer før de rundet av med Finlandiahymnen. Humør, sangglede og vitalitet preget denne konserten. Det var fantastisk å oppleve et mannskor av så høy kvalitet, imponerende solister og en dirigent som ga av seg selv i et friskt fargespill som må ha vært en åpenbaring for noen og enhver i forhold til finsk mentalitet og mannskorsang.

Musserende Mozart med René Jacobs

2009-05-21T11:40:00.001+02:00

CD (2007)
Harmonia Mundi
Freiburger Barockorchester v/René Jacobs

W.A. Mozart: Symfoni nr. 38 ”Prague” (K.504)
Symfoni nr. 41 ”Jupiter” (K.551)

Denne innspillingen av to sene Mozart-symfonier med Freiburg Barockorchester og den anerkjente dirigenten, René Jacobs, er intet mindre enn grensesprengende. Verkene er spilt inn så mange ganger med ulike orkestre og dirigenter at man kanskje skulle tro det ikke var mye nytt å hente ut av den 220 år gamle musikken, men så kommer altså denne platen som et slag i mellomgulvet. Og når du får igjen pusten kan du ikke annet enn å forundres, over klangen, energien og råskapen som spruter ut av høyttalerne. Den striglede parykken er kastet, for denne CD’n slår ut håret på noen og enhver.

Orkesterklangen Freiburger Barockorchester serverer oss er revolusjonerende i Mozart-sammenheng. De sprø paukeslagene blander seg med lyden fra fiolinenes svingende tarmstrenger og farer som prosjektiler inn i øregangene. For ikke å snakke om hornene. Klangen er i visse partier så rå at den nesten er på grensen til hva som kan karakteriseres som vakkert, men det fungerer uendelig godt likevel, og tilfører en helt ny klanglig dimensjon. Dette er horn med vreng i Freiburgorkesterets ”barock’n roll” lydbilde. I tillegg tør musikerne og Jacobs å leke med tempo. De drar det litt frem og tilbake, ikke alltid slik at man legger merke til det, men hører man etter oppdager man at dette er med på å tilføre musikken liv. Det tydeligste eksempelet er accelerandoen orkesteret drar i gang mot slutten av eksposisjonen før åpningstemaet gjentas i første satsen av symfoni nr. 41 ”Jupiter.” For øvrig velger Jacobs særdeles friske grunntempi i alle satsene, det meste går litt hurtigere enn vanlig, og det passer det friske og klangeksperimenterende Freiburgorkesteret som hånd i hanske.

Jacobs og hans barokkorkester har forstått noe vesentlig i denne musikken, dramatikken. Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791) skrev disse to symfoniene i en periode da han hovedsakelig beskjeftiget seg med opera, i tillegg til klaverkonserter. Og dramaet fra musikkteateret har han tatt med seg inn i instrumentalmusikken. Prague-symfonien bobler av Figaros bryllup, bortsett fra den tunge åpningen som minner mer om den kommende Don Giovanni. I tekstheftet som følger med CD’n påpekes det faktisk at man kan høre sitater nettopp fra Figaros bryllup i denne symfonien. Temadualismen, som er så typisk i wienerklassisk musikk, borger for konflikt og musikalsk dramatikk, noe som skinner igjennom i begge disse symfoniene, og som Freiburgorkesteret og maestro Jacobs vet å utnytte. Kontrastene spilles ut i et intenst drama mellom de rytmisk drivende, energiske partiene og de lyriske melodiene, mellom tonearter, temaer, soloinstrumenter og instrumentgrupper satt opp mot hverandre. Musikken leker, krangler, tenker og handler. Jeg nevnte allerede de figarianske boblene, og dette er virkelig musserende musikk, sprudlende fremført. Jeg hever glasset og skåler for René Jacobs og Freiburger Barockorchester, for er det noe Mozarts musikk trenger så er det nettopp friske, modige innspillinger som denne.

Humor og alvor i Oslo Konserthus

2009-05-20T20:55:00.001+02:00

Konsert:
Torsdag 7/5 2009
Oslo Konserthus
Oslo Filharmonien v/ Jukka Pekka Saraste
Håvard Gimse, piano
Tine Thing Helseth, trompet

Lindberg: Feria
Sjostakovitsj: Pianokonsert nr. 1
Sibelius: Symfoni nr.1

Humoren er aldri langt unna i Sjostakovitsj’ musikk, og i store deler av hans produksjon kan den tolkes som godt skjult satire for å unngå den stalinistiske sensuren. Pianokonsert nr. 1 ble imidlertid skrevet før de største problemene med myndighetene ballet på seg for Sjostakovitsj. Likevel er det masse humor i dette verket. Morsom Mikke Mus-musikk, svimlende sirkuspartier og ragtime avløser hverandre i et forrykende tempo, og trompeten prøver stadig vekk å stjele oppmerksomheten fra klaversolisten. Tine Thing Helseth og Håvard Gimse utførte sine solistroller teknisk sett briljant. Presisjonen, artikulasjonen og samspillet fungerte strålende, og hurtige løp og stadige rytmiske skifter gikk lekende lett. Dessverre var det noe som manglet likevel, og kanskje var det nettopp leken. Først mot slutten av sistesats fikk publikum et lite smil fra solistene. Undertegnede fikk følelsen av at fokuset i litt for stor grad lå på teknisk korrekthet, særlig i de hurtige satsene, og savnet litt gnist, løssluppenhet og galskap. Både Gimse og Helseth gjorde for all del en strålende jobb, og det er en nytelse å høre solister med et slikt teknisk overskudd, men for meg ble yttersatsene litt tamme. Den langsomme, lyriske andresatsen fungerte meget bedre med stor varme og nerve i uttrykket.

