Toner til trøst i Ris kirke

Konsert:
Søndag 1/11 2009
Ris Kirke, Oslo

Det Norske Solistkor
Det Norske Kammerorkester
Grete Pedersen, dirigent
Terje Tønnesen, konsertmester

Verker av M. Duruflé, R. Vaughan-Williams, Hildegard von Bingen m.m.

Ris kirke var usedvanlig vakkert opplyst både utvendig og innvendig denne mørke og regntunge kvelden på Allehelgensdag, da Det Norske Solistkor og Det Norske Kammerorkester inviterte til allehelgenskonsert. Med alt fra middelaldermusikk via Bach og salmer til 1900-tallsmusikk på programmet var det imponerende hvor godt det hele var sydd sammen til en stemningsfull og meningsfull helhet. På mange måter er det nettopp det Allehelgensdag handler om. Denne dagen da man minnes de døde er behovet for trøst og for å skape en meningsfull tilværelse stort. De som søkte trøst i Ris kirke søndag kveld fant kanskje akkurat det de trengte for å starte en ny dag, en ny uke og et nytt liv hvor sorgen kan være en del av livet uten å ta overhånd og ødelegge det. Uansett hvor mange som følte det slik så er det ingen tvil om at orkestermusikere, sangere og dirigent gjorde det de kunne for å skape en stor konsertopplevelse for de fremmøtte. Og de lyktes hundre prosent.

Gammelt og nytt materiale var satt sammen på en fremragende måte i denne konserten. Hildegard von Bingens (1098-1179) ”O vis aeternitatis” var sydd sammen med orkesterets etterspill etter den flotte versjonen og fremføringen av salmen ”O bli hos meg!” slik at man fikk inntrykk av musikkens tidløshet. Grete Pedersens bearbeidelse av Bingens stykke, og de to solistene Runa Hestad Jenssens og Ingeborg Dalheims plassering henholdsvis bak altertavlen og oppe på galleriet bidro også sterkt til dette. Det var som om den 8-900 år gamle musikken verken hadde begynnelse eller slutt, men bare fløt naturlig inn mellom salmen med melodi fra 1861 og Maurice Duruflés (1902-1986) requiem fra 1947. Før alt dette fremførte kor og orkester Terje Tønnesens bearbeidelse av Johann Sebastian Bachs (1685-1750) ”Velt alle dine veie,” samt Ralph Vaughan-Williams (1872-1958) ”Fantasi over et tema av Thomas Tallis.” Også her var kombinasjonen av noe nytt, i form av Vaughan-Williams tonespråk, og noe gammelt, i form av Thomas Tallis (1505-1585) tema, sentralt. Det Norske Kammerorkesters strykere fremførte verket suverent med en rik strykerklang, store dynamiske bølger og godt samspill mellom hele orkesteret og solistgruppen.

Kveldens hovedverk var likevel Duruflés requiem, som også det kombinerte nytt og gammelt. Duruflé tok utgangspunkt i gamle gregorianske hymner og satte disse inn i sitt eget tonespråk. Blandingen av middelalderhymner og fransk klangsensibilitet i en språkdrakt fra 1900-tallet gjør at dette verket har et sterkt meditativt preg og en særegen indre ro. Også i dette verket viste orkesteret godt samspill og subtil klangbehandling, men det var likevel Det Norske Solistkor som var verkets og hele konsertens bærende bjelker. Samklangen i Solistkoret er strålende, og de leverer så musikalske og levende tolkninger uansett hvilket repertoar de fremfører at det bare er å ta av seg hatten for disse unge sangerne og deres utmerkede dirigent Grete Pedersen. Konserten ble avsluttet med at publikum fikk synge med på ”Bred dina vida vingar.” Med trøstende toner ga musikerne i Ris kirke et glimt av lys og en kime av håp til sitt publikum, gjennom en sterk musikalsk opplevelse.