Jubel for Jansen og Jensen

Konsert:
Torsdag 5/5 2011
Oslo Konserthus

Oslo Filharmonien v/ Eivind Gullberg Jensen
Janine Jansen, fiolin

D. Sjostakovitsj: Fiolinkonsert nr. 2
S. Rachmaninov: Symfoni nr. 2

Det er noe spesielt med Janine Jansen. Både teknisk og musikalsk er hun uovertruffen. Likevel er det ikke det som gjør henne unik, og som skiller henne fra mengden av dyktige fiolinister rundt om i verden. Torsdag var det med den forbløffende, og noen ganger nærmest teatralske, formidlingen av musikken, det lidenskapelige uttrykket og den sjeldent store klangvariasjonen at det nederlandske fiolinfenomenet evnet å gi publikum i Oslo Konserthus fullstendig hakeslepp.

Det var ingen publikumsfavoritt Janine hadde tatt med seg til Oslo. Dmitrij Sjostakovitsjs mørke og sjeldent fremførte andre fiolinkonsert har, kanskje ufortjent, kommet i skyggen av den langt hyppigere spilte første fiolinkonserten. Det var derfor spesielt gledelig at en av sin generasjons fremste fiolinister hadde valgt å spille nettopp dette verket. Ukjent musikk krever ofte en suveren fortolkning for å bli godt mottatt. Jansen behersket hele spekteret av uttrykk, fra det lyriske og «sjostakovitsjsk» spøkelsesaktige, til det dramatiske og ekspressive. Når musikken krevde det, gnistret hun til i opprivende rytmer, djevelske dobbeltgrep og løpske løp. Hele tiden med det intense, til tider demoniske blikket til medmusikere, dirigent og publikum. Ikke en tone ble spilt uten at det var en tanke bak.

Og orkesteret fulgte opp. Hver enkelt musiker virket opplagt, forberedt og lyttende, og Gullberg Jensens kommunikasjon med Jansen var upåklagelig. Det var likevel først i Rachmaninovs strålende andre symfoni at orkesteret virkelig fikk skinne om kapp med den varme vårsolen. Ledet av Eivind Gullberg Jensen, som kanskje leverte sin beste konsert i Oslo, spilte filharmonikerne med varme og sødme i klangen, energisk driv og den store emosjonelle ekspressiviteten denne musikken innbyr til. Gullberg Jensen formet de store linjene, og mestret både tempomessige og klanglige overganger til fulle. Publikum satte stor pris på både Jansens og Jensens prestasjoner, og belønnet solist, orkester og dirigent med begeistrede ovasjoner denne vakre maikvelden i hovedstaden.