For Jean Sibelius var musikk alvor, og festlig tegneseriemusikk er helt utenkelig i hans produksjon. Det finnes ikke klovner i de dype finske skoger. Sibelius’ første symfoni er mørk og emosjonelt gripende. Fra den første, mystiske klarinettsoloen over paukevirvel i pianissimo gjør komponisten det klart hvilken stemningssfære vi befinner oss i, og derfra blir vi presentert de mørkeste klanger og de vakreste melodier. Det fortrøstende, sangbare og usedvanlig vakre sidetemaet i siste sats kan ikke hindre symfonien fra å ende i tragedie, akkurat som den seks år yngre 6. symfonien til Tsjaikovskij gjør det. Oslo Filharmonien fremførte verket med en intensitet som ga frysninger. Jeg har ofte spekulert i om finske dirigenter har et fortrinn i fremføringen av musikk av Sibelius, om de har en spesiell indre følelse for denne musikken og følelsene den vekker. I alle tilfeller var Jukka Pekka Sarastes tolkning forbilledlig. De ekspressive bølgene, det emosjonelle uttrykket og de mørke klangene ble mesterlig utført, men samtidig bevarte Saraste og orkesteret inderligheten i de lyriske partiene, f.eks. i andre sats, slik at melodien fikk synge ut av orkesterskogen og flyte som glassklart vann inn blant publikum.

Også en annen finsk komponist stod på programmet i kveld. Den anerkjente samtidskomponisten, Magnus Lindbergs orkesterverk,”Feria” åpnet dagens konsert. Med samme alvor som hos Sibelius, men et helt annet tonespråk kan også dette verket karakteriseres som gripende. Heftige eksplosjoner av orkestral kraft buldret mot publikum og de mange spennende effektene bidro til opplevelsen av stykket som en port inn til en helt ny verden. Orkesteret fremførte dette verket like imponerende som kveldens øvrige program, og det gleder meg stort at de nå har etablert seg på et svært høyt internasjonalt nivå. Alvorlig finsk sprengkraft og sprakende russisk humor kom virkelig til sin rett denne kvelden, selv om Gimse og Helseth manglet den siste gnisten som virkelig ville satt fyr på pianokonserten.

Udødelig opplevelse med Schola Cantorum

2009-05-04T12:38:00.001+02:00

Konsert:
Søndag 3/5 2009
Gamle Aker kirke
Schola Cantorum v/ Tone Bianca Dahl

A cappella kirkemusikk av Bach, Bruckner, Brahms, Rachmaninov, Poulenc, Martin, Penderecki, Nystedt og Martin Ødegård.

Fra den første mollakkorden som tonet ut i Gamle Aker kirke i går var konserten med Schola Cantorum en opplevelse helt utenom det vanlige. Det begynte med Bach, og hans geistlige lied, ”Komm, süsser Tod,” men etter tre strofer brøt dirigent Tone Bianca Dahl av og startet forfra igjen. Denne gang med en tidsforskyvning i stemmene som gjorde at Bachs klanger brettet ut vingene, forlot den barokke sfære og fløy inn i en udødelig tidløshet. Det føles nemlig som om tiden står stille i øyeblikk av klang i Knut Nystedts(1915- ) verk ”Immortal Bach,” øyeblikk som varer helt til koret samles på treklanger i hver fraseavslutning. Virkningen er overveldende, og den ble ytterligere forsterket av at korsangerne slo en ring rundt publikum. Følelsen av å være midt i musikken kan neppe bli sterkere.

Koret brukte det gamle kirkerommet på en utsøkt måte, både audielt og visuelt. På Krzysztof Pendereckis (1933- ) ”Benedictum Dominum,” komponert i 1992, ble koret stående rundt publikum før de gradvis trakk seg bakover i rommet, nærmest i takt med musikkhistorien. ”If you receive my words” av Nystedt, og Johannes Brahms’(1833-1897) mektige motett ”Warum ist das licht gegeben” ble kraftfullt fremført i tradisjonell koroppstilling, før Schola overrasket publikum med å synge Johann Sebastian Bachs (1685-1750) motett for dobbeltkor ”Komm, Jesu, komm” enda lenger bak i kirken, nærmest ute av syne. Da Martin Ødegaards (1983- ) kommentarverk ”Komm” ble fremført rett foran publikum var det tydelig at den unge norske komponisten hadde hentet Bachs musikk fra den fjerne fortid og brakt den frem i dagens lys gjennom sitt personlige, spennende og moderne tonespråk. De klanglige effektene med å bruke rommet så aktivt var overraskende store og svært vellykkede.

