Pilegrimsvandring med Marcel Pérès

Konsert (Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival):
Søndag 7/3 2010
Gamle Aker Kirke, Oslo

Ensemble Organum v/Marcel Pérès

Spansk middelaldermusikk fra 1100-tallet knyttet til feiringen av St. Jakob i Santiago de Compostela

Summingen fra publikum stilner. Gamle Aker Kirke er fyllt til randen av et forventningsfullt publikum som venter spent på hva de skal oppleve. Så lyder en kraftfull mannsstemme fra en av middelalderkirkens aller mørkeste kroker. Vi ser ingen. Men vi hører sangen. En dyp stemme holder et orgelpunkt, og over klinger melodien. Plutselig får vi et glimt av dem. Sangerne. Kledd i hvite kapper kommer de vandrende mot oss og blant oss før de forsvinner langt bak i kirken. Vi har akkurat blitt med på en lang vandring som tar oss med til en annen tid og et annet sted. Tiden er 1100-tallet. Stedet er Santiago de Compostela i Spania.

Den som leder oss på vandringen er den franske musikkviteren, komponisten, dirigenten og sangeren Marcel Pérès. Sammen med sine medsangere i Ensemble Organum leder de oss på musikalske stier de færreste av oss kjenner fra før. Pérès og hans menn har studert kartet nøye og kjenner terrenget som sine egne kappelommer. Ikke bare har de satt seg så til de grader inn i manuskriptet Codex Calixtinus. De har sogar oppholdt seg i Santiago en lengre periode for å få en dypere forståelse for denne musikalske arven. For dem er det kjent, for oss er det ukjent og uvant. Melismene er lange og krokete som endeløse vandringsstier i ulent terreng og de usedvanlig snirklete ornamentene bærer preg av østlig, arabiskklingende påvirkning. Likheten mellom denne katolske 1100-tallsmusikken og muslimsk minaretsang er i mange tilfeller slående og ganske forbløffende. Vi er langt hjemmefra. Det er det ingen tvil om. Forbløffende er også noen av de krasse samklangene i denne tidlige flerstemte musikken. Ingen reagerer når dissonansene svinges innom på den krokete vandringen mot målet, som nesten alltid er en unison klang. Når sluttonen i ”Hymnus” derimot er en rivende sekundklang får det en til å spisse ørene og heve øyenbrynene et par centimeter. Åpner vi øynene kan vi se noe helt nytt i et eldgammelt landskap. Marcel Pérès har fått øynene opp for denne utrolig rike musikken, og gjennom kunnskapsrik fremføring åpner han også våre øyne og ører, slik at vi får med oss alt det nye og spennende langs denne musikalske pilegrimsleden.

Vi er alle pilegrimer. Vi søker ulike mål. Veien fram kan være lang og kronglete, men alle når vi målet til slutt. Livets vei er lang og innholdsrik, men likevel så altfor kort for krig og fiendskap. Vi møtes til slutt. Ikke i enden, men på midten. I et foredrag før gårsdagens konsert snakket biskop Finn Wagle om forsoning. Forsoning må være veien å gå. Kanskje kan den musikalske forsoningen mellom arabisk og kristen kultur på 1100-tallet fremført så ypperlig av Marcel Pérès og Ensemble Organum i Gamle Aker Kirke være et symbol på håp. Et håp om forsoning og et håp om fred. Denne musikalske pilegrimsferden er over, men musikken lever videre og leder oss til stadig nye opplevelser på ukjente stier i nye lanskap.