Lysende kammermusikk i kulturkirken

Konsert:
Tirsdag 18/8 2009
Jakob Kirke, Oslo

Jens Harald Bratlie, piano
David Bratlie, elektronisk lyd
Marianne Thallaug Wedset, lysdesign

”Og lyset skinner i mørket - en uavbrutt lydlig og visuell reise fra mørke til lys.”

Klassisk musikk kritiseres ofte for sin fastlåsthet m.h.t. konsertlokale og den sceniske formidlingen. Konserten i Kulturkirken Jakob tirsdag var i så måte et lys i enden av tunnelen. Gjennom fargesprakende verker av Bibalo, Liszt og Messiaen, Marianne Thallaug Wedsets belysende lyssetting og David Bratlies elektroniske broer mellom verkene utfordret kunstnerne den vante konsertsituasjonen. Forsøket var svært vellykket, og et lysende prov på at den klassiske musikken med hell kan eksperimentere mer med konserten som institusjon.

Det begynte i stummende mørke i Jakob kirke. Det var så vidt man ante konturene av flygelet på scenen og av Jens Harald Bratlie som satte seg ned ved det. Første anslag i den norsk-italienske komponisten Antonio Bibalos(1922-2008) ”La Notte” ga impulsen til en svak, rød belysning før en enkel lysstripe falt ned på tangentene. Den rettet oppmerksomheten mot pianistens hender og musikken som fylte kirkerommet. Bibalos natt var svært sammensatt, og med brå skifter mellom tette clusterklanger i intense rytmer og lyriske partier kunne musikken virke fragmentarisk. Samtidig fanget den nattens mangesidige karakter. Natten er mørkets og ondskapens tid, men også tiden for stjernehimmel, svermeri og vandring i måneskinnet.

Inn i måneskinnet vandret publikum med Franz Liszt(1811-1886). Etter David Bratlies elektroniske intermezzo ble vi tatt med på en musikalsk reise gjennom ”Vallée d’Obermann” fra samlingen ”Pilgrimsår.” I det magiske blå månelyset kunne man ikke la være å bli imponert over J.H. Bratlies traktering av tangentene. Han fremførte den krevende satsen briljant. Siste tone, etter siste virtuose løp, gled over i et nytt elektronisk mellomspill der vi kunne høre reminisenser av Liszt sammenblandet med en moderne lydvev. Verket, som D. Bratlie har kalt ”Vers la Lumière,” fungerte utmerket som bindeledd, og effekten ble ytterligere forsterket gjennom forandringene i belysningen.

Fra komplett mørke var kirken i ferd med å bli gradvis opplyst i et fargerikt lys da J.H. Bratlie fremførte utdrag fra Olivier Messiaens(1908-1992) ”Vingt Regards sur l’Enfant Jesus.” Som belysningen er også Messiaens musikken full av farger. Klangene er ofte like tette som hos Bibalo, og melodiske partier presenteres i dissonerende intervaller, men klangfargene er rikere hos franskmannen. Vandringen fra mørke til lys ble avsluttet med den første av 20 betraktninger over Jesusbarnet, den meditative og vakre ”Guds betraktning,” over det aller største lyset, livets mirakel, barnet. Da siste klang fadet ut hadde nok mange av de fremmøtte på konserten i kulturkirken blitt fylt av lys der de vandret ut i Oslos nattemørke.