Schola Cantorum har utmerket seg som et av landets aller beste kor de siste årene bl.a. med priser i internasjonale korkonkurranser. På gårsdagens konsert viste de seg oppmerksomheten verdig. Intonasjonen hos de unge sangerne er upåklagelig og presisjonen sylskarp både i ansatser og i tekstdeklamasjon. Det er en fryd å høre hvordan koret fraserer og bruker dynamikken så fleksibelt samtidig som de klarer å bevare enheten og samstemtheten i klangen og uttrykket. Noe av æren må nok tilskrives dirigent Dahl. Hun får frem det beste i sine sangere og lar koret skinne. Det gjorde de gjennom hele konserten i Gamle Aker, også etter pause, i Anton Bruckners (1824-1896) uttrykksfulle motett ”Ave Maria,” og i Kyrie og Sanctus fra Francis Poulencs (1899-1963) melodiøse ”Messe i G-dur.” De store kontrastene i uttrykk, klang og omfang, både i motetten og messen, ble mesterlig utført.

I Frank Martins (1890-1974) Agnus Dei fra ”Messe for dobbeltkor” er det ene av de to korene akkompagnement. Det åpner med middelalderske tomme kvinter før klangene gradvis tetter seg til og avslører et tonespråk som tilhører forrige århundre. Over dette synger det andre koret en unison melodi som minner like mye om en gregoriansk sang som en nykomponert melodi fra 1920-tallet. Blandingen av gammelt og nytt var betegnende, for dette stykket og for konserten som helhet. Schola Cantorum fremførte alt med like stor overbevisning, og fikk stående ovasjoner etter konserten. Da Sergej Rachmaninovs (1873-1943) himmelsk vakre ”Bogoroditse devo” fra ”Vesper” avsluttet konserten med koret igjen stående rundt publikum i det 900 år gamle kirkerommet var ringen sluttet. Tiden stod stille, og det var som å ha vært vitne til ett tidløst, uendelig og udødelig musikalsk øyeblikk, fra Nystedts og Bachs h-moll til Rachmaninovs avsluttende F-durakkord.

Viktoria Mullova, den menneskelige mester

2009-04-29T14:58:00.000+02:00

CD (2009)
ONYX4040
Viktoria Mullova, barokkfiolin (Guadagnini 1750, tarmstrenger og barokkbue)

J.S. Bach: 6 sonater og partitaer for solofiolin (BWV 1001-1006)

Johann Sebastian Bachs (1685-1750) tre sonater og tre partitaer for solofiolin har siden de ble skrevet omkring 1720 vært en hjørnesten i fiolinisters repertoar. I motsetning til Bachs øvrige produksjon som ble glemt etter hans død og forble glemt i over 100 år, var disse verkene spill levende også gjennom perioden da den avdøde mester gikk under kallenavnet ”den gamle parykken.” Bachs sonater og partitaer utgjør det gamle testamentet i fiolinistenes bibel. Det nye er Niccolo Paganinis 24 capricer. Sonatene består av fire satser i vekselvis langsomt og hurtig tempo, mens partitaene er sammensetninger av dansesatser. Til sammen utgjør de en enhet. De er krevende å spille, ikke bare på grunn av de tekniske utfordringene, men også fordi de representerer et vell av uttrykk for menneskelige følelser, fra de mest innadvendte og sorgfulle satsene til livlige, lekende livsdanser. Det kreves en stor mester for å framføre denne musikken, og det kreves et stort menneske for å framføre den godt. Kanskje finnes denne menneskelige mester i den briljante russiske fiolinisten Viktoria Mullova.

For de briljante er det tekniske ikke noe problem, ei heller for Mullova. På denne platen leverer hun et stort teknisk overskudd. Artikulasjonen sitter spikret, de hurtige løpene løper lekende lett opp og ned langs fiolinhalsen, intonasjonen på de mange dobbel-,trippel- og kvadruppelgrepene er upåklagelig og den utsøkte klangen hun tryller frem av samspillet mellom hestehår og kattetarm(eller grisetarm) er så vakker at den nærmest kiler i øregangene. Alt dette er imidlertid ikke nok for å skille seg ut i mengden av innspillinger som er gjort med nettopp denne musikken. Det avgjørende ligger i detaljene, i utformningen av frasene, i betoningen av de rette tonene og i ornamentikken. Også her treffer Mullova.

Bach skrev, i motsetning til de fleste av sine samtidige, ut nærmest all ornamentikk i notene. De er en gitt del av musikken. Alle raske løp, dreiebevegelser og triller som står notert er obligatoriske i framføringen av Bachs musikk. Aller mest spennende blir det imidlertid hvis utøveren tør å improvisere ornamentikk utover det som står i notene når en melodilinje blir gjentatt. Nettopp dette gjør Mullova på en vidunderlig måte i Sarabanden fra partitaen i h-moll, og det musikalske hjertet mitt danser seg nesten opp i parykkfestet i begeistring. Her og andre steder, særlig i midtsatsene av E-dur partitaen viser Mullova stilfortrolighet og fantastisk kreativitet i utformingen av frie ornamenter. Personlig kunne jeg faktisk ønske meg enda mer. Hvorfor ornamenterer hun f.eks. så minimalt i reprisen av d-moll partitaens Sarabande eller i E-dur partitaens to siste satser? Også i doublesatsene som er paret sammen med hver sin dans i h-moll partitaen savner jeg ornamentikk. Disse satsene har som regel samme noteverdi gjennom hele satsen og behøver variasjon. Når det er sagt viser Mullova dyp innsikt i måten hun spiller de noterte ornamentene på. Hun har ingen intensjon om å spille de raske løpene, særlig i langsomme satser, rytmisk, men forstår at dette er ornamenter og spiller dem så de nærmest virker improviserte. Hun klarer å vise frem den melodiske og harmoniske progresjonen gjennom å gi de rette tonene tid, framheve den immanente tostemmigheten i linjene og behandle utskrevne ornamenter som snirkler og barokk pynt.

