fredag 28. oktober 2011

Moderne mesterverk

Konsert:
Torsdag 27/10 2011
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/Lawrence Renes
Arthur Kisenyi, skuespiller

D. Sjostakovitsj: Symfoni nr. 9
R. Wallin: Strange News


I introduksjonssamtalen «Bak notene» hevdet professor i musikkvitenskap Erling Gulbrandsen at Rolf Wallin nok må regnes som Norges fremste nålevende komponist. Mye tyder på at han har rett. Wallins musikk spilles verden over, og han har mestret det kunststykket å komponere musikk i et personlig og moderne tonespråk, men likevel fange interesse fra et bredt publikum. Under gårsdagens konsert ble denne antagelsen bare bekreftet. Det gripende multimediaverket «Strange news», som omhandler det hjerteskjærende fenomenet barnesoldater, er intet mindre enn et moderne mesterverk.

Før Wallin fikk slippe til i konserthuset var det imidlertid Sjostakovitsjs niende symfoni som stod på programmet. Mon tro om dirigent Lawrence Renes var stresset? Samtlige satser, med unntak av første, gikk i alle fall i et uvanlig høyt tempo, og det gikk ut over det musikalske. Den spøkelsesaktige andresatsen med sine klanglige og teksturale finesser ble tom og intetsigende. Det syntes nok publikum også, for maken til kollektivt hosteanfall etter en sats har jeg nesten ikke opplevd i Oslo Konserthus.

Fjerdesatsen gikk også for fort, og de vulgære messingstøtene ble ufarliggjort til det kjedsommelige. I det hele tatt virket det som Renes forsøkte å dekke over alt det absurde, sarkastiske og «sjostakovitsjske» i denne symfonien, og da er det ikke mye igjen. Heldigvis lot Renes være å dirigere den ekspressive fagottsoloen, som ble sterkt og personlig fremført av orkesterets førstefagottist. Til tross for at Renes’ heseblesende tempo tidvis gikk ut over artikulasjonen i orkesteret, leverte musikerne en heroisk innsats og mange virtuose soloprestasjoner. Alt i alt ble Sjostakovitsj-fremføringen likevel «strange», paradoksalt nok nettopp fordi Renes dekket over alt som er «strange».

Både orkester og dirigent kom imidlertid langt mer til sin rett i Wallins verk. Her viste Renes seg som en ypperlig leder med full kontroll over det musikalske. Orkesteret, anført av en sylskarp slagverkseksjon, viste militær presisjon og raffinert klangbehandling. Samspillet var like upåklagelig i de dundrende krigspartiene som i den sarte og håpefulle avslutningen av verket. En stor del av æren for at konserten satte så dype spor skal også den unge skuespilleren fra Uganda, Arthur Kisenyi, ha. Hans resitering av teksten, direkte i konsertsalen og projisert på filmlerretet innimellom de grusomme nyhetsreportasjene, var så intens og ektefølt at det virkelig rørte publikum.

I hverdagen serveres så mange «strange news» gjennom ulike medier at ethvert menneske er nødt til å holde emosjonell avstand for ikke å gå til grunne. Da er det sunt å oppleve verk som dette, å bli minnet om den grunnleggende menneskelige egenskapen empati.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar