Keiserkvartett i kongekapell

Konsert:
Mandag 17/8 2009
Slottskapellet, Det Kongelige Slott, Oslo

Aviv String Quartet

J. Haydn: Strykekvartett op. 76 nr. 3 ”Keiserkvartetten”
D. Sjostakovitsj: Strykekvartett nr. 3 op. 73
F. Schubert: Strykekvartett i d-moll D810 ”Der Tod und das Mädchen”

Aviv String Quartet stod for en prestasjon helt utenom det vanlige under sin konsert i Slottskapellet. Den israelske strykekvartetten klarte å snu et rufsete førsteinntrykk til et suverent helhetsinntrykk gjennom å spille seg opp i løpet av konserten. Men det begynte ikke helt patent da førstesatsen i Joseph Haydns (1732-1809) berømte Keiserkvartett ble tung, seig, ubalansert og med altfor lange linjer, i tillegg til enkelte intonasjonsproblemer i fiolinene. Kanskje var det nerver. Det skulle i alle fall bli betydelig bedre allerede i andresatsen. Også her spilte israelerne med lange, romantiske linjer, men dette stod godt til den majestetiske keiserhymnen, som senere har vært brukt som Tysklands nasjonalsang. Melodien med ulike variasjoner ble akkurat så vektig som seg hør og bør for en keiserlig hymne. De to siste satsene var bedre enn første, både teknisk og musikalsk, men det manglet likevel det lille ekstra. Særlig kunne undertegnede ønske seg noe større klanglig variasjon i førstefiolin. Klangen virket kald og presset, særlig i enkelte av de høyeste partiene på e-strengen.

Det som var kaldt og presset i Haydn ble imidlertid ekspressivitet og briljans i Dmitrij Sjostakovitsj (1906-1975) tredje strykekvartett. Her imponerte Aviv-kvartetten fra første stund, og serverte noen uforglemmelige musikalske øyeblikk. Denne Sjostakovitsjkvartetten har mye til felles med symfoniene nr. 8, 9 og 10 fra omtrent samme tid. Rytmisk driv, kraftige og skjeve aksenter, humor, sarkasme og stadig overraskende melodiske vendinger preger musikken. Alt dette formidlet Aviv String Quartet på en utmerket måte. I de rytmiske partiene formelig gnistret det av musikerne, og de humoristiske overraskelsene ble servert med et overbevisende samspill. Humoren følges likevel alltid av alvor i Sjostakovitsj musikk, og kvartetten spilte med akkurat den dødsnerven musikken krever. De opprinnelige titlene komponisten ga satsene, men som han senere trakk tilbake, vitner om at kvartetten handler om krig. Det var unektelig et sterkt øyeblikk da en israelsk strykekvartett fremførte den gripende fjerdesatsen ”til minne om krigens ofre” med en stillhet, inderlighet og følelse så sterk at den også smittet over på publikum der de fulgte den sorgtunge, stille musikken og de alvorlige israelske annsiktsuttrykkene fra benkeradene. Symbolikken ble komplett med sistesatsens avslutning der fiolinen stiller ”det evige spørsmålet: Hvorfor?”

Etter den imponerende Sjostakovitsjtolkningen vartet Aviv String Quartet opp med en fantastisk fremføring av Franz Schuberts (1797-1828) strykekvartett i d-moll som har fått navnet ”Der Tod und das Mädchen” fordi Schubert i andresatsen bruker musikalsk materiale fra en lied med samme navn. De tre kvinnene i Aviv String Quartet var imidlertid langtfra døde. Tvert i mot serverte de et spill levende samspill av ypperste kvalitet, og med en Sergej Ostrovskij på førstefiolin som løftet seg fra en noe usikker innsats i Haydn til å lede hele ensemblet med energi, musikalitet og teknisk overskudd ble formidlingen av Schubertkvartetten forrykende. Etter den noe lunkne applausen for Keiserkvartetten fikk Avivkvartetten fullt fortjente stående ovasjoner for tolkningene av Schubert og Sjostakovitsj. Med en slik majestetisk avslutning kan man vel ikke si annet enn at konserten ble helt konge!