Noe av det mest iørefallende med Mullovas nye Bach-CD er hennes utformning av frasene. Man har for lengst gått bort fra den romantiske tolkningen av Bach der linjene hans blir maltraktert inn i et romantisk ideal om lange legatolinjer, men det er sjelden en utøver bryter fullstendig med dette også i de langsomme satsene uten at det ødelegger linjene. Mullovas tolkning er antiromantisk i linjeføringen. Det handler om pust. Mullovas tolkning puster i takt med musikken. Istedenfor å smøre frasene ut med et romantiske klister får hun dem til å pulsere og leve, og hennes evne til å binde alle disse pulserende bitene til en enhet er formidabel. I g-moll sonatens åpningssats, Adagio, klarer denne strålende utøveren å skape et inntrykk av en unik forening av ro og bevegelse på samme tid. De samme pustende frasene er et gjennomgående trekk ved hele platen, men jeg vil spesielt trekke frem Mullovas fantastiske tolkning av den mektige, over 13 minutter lange, Ciaconna fra partita i d-moll. Alle menneskelige følelser, all menneskelighet spilles ut i denne satsen, og Mullova framfører den mesterlig med den mest essensielle egenskapen hos mennesket, pusten.

Fullbrakt i Uranienborg kirke

2009-04-05T23:30:00.000+02:00

Konsert
Søndag 5/4 2009
Uranienborg kirke
Barokkanerne
Uranienborg vokalensemble v/Elisabeth Holte
Solister: Paul Kirby(tenor), Christopher Pedersen(bass), Njål Sparbo(bass), Elisabeth Holmertz(sopran) og Marianne E. Andersen(alt)

J.S. Bach: Johannespasjonen (BWV 245)

Det er fullbrakt. Ordene fra bibelen står naglet fast i den kristne bevissthet. De vitner om en frelser som ofret sitt liv for at mennesket skulle få tilgivelse for sine synder. Johann Sebastian Bach (1685-1750) var sterkt religiøs, noe hans imponerende produksjon av kirkemusikk vitner om, og hans evne, bl.a. i Johannespasjonen, til å beskrive Jesu lidelse på korset gjennom sitt musikalske språk er slående den dag i dag. Pasjonene er kirkemusikkens opera, riktig nok uten det sceniske aspektet, men med ulike roller, musikalske numre sydd sammen til en helhet og en uttalt musikalsk og tekstlig dramaturgi. Når altsolisten synger den overmåte sorgfulle arien ”Es ist vollbracht” mot slutten av det stort anlagte verket står det klart at Bach forstod denne dramaturgien, smerten og lidelsen fullt ut, og kanskje bedre enn vi er i stand til i dag. Trinnvis nedadgående bevelse og sukkende forholdninger er uttrykk for død og sorg på barokkens musikalske språk, og i frasen med ordene ”Es ist vollbracht” bruker Bach begge deler i et svært langsomt tempo. Vi forstår det. Jesus er virkelig korsfestet. Det er fullbrakt.

Marianne E. Andersen framførte den gripende arien følsomt, vakkert og med stor innsikt for hva den omhandler. Blant solistene var det likevel de mannlige sangerne, med evangelist og tenorsolist Paul Kirby i spissen, som imponerte mest. Som evangelist viste Kirby flyt i narrativiteten, letthet i klangen og en naturlig, elegant frasering, og i tenorariene fikk han virkelig vist sitt fulle uttrykksregister. Bassolistene, unge Christopher S. Pedersen og rutinerte Njål Sparbo, leverte også på et meget høyt nivå. Alle de tre mannlige solistene spilte gjennom sine stemmer ut dramaturgien i teksten på en forbilledlig måte. De kvinnelige solistene gjorde en god jobb, men manglet noe fleksibilitet og letthet, som er så viktig i denne musikken. Fleksibilitet var det imidlertid til gangs i Uranienborg Vokalensemble. Med sine unge, men svært velutviklede stemmer framførte de fugepartier, den oppjagede folkemassens ytringer og de lyriske koralene med presisjon, klangskjønnhet og stor innlevelse. Et av korets mange høydepunkter var koralen ”Durch dein Gefängnis Gottes Sohn” som de framførte himmelsk vakkert a cappella. Barokkanerne gjorde en solid innsats på sine originalinstrumenter, og fortjener skryt. Den som holdt det hele sammen, og som virkelig fikk fram dramaturgien Bach har lagt i musikken var dirigent Elisabeth Holte. Gjennom sine organiske bevegelser, gunstige tempovalg og store autoritet fikk hun ut det beste av sine musikere.

