Tekst og toner til trøst?

Konsert:
Søndag 7/11 2010
Vestre Aker Kirke, Oslo

Oslo Kammerkor v/ Håkon Daniel Nystedt
Helga Samset, forteller

C. Monteverdi: Sestina
J. Brahms: Leblos (fra Fünf Gesange, op. 104)
F. Mendelssohn Bartholdy: Jauchzet dem Herrn alle Welt (op. 69, nr. 2)
F. Poulenc: Salve Regina
M. Reger: O Tod (op. 110, nr. 3)
Myllarguten/E. Grieg: Myllargutens bruremarsj (Slåtter op. 72, nr. 8, korarr.)

Diverse tekstutsnitt fra Bibelen

Allehelgensdag er for mange årets mørkeste dag. Det er dagen for ettertanke, sorg og ikke minst trøst. Mange finner trøst i musikken, og det har blitt svært populært å arrangere kirkekonserter nettopp denne helgen. Søndag kveld hadde Oslo Kammerkor invitert til allehelgenskonsert i Vestre Aker kirke. Etter å ha vandret den mørke veien opp til kirken, kun ledsaget av gravlyktenes svake skimmer, trådte publikum inn i varmen og lyset for å oppleve toner og tekst til trøst på denne sorgens dag. Temaet for konserten var ”Mennesket og Gud” og mellom korets innslag fremførte Helga Samset tekster fra Bibelen. Men det var ikke tekster til trøst. Tema for første tekstavsnitt var utvisningen av Adam og Eva fra hagen, andre tekst handlet om Job, hvis tro blir satt på uutholdelige prøvelser av Gud, og i tredje tekst, fra Forkynneren, var hovedfrasen ”Alt er tomhet.” Tekstene er interessante, men egnet seg svært dårlig på en allehelgenskonsert. Er det noe et sørgende menneske IKKE trenger er det en tordnende Gud og håpløshetens manifest. Tvert i mot. De trenger nådens Gud og trøstende ord. Riktignok bar de to siste tekstene, fra Johannesevangeliet og Johannes Åpenbaring, bud om lys og frelse, men likevel vil jeg hevde at valget av tekster var merkelig til formålet. Når tekstutdragene i tillegg var i overkant lange, og fremføringen noe teatralsk og affektert, så frembrakte denne delen av konserten mer irritasjon enn trøst og ro.

Hva så med koret? Jo, de gjorde derimot sine saker meget bra. Høydepunktet var, foruten en vakker fremføring av Poulencs ”Salve Regina,” avslutningsnummeret, ”Myllargutens bruremarsj,” en bearbeidelse for kor av den åttende av Griegs Slåtter op. 72. Det er tydelig at koret er i sitt ess i folketonepreget materiale. Også i avslutningen av Max Regers mektige ”O Tod, wie bist du bitter” presterte koret sin fineste klangbehandling. Det mest imponerende var kanskje likevel nyansene i dynamikken og det, til enhver tid, velbalanserte lydbildet dirigent Håkon Daniel Nystedt og koristene evnet å skape. Jevnt over var nivået svært høyt gjennom hele konserten, selv om det var enkelte usikre partier i Monteverdis krevende ”Sestina” og Mendelssohns ”Jauchzet dem Herrn alle Welt.” Til slutt må jeg likevel komme med en oppfordring til neste konsert: Trykk sangtekstene i programmet! Uten å høre og/eller forstå teksten går publikum glipp av noe vesentlig på en korkonsert. Dette bidro også til at forholdet mellom de fremførte bibelavsnittene og den klingende musikken ikke var så lett å oppfatte. Selv om teksten verken i lest eller sunget form fremstod som meningsfull eller trøstende denne allehelgensdagen var den klingende musikken både velegnet og godt fremført.