Halleluja!

Konsert (Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival):
Lørdag 13/3 2010
Trefoldighetskirken, Oslo

London Handel Orchestra v/Laurence Cummings
London Handel Singers
Katherine Manley, sopran
Tim Mead, kontratenor
Nicholas Watts, tenor
Njål Sparbo, bass

G.F. Händel: Messias

Hvis programmet på åpningskonserten av årets kirkemusikkfestival ikke inneholdt de helt store publikumsfavorittene, så kan man definitivt ikke si det samme om jubileumskonserten i Trefoldighetskirken lørdag. Händels Messias er et av de aller mest fremførte, berømte og høyest elskede kirkemusikalske verker overhodet. Og hva passer vel bedre for en kirkemusikkfestival enn å feire 10-årsjubileet med det verdenskjente Hallelujakoret? Overstrømmende glede, dramatikk, gripende sorg, ettertanke og jublende hallelujarop. Messias inneholder det meste, og Händels deskriptive, ordmalende og umiddelbart tiltalende musikk har blitt umåtelig populær verden over. Til tross for at det er fremført utallige ganger også her hjemme tåler det, skal vi tro fremmøtet i den fullsatte Trefoldighetskirken, mange flere også i fremtiden. Særlig når utøverne er av så ypperlig kvalitet som i går.

London Handel Orchestra og Singers regnes for å være blant verdens aller fremste Händel-tolkere, og det viste de til gangs på denne konserten. Orkesteret hadde et driv jeg ikke har hørt maken til i dette verket og dirigent Laurence Cummings formelig boblet over av energi på podiet. Han dro ut det aller beste av sine suverene musikere og turte å velge særdeles friske og ukonvensjonelle tempi og fraseringer. Det fungerte aldeles strålende, kanskje med unntak av det avsindig høye tempoet i den pastorale sinfoniaen, som etter min mening mistet noe av sin pastoralitet og ro. Dette blir imidlertid for en detalj å regne når helheten var så til de grader velkomponert og velbalansert. Orkester og dirigent imponerte stort, men likevel er det ikke til å komme fra at Messias først og fremst er sangernes verk, og solistkvartetten var usedvanlig sterk denne kvelden. Spesielt vil jeg trekke frem kontratenor Tim Mead, som for øvrig spilte Ottone i Den Norske Operas oppsetning av ”Poppeas kroning” i høst. Hans klang, ornamentikk, letthet og frasering var så god at jeg nærmest ble sittende å måpe, og fremføringen av arien ”He was despised and rejected of men” var et av konsertens absolutte høydepunkter. Også de andre solistene leverte strålende prestasjoner. Njål Sparbos dramatiske bassoloer var svært levende og energisk fremført, og man kunne nærmest merke grunnen riste da han sang ”and I will shake the heavens and the earth” i sitt første resitativ.

Høydepunktene stod i kø denne kvelden og mange av dem stod koret for. Den fenomenale fraseringen, fyldige klangen og tydelige diksjonen gjorde at linjespillet i Händels rike vokalpolyfoni kom til sin fulle rett. ”For unto us a child is born,” ”All we, like sheep, have gone astray,” ”Hallelujah!” og det avsluttende ”Amen” var kort og godt wonderful! Jeg storkoste meg gjennom hele denne konserten og vil til slutt bare utbryte et Halleluja for Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival. Gratulerer med 10-årsjubileet! Måtte det fortsette slik i mange år fremover.