Koret får æren av å avslutte Johannespasjonen med koralen ”Ach Herr lass dein lieb’ Engelein,” og igjen viser Bach sitt mesterskap. Som lytter kan man ane den kommende oppstandelsen, uten at det uttales direkte i teksten. Bach klarer å inkorporere hele påskens hovedbudskap i Johannespasjonen, fra korsfestelsen og sorgen til forventningen, oppstandelsen og trøsten. I en tid da påsken handler mest om klister og appelsinskall tror jeg det er viktig å bli minnet om påskens opprinnelige budskap. Dette har mer eller mindre forsvunnet i den norske påsken i takt med at kristendommen mister fotfeste i befolkningen. Selv de som kjenner bibelens påskebudskap forstår det ikke, eller har mistet troen. Da er konserter som den i Uranienborg kirke sjelsrensende opplevelser uavhengig av hva man tror. Det er fullbrakt. Det er det påsken virkelig handler om. Bach forstod det, og det gjorde også til de grader Elisabeth Holte og de andre aktørene i Uranienborg kirke i kveld.

Trompetkomet og energisk driv i Bærum

2009-03-22T14:32:00.000+01:00

Konsert
Lørdag 21/3 2009
Bærum Kulturhus
Det Norske Kammerorkester v/ Arvid Engegård
Tine Thing Helseth, trompet

H. Sunde: Fjording
F. Mendelssohn: Symfoni nr. 4 ”Den italienske”
J. Haydn: Trompetkonsert
L.v. Beethoven: Symfoni nr. 7

Bærum Kulturhus er et relativt nytt konsertlokale på den norske kulturscenen. Bygget, som er designet av Snøhetta, åpnet høsten 2003 og har vært en viktig bidragsyter for å fremme et bredt kulturtilbud i Sandvika og omegn. Den brede målgruppen er årsaken til at konsertlokalet dessverre ikke egner seg spesielt godt til formidling av orkestermusikk. Det Norske Kammerorkester måtte i går slite med en knusktørr klang, som forhindret at lyden kom ordentlig ut i rommet. Verst gikk det utover de ganske tynt, men etter klassiske prinsipper tilnærmet korrekt, besatte strykerstemmene. Heldigvis spilte orkesteret med stor intensitet og høy kvalitet, slik at konserten likevel ble minneverdig. Med en kometsolist, som begeistret publikum i Bærum gjennom sin blendende traktering av trompeten, gikk både undertegnede og det øvrige publikum hjem fra Sandvika med et smil om munnen.

Tine Thing Helseth har de siste årene utviklet seg fra å være et stort talent til å bli en av våre aller beste solister, uansett instrument. På gårsdagens konsert i Bærum leverte hun varene igjen, og viste seg fra et enda høyere nivå enn tidligere. Tolkningen og formidlingen av Haydns berømte trompetkonsert var fantastisk. Når solisten får sitt spill til å virke enkelt har hun virkelig oppnådd noe, og det var akkurat det Helseth gjorde i går. De raske løpene, de store sprangene i hurtig tempo og det tidvis høye registeret var aldri noe problem for den unge stjernesolisten. Ikke bare gjennomførte hun alle hurtige passasjer korrekt, men hun beriket dem med forbløffende briljanse og elegant frasering. Det tekniske overskuddet er bare grunnmuren for glimrende solister som Helseth. De beste klarer å skape fantastisk musikk med sin tekniske begavelse, og gi lytterne følelsen av en stor opplevelse og ikke bare beundring for antall nedlagte øvetimer. Helseths framføring av Haydn var en stor opplevelse. Publikum var begeistret og solisten spilte en tango av A. Piazzolla som ekstranummer.

Orkesteret spilte med en frisk letthet og balanserte godt med solisten i trompetkonserten, selv om det av nevnte akustiske årsaker var litt problemer med balansen innad i orkesteret. I de to klassiskromantiske symfoniene som stod på programmet fikk kammerorkesteret vist seg fra sin beste side. Både Mendelssohns ”italienske” og Beethovens sjuende er preget av et gjennomgående rytmisk driv, og en til tider nærmest danseaktig karakter. Selv i Bærums klangtørre kulturhus klarte orkesteret, mye takket være Arvid Engegårds energiske ledelse, å formidle en sprudlende spilleglede, et energisk driv og en forbilledlig rytmisk soliditet. Den berømte andresatsen fra Beethovensymfonien har som følge av sin sørgmodige karakter en tendens til å bli framført altfor langsomt. I det siste har det imidlertid blitt stadig vanligere å spille denne satsen og annen musikk av Beethoven på en måte man mener er nærmere komponistens intensjoner, og denne satsen har tempoangivelsen allegretto. Viktigere, og mye mer håndgripelig, enn komponistens intensjoner er imidlertid det forhold at et relativt raskt tempo er en forutsetning for at satsen skal leve. Den blir mer organisk. Engegård valgte et friskt tempo, men klarte likevel å bevare karakteren i satsen. I den rolige, mer sangbare triodelen av scherzosatsen valgte Engegård et uvanlig høyt tempo. Kontrasten til den rytmisk jagende og ville scherzoen ble mindre, men det fungerte overraskende godt likevel. Det viktigste er at Engegård formidler et klart standpunkt om en frisk, levende og organisk tolkning av Beethoven. Dette gagner Beethovens musikk generelt og det energiske drivet i sjuende symfoni spesielt. Både Engegård og Det Norske Kammerorkester sprudlet i Bærum, og jeg ønsker flere slike tolkninger av det klassiske repertoaret hjertelig velkommen.

