Skjulte skatter og levende spøkelser

Konsert
Søndag 28/8 kl. 12:30
Risør kirke

Bjørn Rabben, slagverk
Vertavokvartetten og Katrine Øigaard, kontrabass
Severin van Eckardstein, piano, Ilya Gringolts, fiolin og Øystein Sonstad, cello

R. Wallin: Purge
G. Onslow: Kvintett i f-moll op.33
L.v. Beethoven: Trio op.70 ”Spøkelsestrioen”

Dykking er en populær aktivitet i Risør. I det enorme havet finner dykkeren vakre skjell, forlatte skipsvrak, små perler og kanskje, hvis han har hellet med seg, en skatt eller to. Utenfor Risørkaia kan man sogar poste sine brev i verdens eneste undervannspostkontor. Også konserten i Risør kirke søndag formiddag bød på dypdykk, men da i musikkhistoriens uuttømmelige hav, og tror du ikke det dukket opp en skjult skatt? Kanskje dekket av et tynt lag med sand, og kanskje ikke fullt så glinsende som musikkens aller største skatter, men vakker, verdifull og sjelden. Den franske komponisten, George Onslows(1784-1853) strykekvintett i f-moll var et helt nytt bekjentskap, hvertfall for undertegnede som må innrømme aldri å ha hørt musikk av denne komponisten før denne glodvarme sommerdagen ved Skageraks kyst. Vertavokvartetten, forsterket med kontrabassist Katrine Øigaard ledet an i skattejakten, og de børstet sand av denne lille perlen med stor entusiasme, godt samspill og et solid håndverk. Enkelte små problemer med intonasjon og presisjon må nevnes, men det kunne ikke forhindre et godt helhetsinntrykk, og det ble ingen riper i den nyervervede skatten.

Aldri en skikkelig skattejakt uten spøkelser, og de dukket opp også i Risør kirke, i form av Ludwig van Beethovens velkjente ”Spøkelsestrio.” Trioen har fått sitt navn etter tremolobevegelsene i den mystiske andresatsen. Som helhet er det imidlertid lite i dette verker som minner om døde laken og møllkuler. Tvert i mot spruter den av vitalitet, energi og temperament, noe de tre eminente musikerne, Severin van Eckardstein, Ilya Gringolts og Øystein Sonstad formidlet på en eksemplarisk måte. I kirkerommet, som under hver konsert denne helgen ble forvandlet til en brennhet sauna, holdt de koken og spilte så svetten sprutet. Intonasjon, presisjon og samspill, alt var på plass, og Beethovens spøkelse så ingen grunn til å gå igjen i Risørs gamle kirketårn, og vil neppe hjemsøke disse tre store kunstnerne i natt.

En som derimot var på plass i Risør kirke var den norske samtidskomponisten, Rolf Wallin. Hans slagverkstykke, Purge, åpnet denne formiddagskonserten, og helt fritt for spøkelser var heller ikke denne programposten. Wallins kombinasjon av slagverkinstrumentenes klang og elektroniske lyder er så godt sammensveiset at man nesten skulle tro det var overjordiske krefter som ulte, surklet og knitret oppunder mønet i Risør kirke. Helheten ble rett og slett bergtagende. Lytteren får ikke presentert en kontrast mellom elektronikk og akustiske instrumenter, men en enhet der man aldri vet helt hvor lydene kommer fra, og hva som vil følge som neste trinn i utviklingsforløpet. Bjørn Rabben, som verket er komponert for og i samarbeid med, imponerte stort der han svevet mellom de ulike slagverkinstrumentene i et landskap av lyd som han selv fyllte med stadig nye rytmiske og klanglige dimensjoner.

Dykking, skattejakt og spøkelser. Det ble en intens opplevelse i Risør denne formiddagen.