Liberté!

Konsert
Lørdag 27/6 2009
Risør kirke

Risør Festival Strings v/ Christian Eggen
Birgitte Christensen, sopran
Bjørn Sundquist, forteller
Christianne Stotijn, mezzosopran
Leif Ove Andsnes og Eldar Nebolsin, piano
Ilya Gringolts, fiolin, Severin van Eckardstein, piano og Olli Leppäniemi, klarinett

Ludwig van Beethoven: Egmont
Franz Schubert: Militærmarsj i D-dur
Igor Stravinskij: Suite fra Historien om en soldat
Gustav Mahler: Lieder fra Des Knaben Wunderhorn

Revolusjon er temaet for Risør kammermusikkfest 2009. Politisk, økonomisk og ikke minst musikalsk revolusjon. Hovedkomponisten på årets festival er Ludwig van Beethoven (1770-1827). Idealene fra den franske revolusjon, politisk og religiøs frihet, appellerte sterkt til Beethoven, og dessuten må han kunne betraktes som en av musikkhistoriens musikalsk sett mest revolusjonære skikkelser. Han sprengte grensene, og de seneste verkene forbløffer oss den dag i dag. Med sviktende hørsel og usedvanlige musikalske evner stod han på musikkhistoriens barrikader, og kjempet med blod og svette for kunstnerindividet, for seg selv, for geniet. Med sin kamp førte han musikkhistorien i helt nye retninger. Revolusjon!

Lørdag ettermiddag var det Beethoven på sitt mest revolusjonære, hvertfall rent politisk, som stod på programmet i Risør kirke. Hans musikk til Goethes drama om den flamske adelsmannen Egmont, en historisk person som på 1500-tallet stod opp mot det spanske regimets grusomme behandling av protestanter for deretter å bli henrettet, ble fremført i sin helhet. Vanligvis fremføres kun ouverturen, så det var spennende å høre den kjente satsen i sin opprinnelige sammenheng, og verket som helhet er fullt av musikalske godbiter. Til tross for at hertug Egmonts liv ble avsluttet av bøddelens øks rakk han likevel å utrettet mye. Hans kamp tente et opprør i befolkningen som til slutt førte til Nederlands selvstendighet. Beethovens musikk er heller ikke tragisk, men heroisk, en hyllest til frihetens seier.

Risør Festival Strings, under ledelse av Christian Eggen, og solist Birgitte Christensen fremførte verket med glødende entusiasme, strålende intonasjon og presisjon som skutt ut av en kanon. Det var nesten som om man kunne lukte kruttrøyken i kirken etter den intense ouverturen. Jeg vet ikke om eimen av harpiks, de 40 varmegradene og den stappfulle trekirken fra 1600-tallet bidro til dette, men i alle tilfeller spilte orkesteret gnistrende. Hvis orkesteret skjøt med skarpt, så hadde imidlertid fortelleren, Bjørn Sundquist, ladet sitt ellers så sylskarpe verbale våpen med løskrutt, eller kanskje snarere vått krutt. Det var liksom litt tamt og usikkert, spesielt i begynnelsen, men kruttet tørket så til de grader opp mot slutten av verket da skuespilleren bombarderte tilhørerne i den hvite barokkirken i Risør med suggererende oppfordringer til revolusjon på den mest kraftfull nordlandsk, akkompagnert av skarptromme og Beethovens avsluttende ”Seierssymfoni.” Dette rettet opp inntrykket, men kanskje var den svært begavede Bjørn Sundquist likevel ikke helt på hjemmebane i kveld. Alt i alt var det imidlertid en forrykende flott fremføring av et relativt lite spilt verk.

Også det øvrige programmet var preget av det militære. Pianistene Leif Ove Andsnes, som er kunstnerisk leder for Kammermusikkfesten 2009, og Eldar Nebolsin fremførte Franz Schuberts (1797-1828) berømte Militærmarsj i D-dur for 4-hendig klaver, til stor begeistring blant de fremmøtte, og Gustav Mahlers (1860-1911) sanger, som Christianne Stotijn fremførte så gripende, var preget av kamp for frihet eller for livet. Stotijn har kanskje ikke det største volumet i sin stemme, i alle fall ikke i den knusktørre akustikken i Risør kirke, men derimot har hun en raffinert klangbehandling, elegant frasering, stor variasjon i uttrykket og en usedvanlig vakker klang. De lange, lyriske linjene virket like naturlige som de mer staccato-pregede marsjpartiene for den nederlandske sangsolisten. Hun fremførte ”Der Schildwache Nachtlied,” ”Wo die Schönen Trompeten blasen,” ”Zu Strassburg auf der Schanz” og ”Das Irdische Leben” med stor dramatikk og innlevelse uten å bli overdramatisk eller vulgært ekspressiv, slik sangere kan ha en tendens til i fremføringen av senromantiske orkestersanger. Stotijn viser at det er mulig.

Igor Stravinskij(1882-1971), var i likhet med Beethoven, svært opptatt av politisk og kunstnerisk frihet. Han måtte flykte fra det undertrykkende sovjetregimet og levde store deler av sitt liv i eksil i utlandet. Dessuten var han en forkjemper for musikalsk frihet. I løpet av livet var Stravinskij innom en rekke ulike stilarter og blandinger av disse, og i kveldens verk, Historien om en soldat (1918) blander Stravinskij sitt eget tonespråk med populærmusikalske sjangre som tango, vals og ragtime. Ilya Gringolts, Severin v. Eckardstein og Olli Leppäniemi spilte med den fleksibiliteten, lekenheten og humoren som får denne musikken til å leve, og kile i øregangene. Klangen i Gringolts fiolin hadde i enkelte partier noe vanskelig for å komme ut i kirkerommet, men det har nok mer med akustikken enn med utøveren å gjøre.

Etter denne konserten i Risør kirke hever jeg revolusjonens flagg og veiver det energisk i den svale sommerbrisen på sørlandet. Jeg veiver for arrangørene av denne flotte festivalen, for Egmont, Goethe og Beethoven, for Stravinskij, Mahler og Schubert, for alle de fantastiske utøverne, og for politisk, religiøs og musikalsk frihet. Liberté!