Oslo Filharmonien helt i hundre (19.03.09)

2009-03-20T21:05:00.000+01:00

Konsert
Torsdag 19/3 2009
Oslo Konserthus
Oslo Filharmonien v/ Jukka Pekka Saraste
Jorma Hynninen, bariton

G. Tveitt: Suite fra hundrad hardingtonar
J. Sibelius: Orkestersanger
C. Debussy: Prélude a l’apres-midi d’un faune (En fauns ettermiddag)
La Mer

Dirigent, Jukka Pekka Saraste, omtaler starten av 1900-tallet, da senromantikken sprang ut i ulike former for tidlig modernisme, som en magisk tid i musikkhistorien. Magisk ble det også da Oslo Filharmonien framførte musikk knyttet til denne tidsepoken på gårsdagens konsert i Konserthuset, og høydepunktet kom etter pause med en glitrende framføring av Claude Debussys ”symfoniske skisser,” La Mer (1905). Før de franske middelhavsbølgene tok publikum med storm presenterte imidlertid orkesteret musikk fra hjemlige trakter, i form av den første suiten fra Geirr Tveitts Hundrad hardingtonar.

Man kan si mye om Geirr Tveitt (1908-1981) som person, og vi blir sannsynligvis aldri ferdige med å diskutere hans norrøne ideer, og høyreekstreme holdninger under krigen, men at han har en viktig plass i norsk musikkhistorie på 1900-tallet er hevet over en hver tvil. I orkestersuitenes klangbehandling, akkordprogresjoner og instrumentasjon er forbindelsen til Claude Debussy og den franske impresjonismen tydelig, selv om musikken også kan knyttes til en norsk tradisjon, gjennom Griegs Slåtter op.72. Tveitts mesterskap består i den geniale instrumentasjonen og den høyst originale behandlingen av folkemelodiene. Orkesteret og Saraste viste at denne musikkens klangsfære passer dem ypperlig. Spesielt vakker var åpningssatsen, ”Velkomne med æra,” der soloene i treblås satt perfekt, og den drømmeaktige karakteren i harpe og strykere fikk publikum nærmest i transe.

Kveldens mest problematiske programpost var Jean Sibelius’ orkestersanger. Solist, dirigent og orkester gjorde sine saker vel og bra, men verk for solostemme og orkester, spesielt i et senromantisk uttrykk, fungerer dårlig av rent estetiske årsaker. Det største problemet ligger i vibratoen. Solisten skal fylle et stort konserthus og føler seg nødt til å smøre på en særdeles hørbar vibrato med et for stort omfang. Den melodiske linjen, så vel som diksjonen, lider sterkt under dette, og det vi hører er mer eller mindre stabile lydmasser med et uttrykk som nesten er sprekkeferdig av overdreven ekspressivitet. Jorma Hynninen framheves blant de fremste tolkerne av Sibelius’ sanger, og visst fyller han hele konserthuset med lyd, men dessverre appellerer ikke verken sjangeren eller dette estetiske idealet til meg som lytter. Kanskje må disse sangene framføres i mindre lokaler, og av sangere med slankere og mer direkte stemmer, for å komme til sin rett. I Oslo Konserthus fungerte Sibelius’ orkestersanger svært dårlig, til tross for stjernesolist og et orkester i toppform. Forhåpentligvis vil Oslo Filharmonien konsentrere seg om å fremføre den finske komponistens enestående orkesterverker, og ikke hans problematiske orkestersanger.

Orkesterets innsats og de utsøkte verkene etter pause rettet imidlertid opp inntrykket, og vel så det. En fauns ettermiddag(1894) regnes som Debussys første impresjonistiske orkesterverk, og er basert på et dikt av den franske, symbolistiske dikteren, Stéphane Mallarmé. Den velkjente kromatiske fløytemelodien i åpningen kommer igjen gjennom hele verket i stadig nye omgivelser som følge av endret harmonikk eller instrumentasjon. Helt fra første fløytetone var det tydelig at Oslo Filharmonien og Saraste virkelig er i sitt ess når de får spille denne musikken. Både i En fauns ettermiddag og i La Mer var det en ren nytelse å høre den fløyelsmyke klangen i sordinerte strykere, alle de vakre soloene i treblås, og de spennende klangfargene bølge ut fra orkesterhavet med den største selvfølgelighet og eleganse. Foran stod den finske maestro og dirigerte elementene med stor autoritet i det fargerike bølgespillet som gjorde denne konsertkvelden nærmest magisk. Dette var Oslo Filharmonien på sitt beste.

