Petrenko på prøve

(Denne teksten er også publisert på Ballade: http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2011112414583385547264)

I 2013 tar russiske Vassily Petrenko over jobben som sjefsdirigent for Oslo-Filharmonien etter Jukka-Pekka Saraste. Den talentfulle maestroen har gjort stor karriere i Liverpool, og denne uken gjestet han Oslo. Ballades anmelder fulgte Petrenko på prøve, bak notene og på konsert i Oslo Konserthus.

Petrenko på prøve
Vassily Petrenko har uttalt at han kommer fra en skole der sølv er nederlag og at han ønsker å få ut orkesterets fulle potensiale. Allerede under onsdagens orkesterprøve kunne man ane at denne mannen mener alvor. Petrenko var ekstremt nøye og presis i måten han jobbet med orkesteret på, og fokuset var like sterkt om komponisten het Rolf Wallin eller Sibelius. Dirigentens meninger ble formidlet til musikerne med tydelig taktering og klare beskjeder, men i en vennlig tone og med glimt i øyet.

Bak notene
På introduksjonsseansen «Bak notene» før Filharmoniens konserter er det vanligvis en håndfull skuelystne. I går, da Petrenko var på plass, var antallet mangedoblet. Det skyldtes nok ikke bare nyhetens interesse, men også at dirigenten har et naturlig publikumstekke. Han er ung og utadvendt, har et sympatisk og avslappet vesen og masse humor. «Jo, jeg er kjent i Liverpool, men ikke like kjent som John, Paul, George og Ringo eller Steven Gerrard», sa han til humring fra salen. Bak notene lovet Petrenko både CD-innspillinger, turneer og et variert repertoar når han tar over. «Det blir ikke bare russisk musikk», forsikret han.

Festkonsert
Russisk ble det imidlertid da Petrenko hadde med seg Tsjaikovskijs fjerde symfoni på torsdagens konsert i Oslo Konserthus. Og for en konsert det ble! Det var nok ikke bare TV-kameraene som gjorde at musikerne satt litt lenger frem på stolene, var skjerpet til fingerspissene og spilte strålende. For er det noe Petrenko sprer både til musikere og publikum, så er det energi, entusiasme og engasjement. Hans eksplosive vitalitet betyr imidlertid på ingen måte at det skorter på dybde i fortolkningen. Petrenko formet de lange linjene, de emosjonelt ekspressive oppbygningene og de klanglige finessene i Tsjaikovskij på en fremragende måte. Fremføringen ble møtt med stående ovasjoner, og Petrenko bladde frem ekstranumre av Rachmaninov og Tsjaikovskij.

Før Konserthuset fyltes av russisk romantikk, fikk publikum høre Jean Sibelius’ berømte fiolinkonsert med selveste Joshua Bell som solist. Han leverte en strålende og personlig fremføring med stort teknisk og musikalsk overskudd. Det var også gledelig at Rolf Wallins enestående «Act», også det fenomenalt fremført, ble spilt som åpningsnummer. Og skal vi tro Petrenko kan det bli mer ny, norsk musikk når han tar over. Hans ord fra «Bak notene» klinger i alle fall som musikk i denne anmelderens ører: «Hvis ikke vi spiller norsk samtidsmusikk, hvem gjør det da?»

Filharmonisk fremtid
Bare tiden vil vise om Oslo-Filharmonien har valgt rett sjefsdirigent. Petrenkos prøvetid i Oslo tyder i alle fall på at orkesteret får en entusiastisk, utadvendt og usedvanlig begavet dirigent med høye ambisjoner og stort publikumstekke. Det kan være akkurat det dette orkesteret og denne musikkformen trenger.

Konserten sendes på «Hovedscenen» på NRK 2 i desember.