Minneverdig med mester Mørk

Konsert:
Onsdag 26/1 2011
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Eivind Gullberg Jensen
Truls Mørk, cello

R. Schumann: Symfoni nr. 1 ”Vårsymfonien”
A. Dvořák: Cellokonsert

Det er fristende å si at onsdagens konsert i Oslo Konserthus på mange måter representerte et lys i mørke. I januarmørket ble publikum først minnet om lysere tider med Robert Schumanns ”Vårsymfoni,” før en stor cellist viste at det, etter to års sykdom, igjen er lys i Mørk(e).

Det er ikke mange klassiske musikere forunt å oppleve rungende applaus og jubeltilrop fra publikum før man har spilt en eneste tone. Da Truls Mørk entret scenen, for å gi sin første konsert i Norge på over to år, var mottakelsen så hjertelig og full av glede at jeg ikke kan huske å ha opplevd maken i Oslo Konserthus. Ovasjonene varte i flere minutter før Mørk fikk stillhet nok til å stemme strengene og spenne buen. En cellokonsert av Antonin Dvořák senere var det ingen tvil: Cellomesteren er tilbake!

Truls Mørk overbeviste fra første til siste tone. Varmen i klangen, artikulasjonen, teknikken og musikaliteten i Mørks cellospill er rett og slett enestående. Publikum var begeistret og spratt entusiastiske opp av setene umiddelbart etter at siste klang hadde tonet ut. Mørk ble for øvrig overrakt Sibeliusprisen 2010 for å ha fremmet forholdet mellom norsk og finsk kultur. Han svarte med ekstranummeret ”Stille skoger,” riktig nok av den tsjekkiske komponisten Dvořák, men, som Mørk selv påpekte, med en tittel som passer like godt til finske forhold.

På dirigentpodiet i Oslo Konserthus onsdag stod internasjonalt anerkjente Eivind Gullberg Jensen. Med stor glød ledet han orkesteret gjennom Robert Schumanns lyse ”Vårsymfoni.” Orkesteret svarte godt, og selv om presisjonen ikke alltid var hundre prosent var fremføringen frisk og velklingende. Denne kvelden handlet likevel aldri om Schumann, men om Truls Mørk og Dvořáks lidenskapelige cellokonsert.

Filharmonien har spilt inn dette verket med nettopp Truls Mørk, og det hørtes at musikerne var godt kjent med både musikken og solisten. Perfekt balansert mot Mørks cello og skjerpet i alle ledd gjorde orkesteret sitt for at det ble en minneverdig festaften i Konserthuset. I cellokonserten viste også Gullberg Jensen, gjennom sin gode kjemi med solisten og dynamiske kommunikasjon med orkesteret, at hans navn bør være høyt på listen over aktuelle kandidater til den nye sjefsdirigentjobben i Oslo Filharmonien etter Saraste. Med Truls Mørk tilbake og Eivind Gullberg Jensen på full fart fremover ser fremtiden ytterst lys ut for norsk musikkliv.