Vakker lidelse i Trefoldighetskirken

2009-03-19T09:35:00.000+01:00

Konsert (Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival)
Tirsdag 17/3 2009
Trefoldighetskirken, Oslo
Accademia Bizantina v/Ottavio Dantone
Roberta Invernizzi, sopran
Marina De Liso, alt

G.B. Pergolesi: Stabat mater
og annen italiensk barokkmusikk av A.Scarlatti, G.B. Pergolesi og N.A. Porpora

Bildet av den gråtende Maria, som står ved foten av korset, og tar del i Jesu lidelse, er fullt av smerte, men samtidig så uendelig vakkert. Denne hjerteskjærende skjønnhet er utgangspunktet for den katolske ”stabat mater”-hymnen fra 1200-tallet, som mange kjente komponister senere har blitt grepet av. En av disse er italieneren Giovanni Battista Pergolesi (1710-1736). Hans Stabat mater, kveldens hovedverk, er vakker og velklingende barokkmusikk for to kvinnelige sangsolister og orkester, og må regnes blant de mest kjente musikalske framstillinger av Marias smerte ved korset. Men er verket aktuelt i dag?

Barokkmusikk baserer seg ofte på stiliserte framstillinger av almenmenneskelige følelser. Visse musikalske vendinger skal frembringe visse, helt spesifikke affekter. I Pergolesis Stabat mater er lidelsen tydelig til stede allerede i de første taktenes forholdninger. Fiolinene, og senere sangsolistene, følger hverandre i sekundavstand. Slike små intervaller var, sammen med såkalte sukkemotiver, musikalske uttrykk for sorg og smerte. Selv om dette mekaniske synet på følelser er utdatert fungerer de musikalske virkemidlene overraskende godt fremdeles. De er imidlertid avhengige, som de også var den gangen, av god formidling.

Det italienske barokkensemblet, Accademia Bizantinas fremførelse, var fenomenal. Tarmstrenger, cembalo og barokkorgel hører med i en tolkning på originalinstrumenter, men det er ikke dette som er sakens kjerne. Det essensielle er samspillet, dynamikken og vitaliteten i de verdenskjente italienernes spill levende musisering. Forsiringene og ornamentene trillet ut i det store kirkerommet i Trefoldighetskirken, både fra instrumentalister og sangsolister, med en tilsynelatende spontanitet som grenser mot opplevelsen av improvisasjon. Solistene briljerte der det skulle briljeres, men behersket også de noe mer innadvendte satsene med en sørgmodig klangskjønnhet av en annen verden. Gjennom musikernes innlevelse kunne hvert musikalske uttrykk for lidelse og smerte, men også det vakre, føles på kroppen. Det gjorde sterkt inntrykk på publikum, og en enestående stillhet senket seg etter de mest gripende satsene, som ”Vidit suum dulcem natum,” hvor teksten beskriver den sørgende Marias dype sjelesår. Når skulle en slik stillhet være sårt tiltrengt om ikke akkurat i vår egen tid?

Barokkens mennesker var preget av en spesiell nærhet til døden. Barnedødeligheten var høy og dødelige sykdommer florerte. Dette fikk for øvrig Pergolesi kjenne på kroppen, da han døde av tuberkulose 26 år gammel. Døden ble hyppig portrettert gjennom kunsten, og var en del av menneskers liv. Musikalske konvensjoner som trigget de rette affektene til en mor som hadde mistet sitt barn må ha hatt en enorm effekt på datidens publikum. Men selv om det musikalske språket, og synet på menneskelige følelser tilhører 1700-tallet er budskapet vel så aktuelt i dag. Pergolesis Stabat mater handler ikke bare om Marias smerte ved Jesu kors, men om en mors sorg over tapet av sin sønn, om menneskelig smerte. Dette er almenmenneskelige følelser, uavhengig av tid og sted. Selv i det moderne, velstående og sekulariserte Norge kan denne musikken gi uttrykk for menneskelige følelser, gjennom klanglig skjønnhet, gjennom stillheten, gjennom ettertanken og gjennom det vakre og smertefulle bildet av en mor som sørger over sin sønns død.

Ensemblet framførte også både Pergolesis og Nicola Antonio Porporas (1686-1768) Salve Regina, samt to instrumentale sinfoniaer av Alessandro Scarlatti (1660-1725). Programmet var godt komponert, og alle verkene ble glimrende framført av de italienske barokkmusikerne.

Liv og Død med Oslo Filharmonien (22.01.2009)

2009-03-18T17:40:00.000+01:00

Konsert
Torsdag 22/1 2009
Oslo Konserthus
Oslo Filharmonien v/ Jukka Pekka Saraste

W.A. Mozart: Symfoni nr. 29
A. Bruckner: Symfoni nr. 9

Kontrastene var store da Oslo Filharmonien og sjefsdirigent Jukka Pekka Saraste inviterte til konsert i Oslo Konserthus torsdag kveld. Musikken til et 19 år gammelt musikalsk geni var satt opp mot den ufullendte fullendelsen av et 72 år langt musikalsk liv. Anton Bruckner rakk aldri å fullføre den fjerde satsen i sin niende, og siste symfoni, uten at dette berøver verket hverken mening eller en helhetlig form. Symfonien er Bruckners siste kolossale monument av et verk, en solid og urokkelig søyle som heldigvis blir fremført i sin opprinnelige, ufullendte form, og ikke i diverse mindre vellykede kompletteringer ettertidens komponister har forsøkt seg på. Bruckners modne tonespråk har vist seg nærmest umulig å gjenskape på en tilfredsstillende måte, hvertfall hva angår dette verket.

Konserten begynte imidlertid med musikk av en helt annen karakter. Monumentalitet er neppe den karakteristikken som passer best på Mozarts musikk generelt, og kanskje denne symfonien spesielt. Musikken er leken, lett og ledig der den danser av gårde med ungdommelig livskraft og vitalitet, melodisk sødme og musikalsk humor. Det slår meg at det er en nærmest skjødesløs bekymringsløshet i dette verket, og i lys av Bruckners koloss spør man seg kanskje om verket mangler substans. Men Mozarts musikk er mening i seg selv. Skjønnheten i hver tone, hver akkord, ja til og med i hver pause er mening. Livsglede!

Oslo Filharmonien formidlet Mozarts levende musikk med en overlegen energi, og med den presisjon og letthet som er så viktig i framføringen av slike verker. Jeg har i den senere tid blitt betatt og begeistret av René Jacobs’ glimrende innspillinger av Mozarts musikk, både operaer og instrumentalmusikk (f.eks. den av Prahasymfonien nr.38 og Jupiter-symfonien nr. 41 med Freiburger Barockorchester). Orkesteret bruker originalinstrumenter, og innspillingen spruter av energi. Den er nærmest rå i uttrykket. Jacobs våger og vinner. Det er imidlertid ikke å yte gårsdagens konsert rettferdighet å sammenligne en framføring der et utdrag av Oslo Filharmoniens musikere spiller på moderne instrumenter med Jacobs’ CD. Likevel vil jeg påstå at jeg gjenkjente noe av kraften og uttrykket til Jacobs på Filharmoniens konsert. Også Saraste vinner. Han dirigerte sitt, i størrelse, moderate orkester med et tidsriktig og estetisk fruktbart måtehold. Han gjorde ikke for mye, men brøt inn med sine karakteristisk energiske bevegelser da det trengtes som mest. Dette tilførte dimensjonen som løftet framførelsen av denne Mozartsymfonien fra presis og lett, til vital og sprudlende. Saraste kjenner sin rolle som orkesterdirigent på en eminent måte og vet hva musikken krever av ham til en hver tid.

Etter pause var ungdommeligheten borte og vi stod overfor et mektig farvel til livet. Bruckners symfoni er på alle måter enorm. Orkesteret er stort, satsene er lange, og de store, orgelaktige akkordene og klangene velter fram som store blokker. Men blokkene er ikke statiske. De ruller ut mot publikum i dynamiske, mektige, nærmest tyfoniske kjempebølger, og lamslår lytteren. To store, langsomme yttersatser rammer inn en vill scherzo. Scherzoen åpner med dissonerende treblåsakkorder akkompagnert av mystiske pizzicatti i strykere før helvetet bryter løs med den diabolske marsjen som hamres ut i unisont orkester. Siste sats åpner med en sterkt dissonerende liten none i fiolinene. Musikken beveger seg hvileløst gjennom hele den 25 minutter lange satsen, og stort anlagte crescendi og diminuendi avløses av brutale utbrudd i messing og tutti orkester. Monumentalt og mektig. Til slutt slår det hele seg til ro med en lang E-dur messingakkord, akkompagnert av en siste bevegelse og pizzicatti i strykere. Så blir det stille. Når Saraste holder armene hevet etter siste avslag er det dødsstille i Oslo Konserthus. Stillheten etter Bruckners en time lange, voldsomme 9. symfoni er en helt spesiell stillhet. Det er fullbrakt.

Applausen brøt endelig ut etter siste tone i går også, og det var stor begeistring i det fullsatte konserthuset. Ovasjonene var velfortjente. Orkesteret leverte en solid innsats, og små, nærmest ubetydelige personlige feil kunne ikke ødelegge et godt helhetsinntrykk. Sjefsdirigent Saraste tok større plass i Bruckner enn hva tilfellet var i Mozart, men det var også både ønskelig og ytterst nødvendig. For det første er størrelsen på orkesteret en helt annen, og for det andre krever musikken i større grad en dirigent som kan binde dette enorme helet sammen. Samspillet mellom orkesteret og den myndige finske dirigenten er utsøkt.

En slående likhet mellom de to svært forskjellige verkene vi fikk høre denne torsdagskvelden i Konserthuset er viktigheten av oktavintervallet. Selv om det i åpningen av Bruckners symfoni i første rekke er snakk om harmoniske oktaver i store samklanger, mens det i Mozarts symfoni er oktaven som melodisk intervall som står sentralt, så er forbindelsen ikke til å komme bort fra. Oktaven er det mest stabile av alle intervaller, et fast holdepunkt og tonematerialets rammeverk. Tonalitetens søyler. Tonene i oktaven er søylene som holder Bruckners symfoni oppe. Den siste solide manifestasjonen av storhet hos den livstrette komponisten. Med fare for å bli overdramatisk så er det fristende å trekke dette over til den melodiske lille nonen som åpner siste sats i symfonien. Tonalitetens søyle overskrides. Bruckners symfoni forlater denne verden og forsvinner inn i evigheten.